Forfatterskolens utgitte elever
Mange av Forfatterskolens elever har etter hvert fått gitt ut bøkene sine, og flere er på vei. Vi har fulgt elevene underveis, mange helt fra starten. Det gjør oss superstolte, og understreker slagordet til rektor: "Kan jeg, kan du". På disse sidene kan du bli litt bedre kjent med noen av forfatterne – og kikke på bøkene deres. Er du den neste som blir utgitt?
Klikk på bøkene for å komme til forlagssiden med bokkjøp.
Indieforfatter Eli Aga er aktuell med en spenningsroman med et historisk bakteppe.
Moskva, august 1991. Sovjetunionen er i ferd med å falle fra hverandre. Mens kuppet mot president Gorbatsjov utspiller seg, må kunstneren Liva risikere livet for å redde familien fra en felle som hun selv har vært med på å legge ut for dem.
Fiksjon med utgangspunkt i egne opplevelser
Kultur, historie og formidling er ikke nytt for Eli Aga, som er utdannet filolog. Det ble likevel egne opplevelser som ble utløsende for skrivingen.
- Jeg bodde tre år i Moskva mellom 1991 og 1994, og to uker etter at vi kom, skjedde kuppet mot Gorbatsjov. Da kjørte vår lille familie inn mot Moskva sentrum sammen med tanksene.
Elis mann jobbet i et oljeselskap, og i det de flyttet til Sovjetunionen, falt den sammen. Det var en urolig tid i Russland, med sterke opplevelser og en aktiv mafiavirksomhet.
- I etterkant følte jeg veldig for å skrive om det, jeg hadde et behov for å formidle det jeg hadde sett og opplevd.
Eli begynte på ‘Det russiske egget’ for 15 år siden. Da hadde den en annen form; en skildring av eget liv og en viktig epoke i historien. Først senere fikk historien en skjønnlitterær drakt:
- En journalist jeg kjenner fortalte meg at det burde bli en spenningsroman isteden, at jeg burde fjerne det som var mitt, og skape fiksjon.
Det historiske måtte likevel få mye plass.
- Alle de historiske detaljene er riktige, det er viktig for meg, jeg jukser ikke med historien.
Utdrag fra boken:
Mannen åpnet lokket til den svarte fløyelsesken. Liva stivnet da hun så gjenstanden som lå på en gulnet, drapert silkeseng. Den skinte av blå emalje, gull, og noe som måtte være edle steiner, og liknet et Fabergé påskeegg.
«Hva vil du ha for det da?», spurte hun, og visste med det samme at hun hadde gjort en tabbe.
Å lære seg håndverket
Researchprosessen var ikke krevende for Eli, som ved hjelp av studier og årene i Russland, alt hadde materialet klart. Utfordringen ble å finne formen. Forfatterskolen har vært en viktig del av prosessen for Eli.
- Jeg visste ikke hvordan jeg skulle skrive en roman eller en spenningsroman. Jeg begynte med romankurset, jeg måtte lære meg de mest elementære tingene. Og det hadde jeg god nytte av. Uten dere hadde jeg ikke klart det!
Hun kontaktet forlag og fikk gode tilbakemeldinger, men var likevel ikke i mål. Krimkurset ble neste steg på veien.
- Jeg har søkt kunnskap flere steder, men den viktigste har jeg fått hos dere. Akkurat de spesielle tingene som går på å skrive krim og spenning, spenningsoppbygging osv. har vært viktig. I begynnelsen fikk jeg mye tilbakemelding på at ting ikke hang helt sammen, det å få alt fra begynnelse til slutt til å henge sammen i en helhet har vært en utfordring. Det å lære ting som show, don’t tell har også vært viktig. Det tok en stund før jeg knakk den koden.
Viktig med motstand
- Refusjon har gjort teksten bedre hver gang, påpeker Eli.
Før hun gikk på Forfatterskolen fikk hun blank refusjon, som selvsagt kan være demotiverende.
- Man blir lei seg, teksten kommer jo fra deg selv, og du kan føle du blir slaktet som person.
Det siste avslaget fra Cappelen Damm var tungt; - Da hadde jeg jo kommet så langt, og fått gode tilbakemeldinger på alt som burde på plass.
Men Eli har også følt seg heldig i møte med forlag; - Jeg har fått flere konsulentuttalelser, og alle uttalelser, betalt og ikke, har gjort boken mye bedre. Tilbakemelding har fått meg til å tenke i andre baner, og det har gitt ny inspirasjon.
Eli prioriterte skrivingen, og sakte men sikkert nærmet mållinjen seg
Boken skal ut!
Etter å ha gått og tenkt og søkt tilbakemelding på flere kanter, følte Eli seg klar.
- På et tidspunkt kjente jeg at boken var så bra som jeg kan få den, jeg hadde gjort så mange endringer de siste to årene, og jobbet nærmest fulltid fordi jeg er pensjonist, så jeg følte at nå, nå er den så god den kan bli, jeg vil ikke høre snakk om at den ikke skal ut!
Da skolen tilbød selvpublisering via et samarbeid med Giutbok, åpnet det seg en dør: - Da slo jeg til!
Opplevelsen var god, og som tidligere selvstendig næringsdrivende, hadde Eli det som trengtes til å mestre den nye forfattertilværelsen.
- Jeg drar rundt til bokhandler og biblioteker, og jeg har laget et kurs om russisk historie, sett gjennom billedkunsten; et foredrag jeg holder på biblioteker, og på Norli bokhandel.
Man må være ‘på’, mener Eli. - Også må du ikke være redd for å by på deg selv!
Hun har klare tips til andre som ønsker å gi ut selv: - Man skal ikke hoppe ut i selvutgivelse for tidlig. Det må være veldig godt gjennomarbeidet, ellers kan man angre.
Og det er ikke alltid like lett å vurdere egen tekst.
- Før var jeg sikker på at det var bra, dette kan utgis, tenkte jeg. Men jeg er veldig glad for alle rundene jeg har hatt med tilbakemeldinger, og at jeg har jobbet så nøye med språk og innhold; da kan du med stolthet presentere produktet.
Og det merker man, mener Eli, når boka er gitt ut, og har et eget liv.
- Når jeg kommer til et bibliotek eller en bokhandel og leverer ut leseeksemplar, så har jeg en selvsikkerhet, og det tror jeg de merker.
Det krever mye arbeid å gi ut selv.
- Men det er kjekt arbeid, påpeker Eli. – Jeg er blitt godt mottatt, jeg hadde ikke forventet at bokhandlene og bibliotekene skulle være så positive til en selvutgitt bok, jeg er forbauset over hvor mye vennlighet og nysgjerrighet jeg har blitt møtt med!
Det er også store variasjoner hos selvpubliseringsleverandører, forteller Eli, og man bør undersøke disse forskjellene.
- Hos Giutbok ble boka registrert i Sentraldistribusjonen. Siden den ligger der, er det mye enklere for bokhandlere å ta inn boka, mange har bestilt den når jeg har besøkt dem. En stor fordel!Kun starten
En styrke ved selvpublisering er at man kommer tett på leserne sine.
– Flere av dem skriver til meg, forteller Eli. - Ord som ‘velskrevet’, ‘lettlest’ og ‘spennende’ går igjen, og leserne er både voksne og unge.
Nå er karrieren er i gang, og neste bok er allerede påbegynt: - Jeg har en idé til en ny historisk spenningsroman, den skal foregå i Norge på 1870-tallet. Et mord skjedde rundt denne tiden, og det mordet skal jeg spinne videre på. At dødsfallet var et mord, ble klart først nylig.
‘Det russiske egget’ finner du i flere fysiske bokhandlere, og på alle nettbokhandlere.
Forfatterskolen gratulerer Eli med utgivelsen – og vi gleder oss allerede til neste bok!
.png)
Indieforfatter Eli Aga er aktuell med en spenningsroman med et historisk bakteppe.
Moskva, august 1991. Sovjetunionen er i ferd med å falle fra hverandre. Mens kuppet mot president Gorbatsjov utspiller seg, må kunstneren Liva risikere livet for å redde familien fra en felle som hun selv har vært med på å legge ut for dem.
Fiksjon med utgangspunkt i egne opplevelser
Kultur, historie og formidling er ikke nytt for Eli Aga, som er utdannet filolog. Det ble likevel egne opplevelser som ble utløsende for skrivingen.
- Jeg bodde tre år i Moskva mellom 1991 og 1994, og to uker etter at vi kom, skjedde kuppet mot Gorbatsjov. Da kjørte vår lille familie inn mot Moskva sentrum sammen med tanksene.
Elis mann jobbet i et oljeselskap, og i det de flyttet til Sovjetunionen, falt den sammen. Det var en urolig tid i Russland, med sterke opplevelser og en aktiv mafiavirksomhet.
- I etterkant følte jeg veldig for å skrive om det, jeg hadde et behov for å formidle det jeg hadde sett og opplevd.
Eli begynte på ‘Det russiske egget’ for 15 år siden. Da hadde den en annen form; en skildring av eget liv og en viktig epoke i historien. Først senere fikk historien en skjønnlitterær drakt:
- En journalist jeg kjenner fortalte meg at det burde bli en spenningsroman isteden, at jeg burde fjerne det som var mitt, og skape fiksjon.
Det historiske måtte likevel få mye plass.
- Alle de historiske detaljene er riktige, det er viktig for meg, jeg jukser ikke med historien.
Utdrag fra boken:
Mannen åpnet lokket til den svarte fløyelsesken. Liva stivnet da hun så gjenstanden som lå på en gulnet, drapert silkeseng. Den skinte av blå emalje, gull, og noe som måtte være edle steiner, og liknet et Fabergé påskeegg.
«Hva vil du ha for det da?», spurte hun, og visste med det samme at hun hadde gjort en tabbe.
Å lære seg håndverket
Researchprosessen var ikke krevende for Eli, som ved hjelp av studier og årene i Russland, alt hadde materialet klart. Utfordringen ble å finne formen. Forfatterskolen har vært en viktig del av prosessen for Eli.
- Jeg visste ikke hvordan jeg skulle skrive en roman eller en spenningsroman. Jeg begynte med romankurset, jeg måtte lære meg de mest elementære tingene. Og det hadde jeg god nytte av. Uten dere hadde jeg ikke klart det!
Hun kontaktet forlag og fikk gode tilbakemeldinger, men var likevel ikke i mål. Krimkurset ble neste steg på veien.
- Jeg har søkt kunnskap flere steder, men den viktigste har jeg fått hos dere. Akkurat de spesielle tingene som går på å skrive krim og spenning, spenningsoppbygging osv. har vært viktig. I begynnelsen fikk jeg mye tilbakemelding på at ting ikke hang helt sammen, det å få alt fra begynnelse til slutt til å henge sammen i en helhet har vært en utfordring. Det å lære ting som show, don’t tell har også vært viktig. Det tok en stund før jeg knakk den koden.
Viktig med motstand
- Refusjon har gjort teksten bedre hver gang, påpeker Eli.
Før hun gikk på Forfatterskolen fikk hun blank refusjon, som selvsagt kan være demotiverende.
- Man blir lei seg, teksten kommer jo fra deg selv, og du kan føle du blir slaktet som person.
Det siste avslaget fra Cappelen Damm var tungt; - Da hadde jeg jo kommet så langt, og fått gode tilbakemeldinger på alt som burde på plass.
Men Eli har også følt seg heldig i møte med forlag; - Jeg har fått flere konsulentuttalelser, og alle uttalelser, betalt og ikke, har gjort boken mye bedre. Tilbakemelding har fått meg til å tenke i andre baner, og det har gitt ny inspirasjon.
Eli prioriterte skrivingen, og sakte men sikkert nærmet mållinjen seg
Boken skal ut!
Etter å ha gått og tenkt og søkt tilbakemelding på flere kanter, følte Eli seg klar.
- På et tidspunkt kjente jeg at boken var så bra som jeg kan få den, jeg hadde gjort så mange endringer de siste to årene, og jobbet nærmest fulltid fordi jeg er pensjonist, så jeg følte at nå, nå er den så god den kan bli, jeg vil ikke høre snakk om at den ikke skal ut!
Da skolen tilbød selvpublisering via et samarbeid med Giutbok, åpnet det seg en dør: - Da slo jeg til!
Opplevelsen var god, og som tidligere selvstendig næringsdrivende, hadde Eli det som trengtes til å mestre den nye forfattertilværelsen.
- Jeg drar rundt til bokhandler og biblioteker, og jeg har laget et kurs om russisk historie, sett gjennom billedkunsten; et foredrag jeg holder på biblioteker, og på Norli bokhandel.
Man må være ‘på’, mener Eli. - Også må du ikke være redd for å by på deg selv!
Hun har klare tips til andre som ønsker å gi ut selv: - Man skal ikke hoppe ut i selvutgivelse for tidlig. Det må være veldig godt gjennomarbeidet, ellers kan man angre.
Og det er ikke alltid like lett å vurdere egen tekst.
- Før var jeg sikker på at det var bra, dette kan utgis, tenkte jeg. Men jeg er veldig glad for alle rundene jeg har hatt med tilbakemeldinger, og at jeg har jobbet så nøye med språk og innhold; da kan du med stolthet presentere produktet.
Og det merker man, mener Eli, når boka er gitt ut, og har et eget liv.
- Når jeg kommer til et bibliotek eller en bokhandel og leverer ut leseeksemplar, så har jeg en selvsikkerhet, og det tror jeg de merker.
Det krever mye arbeid å gi ut selv.
- Men det er kjekt arbeid, påpeker Eli. – Jeg er blitt godt mottatt, jeg hadde ikke forventet at bokhandlene og bibliotekene skulle være så positive til en selvutgitt bok, jeg er forbauset over hvor mye vennlighet og nysgjerrighet jeg har blitt møtt med!
Det er også store variasjoner hos selvpubliseringsleverandører, forteller Eli, og man bør undersøke disse forskjellene.
- Hos Giutbok ble boka registrert i Sentraldistribusjonen. Siden den ligger der, er det mye enklere for bokhandlere å ta inn boka, mange har bestilt den når jeg har besøkt dem. En stor fordel!Kun starten
En styrke ved selvpublisering er at man kommer tett på leserne sine.
– Flere av dem skriver til meg, forteller Eli. - Ord som ‘velskrevet’, ‘lettlest’ og ‘spennende’ går igjen, og leserne er både voksne og unge.
Nå er karrieren er i gang, og neste bok er allerede påbegynt: - Jeg har en idé til en ny historisk spenningsroman, den skal foregå i Norge på 1870-tallet. Et mord skjedde rundt denne tiden, og det mordet skal jeg spinne videre på. At dødsfallet var et mord, ble klart først nylig.
‘Det russiske egget’ finner du i flere fysiske bokhandlere, og på alle nettbokhandlere.
Forfatterskolen gratulerer Eli med utgivelsen – og vi gleder oss allerede til neste bok!
Forfatter Ole Skytterholm er aktuell med diktsamlingen ‘Ein song for Alan Kurdi’ (Lyrikkforlaget, 2023).
En igangsettende opplevelse
– Livet er fullt av tilfeldigheter, utbryter Ole.
Det var først som pensjonist, at han virkelig fikk skrevet. Han har lenge hatt tekster liggende i skrivebordsskuffen, som man sier. Men med flere hektiske lederstillinger, strakk ikke tiden til.
– Jeg har puslet litt med tekst, og i ungdommen trodde jeg at jeg skulle bli forfatter, det er det vel mange som tror, ler Ole.
Men så ble det ikke slik. Han fikk høye stillinger, mye ansvar, og jobbene var spennende.
Skrivingen ble lagt til side, frem til møtet med flyktningkrisen. Som frivillig i en gresk flyktningleir, ser Ole katastrofen på nært hold. Menneskene han møter setter i gang en kreativ prosess.
– Det var grusomme tilstander i leirene, ikke minst for barna. Noen kom med fjerne slektninger, eller fremmede, noen kom alene. Det var vel dette som ble utløsende for skrivingen.
Et bredt dikterlandskap
Den røde tråden i samlingen er klar. - Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og diktene tar opp tema som miljø, rasisme og menneskerettigheter.
I diktene møter vi på flere nyere hendelser som sier noe om samfunnets tilstand. De fleste kjenner navnet Alan Kurdi, og husker bildet av 3-åringen som druknet på flukt over havet. Denne sterke hendelsen, og flere andre, har inspirert diktene.
– Jeg vil nå ut med noen politiske holdninger.
Kultursektoren har det ansvaret, mener Ole. – Jeg synes forfatterne bør skrive om samfunnet vårt. Vi har et ansvar. Med samlingen ønsker jeg å påvirke leseren, så et samfunnsengasjement smitter over, det hadde vært fint.
Men det er også et stort spenn i diktene, påpeker Ole. I samlingen finner man også dikt som tar for seg hyggeligere temaer: –Jeg håper leseren også kan trekke litt på smilebåndet.
God mottagelse og musikalsk samarbeid
‘Ein song for Alan Kurdi’ har allerede høstet gode tilbakemeldinger, blant annet fra Tom Egeland, som sier om boken; ‘Dikt som vil gripe deg – og vekke undring og ettertanke’. Kritiker Anne Schäff er også begeistret for samlingen; ‘Forfatteren skriver vart om de vergeløse. Med humor og krass refs røsker han opp i sin generasjons synder og unnfallenhet i en diktsamling som spenner vidt.’
Oles dikt har allerede bevegd seg ut i andre kunstarter.
– Verkene er ikke publisert ennå, men det er blitt skrevet musikk av profesjonelle musikere og komponister.
Ett av diktene er alt arrangert for kor med full besetning. At musikere vil jobbe med diktene, er ikke så rart. Ole bruker musikk aktivt i skrivingen. - Når jeg skriver tenker jeg ofte på diktene som sanger. De skal ha god rytme, og det har nok bidratt til at de som skriver musikk har blitt begeistret for diktene.
Viktig med en motivator
Å skrive er hardt arbeid, det er Ole klar på.
– Før jeg sendte noe til forlaget, påspanderte jeg meg både skrivekurs og manusvurderinger.
Koblingen til skolen har vært viktig for Ole. - Det er ensomt å skrive. Da er det viktig med slike overskuddsmennesker som Kristine. Jeg er en stor tilhenger av henne, hun er en svært inspirerende pedagog. Ikke bare har hun skrevet mye selv, men hun gir gode ‘push’.
Til aspirerende forfattere, presenterer han et viktig perspektiv: – Å skrive, om du blir utgitt eller ikke, kan være god terapi, der kan du få gitt uttrykk for følelsene dine, og tankene dine rundt livet, for dine nærmeste og for deg selv.
Det kan være fint i seg selv, mener Ole: – Uansett hvor flink du er, kan det være fint bare å sende et dikt til en annen, eller en sang. Man kan vise omtanke og kjærlighet ved å sende fra seg noen ord.
Godt å bidra
Ole vil gjerne bidra til det viktige arbeidet han så i Hellas. Forfatterens bokinntekter går derfor til organisasjonen ‘Dråpen i havet’.
– Når du har vært der og opplever dette, du kommer fra den norske bobla, på en måte utenfor verden, og du ser hvor tøft livet kan være for andre; da er det med lett hjerte du støtter disse folkene.
Boken kan kjøpes hos alle nettbokhandlere, Lyrikkforlaget, Nynorsk Kultursentrum og i en rekke bokhandler.
Forfatterskolen gratulerer Ole med debuten!
Utdrag dikt:
Ikkje tilgjev, Alan Kurdi
at vi ikkje var ein bror
lat oss drøyme draumen saman
om ei trygg og kriglaus jord
om ein båt som sjølv i stormen
reddar deg og far og mor
(fra diktet «Ein song for Alan Kurdi»)
Når vi er saman
Når vi er saman
har vi alltid
så mykje
å snakke om
men aller best
har vi det
når vi kan
teie saman
det har vi snakka
mykje om
Forfatter Ole Skytterholm er aktuell med diktsamlingen ‘Ein song for Alan Kurdi’ (Lyrikkforlaget, 2023).
En igangsettende opplevelse
– Livet er fullt av tilfeldigheter, utbryter Ole.
Det var først som pensjonist, at han virkelig fikk skrevet. Han har lenge hatt tekster liggende i skrivebordsskuffen, som man sier. Men med flere hektiske lederstillinger, strakk ikke tiden til.
– Jeg har puslet litt med tekst, og i ungdommen trodde jeg at jeg skulle bli forfatter, det er det vel mange som tror, ler Ole.
Men så ble det ikke slik. Han fikk høye stillinger, mye ansvar, og jobbene var spennende.
Skrivingen ble lagt til side, frem til møtet med flyktningkrisen. Som frivillig i en gresk flyktningleir, ser Ole katastrofen på nært hold. Menneskene han møter setter i gang en kreativ prosess.
– Det var grusomme tilstander i leirene, ikke minst for barna. Noen kom med fjerne slektninger, eller fremmede, noen kom alene. Det var vel dette som ble utløsende for skrivingen.
Et bredt dikterlandskap
Den røde tråden i samlingen er klar. - Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og diktene tar opp tema som miljø, rasisme og menneskerettigheter.
I diktene møter vi på flere nyere hendelser som sier noe om samfunnets tilstand. De fleste kjenner navnet Alan Kurdi, og husker bildet av 3-åringen som druknet på flukt over havet. Denne sterke hendelsen, og flere andre, har inspirert diktene.
– Jeg vil nå ut med noen politiske holdninger.
Kultursektoren har det ansvaret, mener Ole. – Jeg synes forfatterne bør skrive om samfunnet vårt. Vi har et ansvar. Med samlingen ønsker jeg å påvirke leseren, så et samfunnsengasjement smitter over, det hadde vært fint.
Men det er også et stort spenn i diktene, påpeker Ole. I samlingen finner man også dikt som tar for seg hyggeligere temaer: –Jeg håper leseren også kan trekke litt på smilebåndet.
God mottagelse og musikalsk samarbeid
‘Ein song for Alan Kurdi’ har allerede høstet gode tilbakemeldinger, blant annet fra Tom Egeland, som sier om boken; ‘Dikt som vil gripe deg – og vekke undring og ettertanke’. Kritiker Anne Schäff er også begeistret for samlingen; ‘Forfatteren skriver vart om de vergeløse. Med humor og krass refs røsker han opp i sin generasjons synder og unnfallenhet i en diktsamling som spenner vidt.’
Oles dikt har allerede bevegd seg ut i andre kunstarter.
– Verkene er ikke publisert ennå, men det er blitt skrevet musikk av profesjonelle musikere og komponister.
Ett av diktene er alt arrangert for kor med full besetning. At musikere vil jobbe med diktene, er ikke så rart. Ole bruker musikk aktivt i skrivingen. - Når jeg skriver tenker jeg ofte på diktene som sanger. De skal ha god rytme, og det har nok bidratt til at de som skriver musikk har blitt begeistret for diktene.
Viktig med en motivator
Å skrive er hardt arbeid, det er Ole klar på.
– Før jeg sendte noe til forlaget, påspanderte jeg meg både skrivekurs og manusvurderinger.
Koblingen til skolen har vært viktig for Ole. - Det er ensomt å skrive. Da er det viktig med slike overskuddsmennesker som Kristine. Jeg er en stor tilhenger av henne, hun er en svært inspirerende pedagog. Ikke bare har hun skrevet mye selv, men hun gir gode ‘push’.
Til aspirerende forfattere, presenterer han et viktig perspektiv: – Å skrive, om du blir utgitt eller ikke, kan være god terapi, der kan du få gitt uttrykk for følelsene dine, og tankene dine rundt livet, for dine nærmeste og for deg selv.
Det kan være fint i seg selv, mener Ole: – Uansett hvor flink du er, kan det være fint bare å sende et dikt til en annen, eller en sang. Man kan vise omtanke og kjærlighet ved å sende fra seg noen ord.
Godt å bidra
Ole vil gjerne bidra til det viktige arbeidet han så i Hellas. Forfatterens bokinntekter går derfor til organisasjonen ‘Dråpen i havet’.
– Når du har vært der og opplever dette, du kommer fra den norske bobla, på en måte utenfor verden, og du ser hvor tøft livet kan være for andre; da er det med lett hjerte du støtter disse folkene.
Boken kan kjøpes hos alle nettbokhandlere, Lyrikkforlaget, Nynorsk Kultursentrum og i en rekke bokhandler.
Forfatterskolen gratulerer Ole med debuten!
Utdrag dikt:
Ikkje tilgjev, Alan Kurdi
at vi ikkje var ein bror
lat oss drøyme draumen saman
om ei trygg og kriglaus jord
om ein båt som sjølv i stormen
reddar deg og far og mor
(fra diktet «Ein song for Alan Kurdi»)
Når vi er saman
Når vi er saman
har vi alltid
så mykje
å snakke om
men aller best
har vi det
når vi kan
teie saman
det har vi snakka
mykje om
Les mindre
Hilde Charlotte Blomberg er aktuell med debututgivelsen ‘Min prikkete søster’ (Cappelen Damm, 2023). Hun vet godt hvor mye det koster å realisere drømmen.
Utdrag fra boken: Legen sa at jeg ikke skulle jobbe. Nå har jeg ikke sett ham på lenge. Sykepleierne ser jeg ofte, særlig Grete. Av og til gir hun meg piller.
Jeg gir dem til katten. Etterpå sover hun lenge, det er digg, da sitter jeg og tegner og maler.
Den prikkete søsteren
- ‘Min prikkete søster’ er ingen barnebok, selv om det kan høres slik ut på tittelen, ler Hilde Charlotte, som i februar er aktuell med en prosadiktsamling.
Debutboken tar for seg tema som ensomhet, psykisk helse og utenforskap, via en jeg-forteller som blant annet reiser til Japan, for å finne den berømte kunstneren Yayoi Kusama.
Ideer kan oppstå på mange måter, og denne startet med en tilfeldighet; Hilde Charlotte skulle på en avslutningsfest etter en fotografi-workshop. Hun skulle først møte en venninne fra workshopen, og uten å samkjøre, hadde de begge på seg hver sin prikkete kjole. Hilde Charlotte brøt ut; du er min prikkete søster! En morsom setning som skulle bli værende, og avgjørende.
‘Kan jeg sende inn det her?’
Det var ikke gitt at det Hilde Charlotte skrev på, skulle ‘bli til noe’. Hun har aldri vært redd for å prøve seg, tvert imot har hun sendt inn manus til vurdering hvert halvår, til de største forlagene, i håp om at noe skulle falle i smak. Men det ble nei på nei, frem til Cappelen Damm leste ‘Min prikkete søster’ – det prosjektet hun tenkte var et ‘long shot’.
- Lenge skrev jeg mer seriøse dikt, høyverdige dikt. Jeg leser mye poesi, og jeg tenkte det var slik jeg skulle skrive.
‘Min prikkete søster’ var av en helt annen natur.
- Dette prosjektet var jo så vilt og rart, det føltes nesten flaut å skulle sende det fra seg.
Å se det rare
De premissløse kunstnerne har vært til inspirasjon for forfatteren; de som har sin egen driv, som Kusama. Flere forfattere har også inspirert Hilde Charlotte til å finne frem til det mer absurde. – Jeg er inspirert av Gro Dahle, Patti Smith og Morten Langelands ‘Æ æ å’ – da jeg leste den, lo jeg høyt!
Beate Grimsrud ble også viktig for prosessen: - Jeg ble tipset om boken ‘En dåre fri’, og jeg ble helt begeistret. Det var en utrolig leseropplevelse, som nok har bidratt til å finne stemmen min, og det rare blikket.
- Også Max Porters ‘Sorg er den greia med fjær’ var en viktig leseropplevelse; herlig annerledes! Er det en roman, en novelle, er det poesi? Det er gøy å blande sjangre – strekke dem.
Stemmen
Hovedkarakteren er en egen person, påpeker Hilde Charlotte, men hun har mye til felles med andre som er litt annerledes.
- Hun er en som lever i sin egen boble. Det var noe gjenkjennelig der, også i meg selv som person. Hun er 1/3 meg, 1/3 Kusama og 1/3 musikeren Aurora, ler Hilde Charlotte.
Videre jobbet hun grundig med å skape en egen stemme. Hvem var denne karakteren? Hvordan snakket hun?
- Jeg brukte lang tid på å sette meg inn i dette universet, før jeg skrev. Metoden min var å undersøke mye, og tenke lenge. Jeg visste ikke da hva dette skulle bli, men jeg tenkte mye på det.
Prioritering er nøkkelen
I løpet av et halvt år deltok Hilde Charlotte på både romankurs og diktkurs på Forfatterskolen, og her så hun at poesien var et sted hun ville oppholde seg.
- Det halvåret var en fin opplevelse, i løpet av den perioden fant jeg ut hvor veien min skulle gå videre.
Blant annet spilte Gro Dahle en avgjørende rolle; fortsatt jobber hilde Charlotte med Gros metodikk.
- Friskriving passer meg godt, jeg prøver å ikke tenke når jeg kladder, skrive helt fritt og se hva som kommer ut. Jeg er en intuitiv forfatter.
Deretter fulgte behovet for forpliktelse. Hilde Charlotte har sett klart og tydelig, hva som gir avkasting; hva som skal til for å oppnå forfatterdrømmen: - Om du har ambisjoner om utgivelse, som jeg hadde i mange år, må du prioritere. Jeg gikk i mange år og ‘lekte’ at jeg skulle skrive, skrev litt iblant, men det holder ikke. Jeg tror ikke det holder å tenke at man skal skrive litt på lørdag formiddag, man må være i prosessen, holde prosjektet og språket i gang.
Som mange kan kjenne seg igjen i, er det en personlig kamp å gjøre slike prioriteringer.
- Skriving fører til noen konsekvenser, om du tar arbeidet på alvor. Kanskje kan du ikke være så sosial som de rundt deg, du trenger mye skrivetid, egentid, og det er viktig å bygge opp en trygghet rundt det.
Spesielt kan perioden før man blir antatt og utgitt være krevende, når man strengt tatt ikke kan kalle seg en forfatter, og man kan føle på et krav om rettferdiggjøring: Det er ingen som har gitt en ‘lov’ til å skrive – og mange rundt kan stusse ved slik tidsbruk. Det har også Hilde Charlotte kjent på, men hun mener ikke det bør være en stopper for drømmen.
- Men må være litt sta, si det som det er: jeg må skrive, jeg har det bedre om jeg skriver. Selv visner jeg vekk om jeg ikke får være kreativ, det er det som gjør at jeg vil stå opp om morgenen. Jeg hadde aldri klart å skrive en bok, om jeg hørte på de stemmene som har en formening om hva jeg heller burde bruke tiden min på.
Også her har Gro Dahle inspirert: - Jeg leste et intervju av Gro, hvor hun sa at ikke alle trenger venner. Det høres ekstremt ut, men er et viktig poeng. Alle har vi ulike behov, og om skriving er viktig, bør man eie det, uten skam. Man skal ikke tenke at man er egoistisk. Man skal respektere at andre ikke forstår, men man skal også forvente en respekt tilbake.
Hilde Charlottes prosadiktsamling ‘Min prikkete søster’ kommer ut medio februar – og vi gleder oss til å lese! Forfatterskolen gratulerer med debuten!
Hilde Charlotte Blomberg er aktuell med debututgivelsen ‘Min prikkete søster’ (Cappelen Damm, 2023). Hun vet godt hvor mye det koster å realisere drømmen.
Utdrag fra boken: Legen sa at jeg ikke skulle jobbe. Nå har jeg ikke sett ham på lenge. Sykepleierne ser jeg ofte, særlig Grete. Av og til gir hun meg piller.
Jeg gir dem til katten. Etterpå sover hun lenge, det er digg, da sitter jeg og tegner og maler.
Den prikkete søsteren
- ‘Min prikkete søster’ er ingen barnebok, selv om det kan høres slik ut på tittelen, ler Hilde Charlotte, som i februar er aktuell med en prosadiktsamling.
Debutboken tar for seg tema som ensomhet, psykisk helse og utenforskap, via en jeg-forteller som blant annet reiser til Japan, for å finne den berømte kunstneren Yayoi Kusama.
Ideer kan oppstå på mange måter, og denne startet med en tilfeldighet; Hilde Charlotte skulle på en avslutningsfest etter en fotografi-workshop. Hun skulle først møte en venninne fra workshopen, og uten å samkjøre, hadde de begge på seg hver sin prikkete kjole. Hilde Charlotte brøt ut; du er min prikkete søster! En morsom setning som skulle bli værende, og avgjørende.
‘Kan jeg sende inn det her?’
Det var ikke gitt at det Hilde Charlotte skrev på, skulle ‘bli til noe’. Hun har aldri vært redd for å prøve seg, tvert imot har hun sendt inn manus til vurdering hvert halvår, til de største forlagene, i håp om at noe skulle falle i smak. Men det ble nei på nei, frem til Cappelen Damm leste ‘Min prikkete søster’ – det prosjektet hun tenkte var et ‘long shot’.
- Lenge skrev jeg mer seriøse dikt, høyverdige dikt. Jeg leser mye poesi, og jeg tenkte det var slik jeg skulle skrive.
‘Min prikkete søster’ var av en helt annen natur.
- Dette prosjektet var jo så vilt og rart, det føltes nesten flaut å skulle sende det fra seg.
Å se det rare
De premissløse kunstnerne har vært til inspirasjon for forfatteren; de som har sin egen driv, som Kusama. Flere forfattere har også inspirert Hilde Charlotte til å finne frem til det mer absurde. – Jeg er inspirert av Gro Dahle, Patti Smith og Morten Langelands ‘Æ æ å’ – da jeg leste den, lo jeg høyt!
Beate Grimsrud ble også viktig for prosessen: - Jeg ble tipset om boken ‘En dåre fri’, og jeg ble helt begeistret. Det var en utrolig leseropplevelse, som nok har bidratt til å finne stemmen min, og det rare blikket.
- Også Max Porters ‘Sorg er den greia med fjær’ var en viktig leseropplevelse; herlig annerledes! Er det en roman, en novelle, er det poesi? Det er gøy å blande sjangre – strekke dem.
Stemmen
Hovedkarakteren er en egen person, påpeker Hilde Charlotte, men hun har mye til felles med andre som er litt annerledes.
- Hun er en som lever i sin egen boble. Det var noe gjenkjennelig der, også i meg selv som person. Hun er 1/3 meg, 1/3 Kusama og 1/3 musikeren Aurora, ler Hilde Charlotte.
Videre jobbet hun grundig med å skape en egen stemme. Hvem var denne karakteren? Hvordan snakket hun?
- Jeg brukte lang tid på å sette meg inn i dette universet, før jeg skrev. Metoden min var å undersøke mye, og tenke lenge. Jeg visste ikke da hva dette skulle bli, men jeg tenkte mye på det.
Prioritering er nøkkelen
I løpet av et halvt år deltok Hilde Charlotte på både romankurs og diktkurs på Forfatterskolen, og her så hun at poesien var et sted hun ville oppholde seg.
- Det halvåret var en fin opplevelse, i løpet av den perioden fant jeg ut hvor veien min skulle gå videre.
Blant annet spilte Gro Dahle en avgjørende rolle; fortsatt jobber hilde Charlotte med Gros metodikk.
- Friskriving passer meg godt, jeg prøver å ikke tenke når jeg kladder, skrive helt fritt og se hva som kommer ut. Jeg er en intuitiv forfatter.
Deretter fulgte behovet for forpliktelse. Hilde Charlotte har sett klart og tydelig, hva som gir avkasting; hva som skal til for å oppnå forfatterdrømmen: - Om du har ambisjoner om utgivelse, som jeg hadde i mange år, må du prioritere. Jeg gikk i mange år og ‘lekte’ at jeg skulle skrive, skrev litt iblant, men det holder ikke. Jeg tror ikke det holder å tenke at man skal skrive litt på lørdag formiddag, man må være i prosessen, holde prosjektet og språket i gang.
Som mange kan kjenne seg igjen i, er det en personlig kamp å gjøre slike prioriteringer.
- Skriving fører til noen konsekvenser, om du tar arbeidet på alvor. Kanskje kan du ikke være så sosial som de rundt deg, du trenger mye skrivetid, egentid, og det er viktig å bygge opp en trygghet rundt det.
Spesielt kan perioden før man blir antatt og utgitt være krevende, når man strengt tatt ikke kan kalle seg en forfatter, og man kan føle på et krav om rettferdiggjøring: Det er ingen som har gitt en ‘lov’ til å skrive – og mange rundt kan stusse ved slik tidsbruk. Det har også Hilde Charlotte kjent på, men hun mener ikke det bør være en stopper for drømmen.
- Men må være litt sta, si det som det er: jeg må skrive, jeg har det bedre om jeg skriver. Selv visner jeg vekk om jeg ikke får være kreativ, det er det som gjør at jeg vil stå opp om morgenen. Jeg hadde aldri klart å skrive en bok, om jeg hørte på de stemmene som har en formening om hva jeg heller burde bruke tiden min på.
Også her har Gro Dahle inspirert: - Jeg leste et intervju av Gro, hvor hun sa at ikke alle trenger venner. Det høres ekstremt ut, men er et viktig poeng. Alle har vi ulike behov, og om skriving er viktig, bør man eie det, uten skam. Man skal ikke tenke at man er egoistisk. Man skal respektere at andre ikke forstår, men man skal også forvente en respekt tilbake.
Hilde Charlottes prosadiktsamling ‘Min prikkete søster’ kommer ut medio februar – og vi gleder oss til å lese! Forfatterskolen gratulerer med debuten!
Les mindre
Debutant Øivind Berg er ute med en roman som undersøker hva vi mennesker er kapable til.
En slående ondskap
På en kor-tur til Krakow, besøker Øivind Berg Auschwitz, noe som gjør stort inntrykk. En tanke fester seg, og gir ikke slipp; bor det en jævel i oss alle? Hendelsene under andre verdenskrig var så grusomme, at det er vanskelig å forstå hvordan det kunne skje. De som utførte disse handlingene var ‘vanlige’ mennesker; familiefedre, sønner, brødre, og venner. Er handlingene de utførte noe vi selv kunne gjort?
Evig aktuelt
Det virker å være et umettelig marked for historier om Holocaust. Årlig kommer nye titler med historier fra perioden, mange med rot i virkelige personer og hendelser. Men få skriver fra ‘den andre siden’. På biblioteket i Auschwitz spør besøkende om fangene, kanskje om vaktene, men ingen spør om de som var høyere opp i systemet. Øivind spør. Han vil vite hva som fører til slike handlinger.
- Jeg var ikke egentlig så interessert i tematikken fra før, forteller Øivind, - men denne hendelsen satt en støkk i meg. Alt jødehatet, hvor kom det fra, hvorfor skulle vi hate dem?
Undringen satt seg dybt i Øivind; hvordan klarer man å drepe? Hva er den mentale prosessen?
- Særlig hvis du ikke er truet selv, påpeker han, - hvordan kommer man over de indre hindrene?
Grundig forarbeid
Øivind satte i gang et omstendelig researcharbeid, med mål om å få svar. Planen var å skrive en sakprosabok om tema, men raskt utviklet teksten seg til en roman. Han introduserte både romanse, konflikt i hierarkiet og et kameratskap blant soldatene. Da løsnet noe for Øivind.
- Det ble fort tungt og tørt i sakprosa. Når jeg endret til romanformen, ble teksten levende.
Men skrivingen ble ikke enklere av fiksjonen.
- Det har vært fælt å skrive, forteller Øivind. - Jeg har trengt pauser. Men jeg kan ikke pynte på det, det må skrives som det var.
Nødvendig refusjon
Manuset ble refusert av tre forlag, noe Øivind nå ser på som riktig: - Jeg forstod at det å skrive bok er et fag.
På romankurset innså han at jo mer du lærer, jo mer ser du at du ikke kan.
- Det overrasket meg hvor dårlig jeg var!
Øivind bega seg ut på et årskurs, og deretter var han klar for det neste steget; selvpublisering. Her ventet det store endringer, som blant annet i fortellerperspektivet.
- Første tilbakemelding var sjokkerende dårlig. Tilbakemeldingen var rett og slett at dette var en tynn fortelling og ikke en roman. Redaktøren hadde rett i det. Jeg måtte skrive den på nytt. Jeg endret til førsteperson for å la leseren leve seg mer inn i historien.
Øivind skrev om hele teksten, og den ble dobbelt så lang. På mange måter gikk han tilbake til start. – Jeg tenkte at, ok, nå må jeg ta de rådene jeg fikk.
Etter en helomvending sendte han inn på nytt, og da var tilbakemeldingen fra redaktøren en helt annen. Etter tredje runde med redaktøren hadde noe viktig løsnet, og det ble bok!
Høy egeninnsats
Selvpublisering er ikke for alle, mener Øivind. Det er en stor frihet i å velge denne retningen, men det er også en ensom prosess. – Du må selge en god del bøker, og med et forlag i ryggen hadde jeg hatt hjelp, ikke vært alene om det.
Spesielt kan prosessen være overveldende for en debutant, mener han: - Du er i eget hus, men går glipp av gode råd underveis som jeg som debutant har måttet finne ut av selv. Det er mye som skal læres.
Øivind har fått flere omtalelser av boka, noe han har jobbet iherdig for. Han har ringt rundt, brukt lokalavisen og andre publikasjoner. Han har holdt foredrag for aktuelle grupper, via bibliotek og kommunens kulturtilbud. Han har troppet opp hos bokhandlerne og holdt signeringer. – Jeg begynte i en ende og nøstet videre.
Man må være proaktiv, og det viser resultater. Han har flere arrangement på blokka: - Og det er der jeg selger bøker!
Delt respons
Retorikken i dagens samfunn er skremmende, mener Øivind. - Vi kan se det samme bildet gå igjen; hvordan man fremstiller fiender, og hvordan man omskaper uskyldige og fredelige folk til drapsmaskiner. Familiefedre, unge menn, barn.
Det skapes et narrativ, ser han, som ikke stemmer med virkeligheten. Og det har ikke vært lett å skrive om et så betent tema. – Jeg har møtt motstand fra nynazister, som har kommentert på nettsiden min. Andre tok til motmæle, og det endte med en hissig diskusjon og en avissak i etterkant.
Men dette skremmer ikke Øivind, historien er for viktig å få frem, og diskusjoner rundt det er positivt, for da kan flere se hvor aktuelt tematikken og konflikten fortsatt er.
Unge lesere
Det er flere ungdommer som har vist interesse for boken, noe Øivind setter spesielt stor pris på.
- Jeg vil holde historien om Holocaust i live. Jeg er en gammel mann. Det er så mye jeg selv tidligere ikke har hørt om, som jeg ønsker å dele.
Romanformen er et godt format for å formidle historie, mener Øivind, med romanen kan man nå flere. Og det er tydelig at boken faller i smak, det viser anmeldelsen i Tønsberg Blad, hvor det trilles en firer.
Store planer
Veien videre står klart for forfatteren – han har allerede begynt på en oppfølger.
- Det blir mer en krimroman, kan Øivind melde. – Men bakhistorien fra første bok blir med videre.
Handlingen utspiller seg i Stockholm, med spesielt fokus på etterretningstjenesten og intern spionering mellom nazister, kommunister og de allierte. Også her vil Øivind holde seg tett på det historiske og faktiske, og planlegger å selv reise fluktruta fra Auschwitz til Stockholm med besøk på kafeer og smug der historien ble til.
– Jeg vil det skal være autentisk, og da må jeg selv se det.
Øivind har også planer om å bevege seg over i barnelitteraturen, med en bok som spiller på de tradisjonelle eventyrene. Han vil vri og vende på dem, og gi unge lesere en heltinne som skal representere viktige temaer som rasisme, feminisme og legning. Han vil krydre teksten med humor og fantasi: – Barna skal underholdes, men også foreldrene, forteller han.
Det skorter ikke på ideer hos den ferske forfatteren.
Aldri for sent
Øivind har et klart budskap til andre skrivende: - Det er ingen aldersgrense for å få suksess gjennom Forfatterskolen.
Og vi er helt enige – man blir aldri for gammel for å gi ut bok!
Forfatterskolen gratulerer Øivind med utgivelsen – og vi gleder oss til fortsettelsen!
Debutant Øivind Berg er ute med en roman som undersøker hva vi mennesker er kapable til.
En slående ondskap
På en kor-tur til Krakow, besøker Øivind Berg Auschwitz, noe som gjør stort inntrykk. En tanke fester seg, og gir ikke slipp; bor det en jævel i oss alle? Hendelsene under andre verdenskrig var så grusomme, at det er vanskelig å forstå hvordan det kunne skje. De som utførte disse handlingene var ‘vanlige’ mennesker; familiefedre, sønner, brødre, og venner. Er handlingene de utførte noe vi selv kunne gjort?
Evig aktuelt
Det virker å være et umettelig marked for historier om Holocaust. Årlig kommer nye titler med historier fra perioden, mange med rot i virkelige personer og hendelser. Men få skriver fra ‘den andre siden’. På biblioteket i Auschwitz spør besøkende om fangene, kanskje om vaktene, men ingen spør om de som var høyere opp i systemet. Øivind spør. Han vil vite hva som fører til slike handlinger.
- Jeg var ikke egentlig så interessert i tematikken fra før, forteller Øivind, - men denne hendelsen satt en støkk i meg. Alt jødehatet, hvor kom det fra, hvorfor skulle vi hate dem?
Undringen satt seg dybt i Øivind; hvordan klarer man å drepe? Hva er den mentale prosessen?
- Særlig hvis du ikke er truet selv, påpeker han, - hvordan kommer man over de indre hindrene?
Grundig forarbeid
Øivind satte i gang et omstendelig researcharbeid, med mål om å få svar. Planen var å skrive en sakprosabok om tema, men raskt utviklet teksten seg til en roman. Han introduserte både romanse, konflikt i hierarkiet og et kameratskap blant soldatene. Da løsnet noe for Øivind.
- Det ble fort tungt og tørt i sakprosa. Når jeg endret til romanformen, ble teksten levende.
Men skrivingen ble ikke enklere av fiksjonen.
- Det har vært fælt å skrive, forteller Øivind. - Jeg har trengt pauser. Men jeg kan ikke pynte på det, det må skrives som det var.
Nødvendig refusjon
Manuset ble refusert av tre forlag, noe Øivind nå ser på som riktig: - Jeg forstod at det å skrive bok er et fag.
På romankurset innså han at jo mer du lærer, jo mer ser du at du ikke kan.
- Det overrasket meg hvor dårlig jeg var!
Øivind bega seg ut på et årskurs, og deretter var han klar for det neste steget; selvpublisering. Her ventet det store endringer, som blant annet i fortellerperspektivet.
- Første tilbakemelding var sjokkerende dårlig. Tilbakemeldingen var rett og slett at dette var en tynn fortelling og ikke en roman. Redaktøren hadde rett i det. Jeg måtte skrive den på nytt. Jeg endret til førsteperson for å la leseren leve seg mer inn i historien.
Øivind skrev om hele teksten, og den ble dobbelt så lang. På mange måter gikk han tilbake til start. – Jeg tenkte at, ok, nå må jeg ta de rådene jeg fikk.
Etter en helomvending sendte han inn på nytt, og da var tilbakemeldingen fra redaktøren en helt annen. Etter tredje runde med redaktøren hadde noe viktig løsnet, og det ble bok!
Høy egeninnsats
Selvpublisering er ikke for alle, mener Øivind. Det er en stor frihet i å velge denne retningen, men det er også en ensom prosess. – Du må selge en god del bøker, og med et forlag i ryggen hadde jeg hatt hjelp, ikke vært alene om det.
Spesielt kan prosessen være overveldende for en debutant, mener han: - Du er i eget hus, men går glipp av gode råd underveis som jeg som debutant har måttet finne ut av selv. Det er mye som skal læres.
Øivind har fått flere omtalelser av boka, noe han har jobbet iherdig for. Han har ringt rundt, brukt lokalavisen og andre publikasjoner. Han har holdt foredrag for aktuelle grupper, via bibliotek og kommunens kulturtilbud. Han har troppet opp hos bokhandlerne og holdt signeringer. – Jeg begynte i en ende og nøstet videre.
Man må være proaktiv, og det viser resultater. Han har flere arrangement på blokka: - Og det er der jeg selger bøker!
Delt respons
Retorikken i dagens samfunn er skremmende, mener Øivind. - Vi kan se det samme bildet gå igjen; hvordan man fremstiller fiender, og hvordan man omskaper uskyldige og fredelige folk til drapsmaskiner. Familiefedre, unge menn, barn.
Det skapes et narrativ, ser han, som ikke stemmer med virkeligheten. Og det har ikke vært lett å skrive om et så betent tema. – Jeg har møtt motstand fra nynazister, som har kommentert på nettsiden min. Andre tok til motmæle, og det endte med en hissig diskusjon og en avissak i etterkant.
Men dette skremmer ikke Øivind, historien er for viktig å få frem, og diskusjoner rundt det er positivt, for da kan flere se hvor aktuelt tematikken og konflikten fortsatt er.
Unge lesere
Det er flere ungdommer som har vist interesse for boken, noe Øivind setter spesielt stor pris på.
- Jeg vil holde historien om Holocaust i live. Jeg er en gammel mann. Det er så mye jeg selv tidligere ikke har hørt om, som jeg ønsker å dele.
Romanformen er et godt format for å formidle historie, mener Øivind, med romanen kan man nå flere. Og det er tydelig at boken faller i smak, det viser anmeldelsen i Tønsberg Blad, hvor det trilles en firer.
Store planer
Veien videre står klart for forfatteren – han har allerede begynt på en oppfølger.
- Det blir mer en krimroman, kan Øivind melde. – Men bakhistorien fra første bok blir med videre.
Handlingen utspiller seg i Stockholm, med spesielt fokus på etterretningstjenesten og intern spionering mellom nazister, kommunister og de allierte. Også her vil Øivind holde seg tett på det historiske og faktiske, og planlegger å selv reise fluktruta fra Auschwitz til Stockholm med besøk på kafeer og smug der historien ble til.
– Jeg vil det skal være autentisk, og da må jeg selv se det.
Øivind har også planer om å bevege seg over i barnelitteraturen, med en bok som spiller på de tradisjonelle eventyrene. Han vil vri og vende på dem, og gi unge lesere en heltinne som skal representere viktige temaer som rasisme, feminisme og legning. Han vil krydre teksten med humor og fantasi: – Barna skal underholdes, men også foreldrene, forteller han.
Det skorter ikke på ideer hos den ferske forfatteren.
Aldri for sent
Øivind har et klart budskap til andre skrivende: - Det er ingen aldersgrense for å få suksess gjennom Forfatterskolen.
Og vi er helt enige – man blir aldri for gammel for å gi ut bok!
Forfatterskolen gratulerer Øivind med utgivelsen – og vi gleder oss til fortsettelsen!
Les mindre
Hvem er du?
Jeg er Marie Lødrup Svensli, 57 år, og bor på Kråkstad utenfor Ski. Jeg er gift, har to voksne barn og to barnebarn. Hele min yrkeskarriere har jeg jobbet innenfor jernbanen, for det meste innen HR. Jeg har en master i Human Resource Management fra BI.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Jeg er i mitt rette element når jeg skriver. Det beste jeg vet er å stå opp tidlig i helgene og sette meg ved tastaturet med en stor kopp grønn te. Skriving er en herlig måte å koble ut alt annet på.
Jeg ser lite på TV og er ikke så aktiv i sosiale medier. I stedet leser jeg bøker. Haruki Murakamis 1Q84 og Kafka på stranden har jeg lest flere ganger. Jeg lærer mye av de dialogbaserte og lettleste science fiction romanene til John Scalzi. Dessuten liker jeg å slappe av med fantasifulle ungdomsbøker.
Har du noen tips til andre som drømmer om å gi ut bok?
Mange snakker om skriving som om de lider seg gjennom det og tvinger seg til å skrive. For meg er skrivingen det mest inspirerende jeg gjør. Når hverdagen er for travel, savner jeg mine korte eller lange skrivestunder. Dessuten elsker jeg å redigere og finpusse det jeg har skapt. For meg fungerer det ikke å tvinge meg til å skrive, da flyter ikke språket. Det beste er å komme inn i en flyt hvor jeg glemmer meg selv og reiser inn i universet jeg skaper.
Tor Åge Bringsværd sa på et forfattermøte at når han har skrevet en setning, endrer han den aldri. Det kunne aldri fungert for meg. Jeg tror alle må finne sin stil, sin inspirasjon, det som gjør at du får lyst til å fortsette. La deg gjerne inspirere av andre forfattere, men husk at det de gjør ikke nødvendigvis er det riktige for deg. Bruk gjerne en kritisk konsulent til å gå gjennom før du gir ut en bok. Det er fint å ha velvillige lesere som støtter deg, men en kritisk gjennomgang kan løfte historien.
Et annet tips er å ta research på alvor. For å skape Eledone II har jeg lest mange bøker og studert informasjon på nettet om seiling, klimautfordringer, livet i havet og blekkspruter. Nå synes jeg blekkspruter er de mest fantastiske skapninger som finnes. I tillegg har jeg snakket mye med min sønn og Anne Nygren som begge har krysset Atlanteren og delt sine seilopplevelser med meg.
Hvordan har prosessen med denne boken vært?
Denne prosessen har vært noe av det mest lærerike jeg har vært med på. Fartein Horgar gjorde en konsulentgjennomgang av første versjon av manuset. Hans tilbakemelding var en total slakt. Jeg tenkte at han kunne vært litt mindre krass, men da jeg leste tilbakemeldingen grundig, innså jeg hvor verdifull og konstruktiv kritikken var.
Kort oppsummert endte jeg med å skrive hele historien på nytt og gjøre mye mer research. Det var kjempegøy, og jeg så selv hvor mye bedre den nye versjonen ble. Deretter spurte jeg Fartein pent om han ville gjøre en ny konsulentgjennomgang. Heldigvis mente han at både forlag og forfatter kunne stå inne for den nye versjonen, at den var verdt å publisere. Jeg er veldig takknemlig til forlagssjef Anne Nygren som ga boka en sjanse, selv om første versjon var langt fra god nok.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har alltid likt å skrive. For 15 år siden bestemte jeg meg for å begynne å skrive manus. Det har blitt mange bøker, mange avslag og to lange samarbeid med forlag som endte opp i ingenting. Evnen til å skrive en god bok må trenes opp, og den beste måten er å lese bøker og fortsette å skrive.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
I fjor høst gikk jeg Forfatterskolens nye Markedsføringskurs med Anne Gaathaug. Der lærte vi om alt som må til for å gi ut og selge bøker. Jeg hadde syslet med ideen om å gi ut bok selv. Kurset viste meg hvor krevende det er, og jeg kom til at jeg ikke ønsker å publisere selv nå. Men kurset inspirerte meg også søke etter forlag som gir ut fantasifulle bøker. Slik oppdaget jeg Flyt Forlag, som gir ut bøker om verdens eventyrlig seilaser. Jeg sendte del I av Eledone II til forlagssjef Anne Nygren og spurte om hun var interessert i en bok om en uvanlig seilas. Det var hun!
Markedsføringskurset fikk meg til å innse at en forfatter må være synlig og gi av seg selv. Nå har jeg åpne profiler i sosiale medier, en omfattende plan for markedsføring og har søkt om medlemskap i Norsk Forfattersentrum. 27. november skal jeg ha stand på julemarked på Skotbu. Andre baker og driver med håndarbeid – jeg har en bok som kan være julegave til en ungdom. Det ville jeg aldri tenkt på før jeg tok Forfatterskolens kurs.
Skriver du på noe nå?
Jeg sysler med omskriving av et av mine tidligere manus. Ellers har jeg naturlig nok mye fokus på markedsføringen av Eledone II. Og hvem vet, kanskje blir det en fortsettelse på Eledone II en gang, en bok nummer to?
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Her er lenke til boka på Flyt Forlag: https://flytbok.no/shop/gode-boker-jeg-ikke-finner-en-egen-kategori-til/eledone-ii/
Boka selges hos Nautisk Fritid: https://www.nautiskfritid.no/products/elledone-ii
Ønsker du et signert eksemplar, kan du sende meg en PM på Messenger.
Hvem er du?
Jeg er Marie Lødrup Svensli, 57 år, og bor på Kråkstad utenfor Ski. Jeg er gift, har to voksne barn og to barnebarn. Hele min yrkeskarriere har jeg jobbet innenfor jernbanen, for det meste innen HR. Jeg har en master i Human Resource Management fra BI.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Jeg er i mitt rette element når jeg skriver. Det beste jeg vet er å stå opp tidlig i helgene og sette meg ved tastaturet med en stor kopp grønn te. Skriving er en herlig måte å koble ut alt annet på.
Jeg ser lite på TV og er ikke så aktiv i sosiale medier. I stedet leser jeg bøker. Haruki Murakamis 1Q84 og Kafka på stranden har jeg lest flere ganger. Jeg lærer mye av de dialogbaserte og lettleste science fiction romanene til John Scalzi. Dessuten liker jeg å slappe av med fantasifulle ungdomsbøker.
Har du noen tips til andre som drømmer om å gi ut bok?
Mange snakker om skriving som om de lider seg gjennom det og tvinger seg til å skrive. For meg er skrivingen det mest inspirerende jeg gjør. Når hverdagen er for travel, savner jeg mine korte eller lange skrivestunder. Dessuten elsker jeg å redigere og finpusse det jeg har skapt. For meg fungerer det ikke å tvinge meg til å skrive, da flyter ikke språket. Det beste er å komme inn i en flyt hvor jeg glemmer meg selv og reiser inn i universet jeg skaper.
Tor Åge Bringsværd sa på et forfattermøte at når han har skrevet en setning, endrer han den aldri. Det kunne aldri fungert for meg. Jeg tror alle må finne sin stil, sin inspirasjon, det som gjør at du får lyst til å fortsette. La deg gjerne inspirere av andre forfattere, men husk at det de gjør ikke nødvendigvis er det riktige for deg. Bruk gjerne en kritisk konsulent til å gå gjennom før du gir ut en bok. Det er fint å ha velvillige lesere som støtter deg, men en kritisk gjennomgang kan løfte historien.
Et annet tips er å ta research på alvor. For å skape Eledone II har jeg lest mange bøker og studert informasjon på nettet om seiling, klimautfordringer, livet i havet og blekkspruter. Nå synes jeg blekkspruter er de mest fantastiske skapninger som finnes. I tillegg har jeg snakket mye med min sønn og Anne Nygren som begge har krysset Atlanteren og delt sine seilopplevelser med meg.
Hvordan har prosessen med denne boken vært?
Denne prosessen har vært noe av det mest lærerike jeg har vært med på. Fartein Horgar gjorde en konsulentgjennomgang av første versjon av manuset. Hans tilbakemelding var en total slakt. Jeg tenkte at han kunne vært litt mindre krass, men da jeg leste tilbakemeldingen grundig, innså jeg hvor verdifull og konstruktiv kritikken var.
Kort oppsummert endte jeg med å skrive hele historien på nytt og gjøre mye mer research. Det var kjempegøy, og jeg så selv hvor mye bedre den nye versjonen ble. Deretter spurte jeg Fartein pent om han ville gjøre en ny konsulentgjennomgang. Heldigvis mente han at både forlag og forfatter kunne stå inne for den nye versjonen, at den var verdt å publisere. Jeg er veldig takknemlig til forlagssjef Anne Nygren som ga boka en sjanse, selv om første versjon var langt fra god nok.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har alltid likt å skrive. For 15 år siden bestemte jeg meg for å begynne å skrive manus. Det har blitt mange bøker, mange avslag og to lange samarbeid med forlag som endte opp i ingenting. Evnen til å skrive en god bok må trenes opp, og den beste måten er å lese bøker og fortsette å skrive.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
I fjor høst gikk jeg Forfatterskolens nye Markedsføringskurs med Anne Gaathaug. Der lærte vi om alt som må til for å gi ut og selge bøker. Jeg hadde syslet med ideen om å gi ut bok selv. Kurset viste meg hvor krevende det er, og jeg kom til at jeg ikke ønsker å publisere selv nå. Men kurset inspirerte meg også søke etter forlag som gir ut fantasifulle bøker. Slik oppdaget jeg Flyt Forlag, som gir ut bøker om verdens eventyrlig seilaser. Jeg sendte del I av Eledone II til forlagssjef Anne Nygren og spurte om hun var interessert i en bok om en uvanlig seilas. Det var hun!
Markedsføringskurset fikk meg til å innse at en forfatter må være synlig og gi av seg selv. Nå har jeg åpne profiler i sosiale medier, en omfattende plan for markedsføring og har søkt om medlemskap i Norsk Forfattersentrum. 27. november skal jeg ha stand på julemarked på Skotbu. Andre baker og driver med håndarbeid – jeg har en bok som kan være julegave til en ungdom. Det ville jeg aldri tenkt på før jeg tok Forfatterskolens kurs.
Skriver du på noe nå?
Jeg sysler med omskriving av et av mine tidligere manus. Ellers har jeg naturlig nok mye fokus på markedsføringen av Eledone II. Og hvem vet, kanskje blir det en fortsettelse på Eledone II en gang, en bok nummer to?
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Her er lenke til boka på Flyt Forlag: https://flytbok.no/shop/gode-boker-jeg-ikke-finner-en-egen-kategori-til/eledone-ii/
Boka selges hos Nautisk Fritid: https://www.nautiskfritid.no/products/elledone-ii
Ønsker du et signert eksemplar, kan du sende meg en PM på Messenger.
Les mindre
Hvem er du?
Jeg heter Siril Thorsen, er 44 år gammel og bor i Herøy på Sunnmøre. Jeg er gift og vi har 5 barn og 4 barnebarn. Jeg er født og oppvokst i Vik i Sogn, som også er den bygda handlingen i boka er lagt til. Jeg er utdannet lærer og har jobbet som det i mange år før gikk over i firmaet til mannen min for noen år siden og bygger båter til oppdrettsnæringen. Trives i grunnen godt med det nå. Jeg elsker naturen, og bruker mye tid på fjellet og ved sjøen. Det er i naturen tankene får volum og de kreative ideene vokser frem.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Lesing og skriving betyr mye. Jeg har siden 11 års alderen vært fascinert av krimsjangeren, og leste da over 30 bøker av Agatha Christie med karakteren Hercule Poirot. Siden har jeg fortsatt med å lese krim, og i de senere år har nordisk krim blitt en stor favoritt, etter flere år med britiske forfattere på leseplanen. Jeg har alltid likt å formidle via ord og skriving, og klarer da å koble helt ut fra den hektiske hverdagen som er rundt oss. For meg gir lesing en ren lykkefølelse når jeg starter på en god bok, og nesten en sorg når den er ferdig. Jeg lever meg helt inn i bøkene!
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har i grunnen alltid likt å skrive. Det begynte med dikt da jeg var yngre, og i voksen alder ble det små noveller og historier som "bare måtte ned på papiret". Jeg begynte å skrive på denne krimromanen to dager etter begravelsen til min mor. Historien hadde jeg klar i hodet i mange år, men jeg fikk liksom aldri tiden til å sette meg ned å skrive den. Da min mor døde gikk det opp for meg at den dagen vi alltid skyver fremfor oss, er ikke sikkert kommer. Ingen kjenner morgendagen. Så da begynte jeg rett og slett på kapittel 1 og ga meg ikke før boken var ferdig 7 år senere.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
Jeg merket tidlig i skrivingen at jeg savnet litt faglig tyngde, og meldte meg da inn i forfatterskolen hvor jeg blant annet tok et ti uker skrivekurs med Tom Egeland. Forfatterskolen har et rikt utvalg av hjelpemiddel, folk, kurs og forelesninger som er gull verdt å ha med seg i skriveprosessen. Dessuten er det egne grupper på Facebook der vi alle kan kommunisere med hverandre, gi tilbakemeldinger, spørre om råd og snakke sammen om skriveprosessen. Dette har uten tvil vært svært verdifullt for meg.
Hvordan har prosessen med denne boken vært?
Det har vært en veldig lang prosess å komme i mål med boken. Da jeg trodde jeg var ferdig med manus etter 5 år, innså jeg at jeg egentlig satt med et førsteutkast. Aldri i verden hadde jeg sett for meg at jeg måtte bearbeide manus så mange ganger før den kunne gå i trykken. Og GLAD er jeg for det! Det er en enorm forskjell på det aller første utkastet og det ferdige produktet. Jeg sendte det inn til de syv største forlagene da koronaen kom, og forstod fort at akkurat da skulle "resten av Norge" sende inn sine tekster også. Enkelte forlag mottok 40% mer manus enn før pandemien startet. Så om nåløyet var trangt fra før, så ble det i alle fall ikke større disse to årene. Jeg fikk hele 6 konsulentuttalelser i retur! Overveldende og ganske frustrerende på samme tid, da jeg fort oppdaget at konsulentene på ingen måte var samkjørte i hva som kunne forbedres ved manus. Det noen dro frem som en styrke, kunne et annet forlag si måtte jobbes mer med osv. Så etter mye frem og tilbake endte jeg opp med å ta til meg det konsulentene/forlagene hadde til felles, og jobbet med det i nesten 2 nye år før jeg endte opp med en ferdig bok! Prosessen har vært krevende, men også vanvittig spennende!
Skriver du på noe nå?
Jeg burde jo ikke si at jeg skriver på en oppfølger før jeg ser hvordan mottakelsen blir på den første boken. Men altså, jeg er halvvegs ut i bok nr.2. så får vi se om den kommer mellom to permer i nærmeste fremtid.
Har du noen tips til andre som drømmer om å gi ut bok?
Jeg har selv aldri drømt om å gi ut en bok, i motsetning til mange andre som går med denne drømmen i mange år! Men jeg har likevel noen råd til de som går med en idé, en historie eller har noe de ønsker å formidle skriftlig: SKRIV! Den eneste måten det blir en bok på, er å skrive, skrive, skrive! Ikke skyv det foran deg og tenk at en "vakker dag skal jeg skrive". Begynn nå, og ikke vent på denne dagen som plutselig skal gi deg så mye bedre tid. Mest sannsynlig kommer den aldri ? Og så må man være forberedt på at bokarbeid er hardt arbeid, med en stor dose selvdisiplin, bearbeiding av manus og konstruktive tilbakemeldinger (som du kanskje ikke liker) fra pilotlesere, konsulenter og redaktører!
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Boken min kan blant annet kjøpes på nettbutikken til Norli, Ark og Haugen bok. E-boken blir gjort tilgjengelig i norske bokhandlere som selger e-bøker, Amazon, ebok.no samt google og Apples plattformer. Den er også fysisk i butikk hos utvalgte bokhandlere, samt at den kan bestilles på "Krimgleder" på Facebook.
Hvem er du?
Jeg heter Siril Thorsen, er 44 år gammel og bor i Herøy på Sunnmøre. Jeg er gift og vi har 5 barn og 4 barnebarn. Jeg er født og oppvokst i Vik i Sogn, som også er den bygda handlingen i boka er lagt til. Jeg er utdannet lærer og har jobbet som det i mange år før gikk over i firmaet til mannen min for noen år siden og bygger båter til oppdrettsnæringen. Trives i grunnen godt med det nå. Jeg elsker naturen, og bruker mye tid på fjellet og ved sjøen. Det er i naturen tankene får volum og de kreative ideene vokser frem.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Lesing og skriving betyr mye. Jeg har siden 11 års alderen vært fascinert av krimsjangeren, og leste da over 30 bøker av Agatha Christie med karakteren Hercule Poirot. Siden har jeg fortsatt med å lese krim, og i de senere år har nordisk krim blitt en stor favoritt, etter flere år med britiske forfattere på leseplanen. Jeg har alltid likt å formidle via ord og skriving, og klarer da å koble helt ut fra den hektiske hverdagen som er rundt oss. For meg gir lesing en ren lykkefølelse når jeg starter på en god bok, og nesten en sorg når den er ferdig. Jeg lever meg helt inn i bøkene!
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har i grunnen alltid likt å skrive. Det begynte med dikt da jeg var yngre, og i voksen alder ble det små noveller og historier som "bare måtte ned på papiret". Jeg begynte å skrive på denne krimromanen to dager etter begravelsen til min mor. Historien hadde jeg klar i hodet i mange år, men jeg fikk liksom aldri tiden til å sette meg ned å skrive den. Da min mor døde gikk det opp for meg at den dagen vi alltid skyver fremfor oss, er ikke sikkert kommer. Ingen kjenner morgendagen. Så da begynte jeg rett og slett på kapittel 1 og ga meg ikke før boken var ferdig 7 år senere.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
Jeg merket tidlig i skrivingen at jeg savnet litt faglig tyngde, og meldte meg da inn i forfatterskolen hvor jeg blant annet tok et ti uker skrivekurs med Tom Egeland. Forfatterskolen har et rikt utvalg av hjelpemiddel, folk, kurs og forelesninger som er gull verdt å ha med seg i skriveprosessen. Dessuten er det egne grupper på Facebook der vi alle kan kommunisere med hverandre, gi tilbakemeldinger, spørre om råd og snakke sammen om skriveprosessen. Dette har uten tvil vært svært verdifullt for meg.
Hvordan har prosessen med denne boken vært?
Det har vært en veldig lang prosess å komme i mål med boken. Da jeg trodde jeg var ferdig med manus etter 5 år, innså jeg at jeg egentlig satt med et førsteutkast. Aldri i verden hadde jeg sett for meg at jeg måtte bearbeide manus så mange ganger før den kunne gå i trykken. Og GLAD er jeg for det! Det er en enorm forskjell på det aller første utkastet og det ferdige produktet. Jeg sendte det inn til de syv største forlagene da koronaen kom, og forstod fort at akkurat da skulle "resten av Norge" sende inn sine tekster også. Enkelte forlag mottok 40% mer manus enn før pandemien startet. Så om nåløyet var trangt fra før, så ble det i alle fall ikke større disse to årene. Jeg fikk hele 6 konsulentuttalelser i retur! Overveldende og ganske frustrerende på samme tid, da jeg fort oppdaget at konsulentene på ingen måte var samkjørte i hva som kunne forbedres ved manus. Det noen dro frem som en styrke, kunne et annet forlag si måtte jobbes mer med osv. Så etter mye frem og tilbake endte jeg opp med å ta til meg det konsulentene/forlagene hadde til felles, og jobbet med det i nesten 2 nye år før jeg endte opp med en ferdig bok! Prosessen har vært krevende, men også vanvittig spennende!
Skriver du på noe nå?
Jeg burde jo ikke si at jeg skriver på en oppfølger før jeg ser hvordan mottakelsen blir på den første boken. Men altså, jeg er halvvegs ut i bok nr.2. så får vi se om den kommer mellom to permer i nærmeste fremtid.
Har du noen tips til andre som drømmer om å gi ut bok?
Jeg har selv aldri drømt om å gi ut en bok, i motsetning til mange andre som går med denne drømmen i mange år! Men jeg har likevel noen råd til de som går med en idé, en historie eller har noe de ønsker å formidle skriftlig: SKRIV! Den eneste måten det blir en bok på, er å skrive, skrive, skrive! Ikke skyv det foran deg og tenk at en "vakker dag skal jeg skrive". Begynn nå, og ikke vent på denne dagen som plutselig skal gi deg så mye bedre tid. Mest sannsynlig kommer den aldri ? Og så må man være forberedt på at bokarbeid er hardt arbeid, med en stor dose selvdisiplin, bearbeiding av manus og konstruktive tilbakemeldinger (som du kanskje ikke liker) fra pilotlesere, konsulenter og redaktører!
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Boken min kan blant annet kjøpes på nettbutikken til Norli, Ark og Haugen bok. E-boken blir gjort tilgjengelig i norske bokhandlere som selger e-bøker, Amazon, ebok.no samt google og Apples plattformer. Den er også fysisk i butikk hos utvalgte bokhandlere, samt at den kan bestilles på "Krimgleder" på Facebook.
Les mindre
Hvem er du?
Jeg er Hege E. T. S. Oustorp, født i Oslo, oppvokst i Alta, men bor nå på Hamar. Jeg er utdannet spesial pedagog og kunst- og håndverkslærer og keramikker. Etter flere år i skolen, har jeg valgt å gi ut denne boka om temaet mobbing.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Jeg har alltid skrevet. Jeg synes det nesten er enklere å beskrive hvordan livet er gjennom det skrevne ordet fremfor det muntlige. Jeg lest mye bøker opp igjennom. Men i mange år var det mest fagbøker gjennom studiene. Etter at jeg selv begynte å jobbe med dette prosjektet, synes jeg lesing av skjønnlitteratur er mer inspirerende enn noen gang. Da jeg ser etter ulike måter forfatterne beskriver omgivelsene, hvordan de får til og bruke show fremfor tell. Jeg ser også etter forfatterstemmen i bøkene jeg leser. Flere andre forfattere gir meg inspirasjon til å skrive med min egen stemme.
Hvordan kom du til skrivingen?
Hvordan min skriving startet: Det begynte med dagbok-skriving for min del. Mens skrivinga på dette prosjektet begynte jeg med fordi jeg kjente jeg hadde en historie og et tema jeg brant inne med. -Som bare måtte ut.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
Forfatterskolen har vært til stor hjelp for meg. Da jeg startet på Forfatterskolen hadde jeg kun et tynt, skjelett av et manus. (Jeg nærmest hadde gitt opp.) På Forfatterskolen fikk jeg gode, konkrete verktøy for å komme videre, selv om jobben lå på meg selv. Å ha støtte i å være med i gruppa på FB, har også vært godt. Da vet jeg at jeg ikke er aleine.
Hvordan har prosessen med dette manuset vært?
Jeg hadde en ide for dette manuset for ca ti-tolv år siden, begynte så smått på manuset for omtrent syv år siden, jobbet med det i to, la det vekk litt, jobbet godt med det, fikk en pilot-leser, og sendte det så inn til fem-seks forlag for ett år siden, fikk avslag, og ga litt opp. Så i våres spurte min sønn om "jeg skulle gi ut den derre boka", og at jeg "ikke måtte gi meg". Et lite spark bak gjorde at jeg dermed begynte jeg og innhente priser for å gi ut selv. Etter å ha fått manuset korrekturlest og språkvasket av Totaltekst AS, sendte jeg det til slutt med Ventura forlag (Partner Forlag), som hadde greie priser, men som jeg fikk best kjemi med. Fordelen ved å gi ut selv er jo at jeg får alle inntektene av salget. Men dersom jeg selger dårlig... nei, det vil jeg ikke tenke på.
Jeg har fått masse erfaringer og håper og tror ikke at jeg vil behøve like lang tid på skriveprosessen på neste bok.
Skriver du på noe nå?
Jeg har skrevet dikt parallelt med manuset i flere år. Så jeg håper å gi ut en diktbok til våren-sommeren. Jeg må alltid skrive på noe. Og kjenner at jeg har en gave på å ordlegge meg på papiret. Men det som er slitsomt og krevende er jo alt det andre ved å gi ut bok.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Tips til andre som drømmer om å gi ut bok: For det første må du være sikker på om det er et prosjekt du vil holde på med en stund, du må brenne for historien/temaet du vil formidle. Når du vet det, vil jeg gi neste tips: Gi aldri opp! Ikke hør på noen som vil stoppe deg! Men få deg en egen heiagjeng.
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Boka mi; "En slåsskjempe blir til" kan kjøpes gjennom venturaforlag, Haugenbok og Adlibris. Eller direkte gjennom meg. Da får du en signert utgave.
Hvem er du?
Jeg er Hege E. T. S. Oustorp, født i Oslo, oppvokst i Alta, men bor nå på Hamar. Jeg er utdannet spesial pedagog og kunst- og håndverkslærer og keramikker. Etter flere år i skolen, har jeg valgt å gi ut denne boka om temaet mobbing.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Jeg har alltid skrevet. Jeg synes det nesten er enklere å beskrive hvordan livet er gjennom det skrevne ordet fremfor det muntlige. Jeg lest mye bøker opp igjennom. Men i mange år var det mest fagbøker gjennom studiene. Etter at jeg selv begynte å jobbe med dette prosjektet, synes jeg lesing av skjønnlitteratur er mer inspirerende enn noen gang. Da jeg ser etter ulike måter forfatterne beskriver omgivelsene, hvordan de får til og bruke show fremfor tell. Jeg ser også etter forfatterstemmen i bøkene jeg leser. Flere andre forfattere gir meg inspirasjon til å skrive med min egen stemme.
Hvordan kom du til skrivingen?
Hvordan min skriving startet: Det begynte med dagbok-skriving for min del. Mens skrivinga på dette prosjektet begynte jeg med fordi jeg kjente jeg hadde en historie og et tema jeg brant inne med. -Som bare måtte ut.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
Forfatterskolen har vært til stor hjelp for meg. Da jeg startet på Forfatterskolen hadde jeg kun et tynt, skjelett av et manus. (Jeg nærmest hadde gitt opp.) På Forfatterskolen fikk jeg gode, konkrete verktøy for å komme videre, selv om jobben lå på meg selv. Å ha støtte i å være med i gruppa på FB, har også vært godt. Da vet jeg at jeg ikke er aleine.
Hvordan har prosessen med dette manuset vært?
Jeg hadde en ide for dette manuset for ca ti-tolv år siden, begynte så smått på manuset for omtrent syv år siden, jobbet med det i to, la det vekk litt, jobbet godt med det, fikk en pilot-leser, og sendte det så inn til fem-seks forlag for ett år siden, fikk avslag, og ga litt opp. Så i våres spurte min sønn om "jeg skulle gi ut den derre boka", og at jeg "ikke måtte gi meg". Et lite spark bak gjorde at jeg dermed begynte jeg og innhente priser for å gi ut selv. Etter å ha fått manuset korrekturlest og språkvasket av Totaltekst AS, sendte jeg det til slutt med Ventura forlag (Partner Forlag), som hadde greie priser, men som jeg fikk best kjemi med. Fordelen ved å gi ut selv er jo at jeg får alle inntektene av salget. Men dersom jeg selger dårlig... nei, det vil jeg ikke tenke på.
Jeg har fått masse erfaringer og håper og tror ikke at jeg vil behøve like lang tid på skriveprosessen på neste bok.
Skriver du på noe nå?
Jeg har skrevet dikt parallelt med manuset i flere år. Så jeg håper å gi ut en diktbok til våren-sommeren. Jeg må alltid skrive på noe. Og kjenner at jeg har en gave på å ordlegge meg på papiret. Men det som er slitsomt og krevende er jo alt det andre ved å gi ut bok.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Tips til andre som drømmer om å gi ut bok: For det første må du være sikker på om det er et prosjekt du vil holde på med en stund, du må brenne for historien/temaet du vil formidle. Når du vet det, vil jeg gi neste tips: Gi aldri opp! Ikke hør på noen som vil stoppe deg! Men få deg en egen heiagjeng.
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Boka mi; "En slåsskjempe blir til" kan kjøpes gjennom venturaforlag, Haugenbok og Adlibris. Eller direkte gjennom meg. Da får du en signert utgave.
Les mindre
Hvem er du, Tone Nilsen-Bie?
Jeg er opprinnelig fra Florø, men flyttet til Alta i 2004 på grunn av jobb. Der møtte jeg han som nå er min mann. Vi har tre barn. Av utdannelse er jeg teaterpedagog.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Lesing har jeg alltid tatt meg tid til. Det er spesielt deilig å forsvinne inn i en fantasiverden når regnet plasker ned på høsten. Det siste året har jeg lært meg å lytte til lydbøker og det er noe jeg virkelig anbefaler. Skriving har blitt mer og mer viktig for meg de siste årene siden jeg har utviklet kroniske smerter og derfor ikke klarer å stå i vanlig arbeid lenger. Om jeg klarer å skrive 10 minutter på kvelden eller 20 minutter midt på dagen har ikke noe å si for andre enn meg.
Hvordan begynte du å skrive?
Siden jeg er teaterpedagog har jeg alltid utviklet tekster for scenen, men det var etter jeg ble syk og ikke lenger kunne jobbe i mitt kreative yrke jeg bestemte meg for å prøve meg i den skjønnlitterære sjangeren. Nå får jeg utløp for min kreativitet gjennom å skrive. Noe som også hjelper mye på psyken, for dagene kan bli lange når kroppen ikke spiller på lag lenger.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Mitt første skrivekurs tok jeg hos Forfatterskolen. Det var som om sosiale media leste tankene mine. For dagen etter jeg tenkte at det hadde vært artig å forsøke å skrive en roman poppet en reklame for Forfatterskolen opp på SoMe. Det var et gratis webinar og jeg ble veldig inspirert. Så der og da meldte jeg meg på et romankurs. Siden har jeg tatt kurs i ulike sjangre både hos dere og hos andre.
Hvordan har prosessen med denne boken vært?
"På leit etter hjartet ditt" er en ungdomsroman om sorg, valg og organdonasjon. På grunn av at jeg ikke kan skrive lenge om gangen så tenker jeg mye. Jeg planlegger en scene eller et kapittel i detaljer når jeg ligger på sofaen. Når jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det skriver jeg det inn neste gang jeg har krefter til å skrive. Heldigvis skriver jeg raskt, så det blir fort noen sider på et kvarter.
Skriver du på noe nå?
Jeg jobber med flere prosjekt samtidig, men mest skjer inne i hodet akkurat nå. Jeg kan si så pass at det er en ny ungdomsroman, en ny novellesamling for ungdom og så har jeg begynt så smått å plotte en voksenroman.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Skriv! Så lenge du har noe på papiret kan det redigeres.
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Jeg har faktisk gitt ut to bøker på to år.
"På leit etter hjartet ditt" kan kjøpes i alle bokhandlere, på nett eller direkte fra forlagets butikk: https://www.nettbutikkutenforallfarvei.no/products/pa-leit-etter-hjartet-ditt
"Sumarvariasjonar" kan bestilles hos nettbokhandlere eller direkte fra forlagets nettbutikk: https://www.skrivekurs.no/purchase/137222-Sumarvariasjonar
Hvem er du, Tone Nilsen-Bie?
Jeg er opprinnelig fra Florø, men flyttet til Alta i 2004 på grunn av jobb. Der møtte jeg han som nå er min mann. Vi har tre barn. Av utdannelse er jeg teaterpedagog.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Lesing har jeg alltid tatt meg tid til. Det er spesielt deilig å forsvinne inn i en fantasiverden når regnet plasker ned på høsten. Det siste året har jeg lært meg å lytte til lydbøker og det er noe jeg virkelig anbefaler. Skriving har blitt mer og mer viktig for meg de siste årene siden jeg har utviklet kroniske smerter og derfor ikke klarer å stå i vanlig arbeid lenger. Om jeg klarer å skrive 10 minutter på kvelden eller 20 minutter midt på dagen har ikke noe å si for andre enn meg.
Hvordan begynte du å skrive?
Siden jeg er teaterpedagog har jeg alltid utviklet tekster for scenen, men det var etter jeg ble syk og ikke lenger kunne jobbe i mitt kreative yrke jeg bestemte meg for å prøve meg i den skjønnlitterære sjangeren. Nå får jeg utløp for min kreativitet gjennom å skrive. Noe som også hjelper mye på psyken, for dagene kan bli lange når kroppen ikke spiller på lag lenger.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Mitt første skrivekurs tok jeg hos Forfatterskolen. Det var som om sosiale media leste tankene mine. For dagen etter jeg tenkte at det hadde vært artig å forsøke å skrive en roman poppet en reklame for Forfatterskolen opp på SoMe. Det var et gratis webinar og jeg ble veldig inspirert. Så der og da meldte jeg meg på et romankurs. Siden har jeg tatt kurs i ulike sjangre både hos dere og hos andre.
Hvordan har prosessen med denne boken vært?
"På leit etter hjartet ditt" er en ungdomsroman om sorg, valg og organdonasjon. På grunn av at jeg ikke kan skrive lenge om gangen så tenker jeg mye. Jeg planlegger en scene eller et kapittel i detaljer når jeg ligger på sofaen. Når jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det skriver jeg det inn neste gang jeg har krefter til å skrive. Heldigvis skriver jeg raskt, så det blir fort noen sider på et kvarter.
Skriver du på noe nå?
Jeg jobber med flere prosjekt samtidig, men mest skjer inne i hodet akkurat nå. Jeg kan si så pass at det er en ny ungdomsroman, en ny novellesamling for ungdom og så har jeg begynt så smått å plotte en voksenroman.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Skriv! Så lenge du har noe på papiret kan det redigeres.
Hvor kan folk kjøpe boken din?
Jeg har faktisk gitt ut to bøker på to år.
"På leit etter hjartet ditt" kan kjøpes i alle bokhandlere, på nett eller direkte fra forlagets butikk: https://www.nettbutikkutenforallfarvei.no/products/pa-leit-etter-hjartet-ditt
"Sumarvariasjonar" kan bestilles hos nettbokhandlere eller direkte fra forlagets nettbutikk: https://www.skrivekurs.no/purchase/137222-Sumarvariasjonar
Les mindre
May Hege Kaspersen er født og oppvokst i Sandnessjøen, på Helgelandskysten. Bor nå i Bodø og jobber i familievernet. Er utdannet barnevernspedagog med masterutdanning i sosialt arbeid. Dette er hennes debututgivelse.
Lever mange forskjellige liv
Lesing og skriving er veldig viktig for meg. Det har det vært siden jeg lærte å lese å skrive som seksåring. Jeg kan enda huske første setninger fra et høstdikt på rim som jeg skrev på barneskolen. Bøker gir meg en alternativ verden der jeg kan drømme meg bort, leve mange forskjellige liv og reise verden rundt. Å skrive egne dikt har er en måte å finne ord på følelser og tanker inni meg som jeg trenger å bearbeide eller reflektere rundt.
Hvordan har prosessen med denne boka vært?
Litt tilfeldig kanskje? Det startet med at jeg fikk refusert en roman jeg hadde jobbet med i 2-3 år. Det var skikkelig nedtur selv om jeg vet at det er noe de aller fleste forfattere må gjennom flere ganger. Romjula 2021 satt jeg og leste gjennom diktene jeg likte aller best, og fikk en tanke om at jeg ville sende inn til et forlag som bare utga dikt i håp om å få en konsulentuttalelse, sånn at jeg kunne jobbe videre mot en eventuell utgivelse. Så ble diktene antatt.
Hva skulle du ønske du visste før du startet?
Har ikke noe godt svar på dette. Kanskje at jeg tidligere hadde skjønt at det jeg skrev, kunne bli til noe andre ville ha lyst til å lese en dag.
Uhelbredelig sta
Forfatterskolen har lært meg tre vesentlige ting som har hjulpet meg å jobbe mot målet om å bli publisert.
- Du må tørre å skrive dårlig først, før teksten kan bearbeides til å bli bedre.
- Du må tørre å la andre lese teksten, og tåle å ta imot tilbakemeldinger som kan gjøre vondt, men som gjør deg til en bedre skriver.
- Ikke gi opp. Uansett om du har mye eller bare litt talent, så er det de som ikke gir opp som lykkes til slutt. Da jeg skjønte det, visste jeg at målet om utgivelse var innen rekkevidde. Jeg er nemlig uhelbredelig sta.
Ikke minst har Forfatterskolen gitt meg mye kunnskap om skriving som håndverk, skriveteknikker, ulike skrivesjangere, tilbakemelding på innsendte tekster fra dyktige redaktører, undervisning fra inspirerende skrivelærere, og mange spennende mentormøter med kjente forfattere.
Det handler om aksept
Håpet er at leserne skal komme i kontakt med egne følelser og sin historie. Bruke diktene som en inspirasjon til å se nærmere på forståelsen av sitt eget liv. For meg handler det om aksept av seg selv og sine erfaringer.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
- Ta et skrivekurs.
- Skriv, skriv, skriv.
- La andre som tør være kritiske, lese og kommentere.
- Ikke gi opp!
Og hvor kan de kjøpe den?
Boka kan kjøpes i bokhandelen eller direkte hos Lyrikkforlaget.
Tematikken i diktsamlingen handler om kunsten å være til stede i øyeblikket. Om å la seg bevege, stille spørsmål om mening og lete etter innsikt. Om menneskets opplevelse av det rystende og overveldende. Om de vanskelige veivalgene. Om mørket og om kjærligheten.
Og så, med største naturlighet, borer de seg inn i kroppen din. De små øyeblikkene, som du til daglig kjenner suget etter – de som setter farten i hverdagen ned – finner du her i denne fine diktsamlingen til May Hege Kaspersen. Enten det dreier seg om tid eller veivalg, savn eller tilstedeværelse, mørket eller kjærligheten.
Innholdet er imponerende skarpt til å være en debutants, forfatteren skriver med trygg, filosofisk tyngde om enkle, hverdagslige øyeblikk og situasjoner. Å skrive frydefullt om det hverdagslige er ingen enkel kunst, men her fungerer det. Diktsamlingens temaer har også en bredde som imponerer og skaper et mangfold som bidrar til å holde leselysten på plass fra første til siste strofe. Det er bare å glede seg til fortsettelsen!"
May Hege Kaspersen er født og oppvokst i Sandnessjøen, på Helgelandskysten. Bor nå i Bodø og jobber i familievernet. Er utdannet barnevernspedagog med masterutdanning i sosialt arbeid. Dette er hennes debututgivelse.
Lever mange forskjellige liv
Lesing og skriving er veldig viktig for meg. Det har det vært siden jeg lærte å lese å skrive som seksåring. Jeg kan enda huske første setninger fra et høstdikt på rim som jeg skrev på barneskolen. Bøker gir meg en alternativ verden der jeg kan drømme meg bort, leve mange forskjellige liv og reise verden rundt. Å skrive egne dikt har er en måte å finne ord på følelser og tanker inni meg som jeg trenger å bearbeide eller reflektere rundt.
Hvordan har prosessen med denne boka vært?
Litt tilfeldig kanskje? Det startet med at jeg fikk refusert en roman jeg hadde jobbet med i 2-3 år. Det var skikkelig nedtur selv om jeg vet at det er noe de aller fleste forfattere må gjennom flere ganger. Romjula 2021 satt jeg og leste gjennom diktene jeg likte aller best, og fikk en tanke om at jeg ville sende inn til et forlag som bare utga dikt i håp om å få en konsulentuttalelse, sånn at jeg kunne jobbe videre mot en eventuell utgivelse. Så ble diktene antatt.
Hva skulle du ønske du visste før du startet?
Har ikke noe godt svar på dette. Kanskje at jeg tidligere hadde skjønt at det jeg skrev, kunne bli til noe andre ville ha lyst til å lese en dag.
Uhelbredelig sta
Forfatterskolen har lært meg tre vesentlige ting som har hjulpet meg å jobbe mot målet om å bli publisert.
- Du må tørre å skrive dårlig først, før teksten kan bearbeides til å bli bedre.
- Du må tørre å la andre lese teksten, og tåle å ta imot tilbakemeldinger som kan gjøre vondt, men som gjør deg til en bedre skriver.
- Ikke gi opp. Uansett om du har mye eller bare litt talent, så er det de som ikke gir opp som lykkes til slutt. Da jeg skjønte det, visste jeg at målet om utgivelse var innen rekkevidde. Jeg er nemlig uhelbredelig sta.
Ikke minst har Forfatterskolen gitt meg mye kunnskap om skriving som håndverk, skriveteknikker, ulike skrivesjangere, tilbakemelding på innsendte tekster fra dyktige redaktører, undervisning fra inspirerende skrivelærere, og mange spennende mentormøter med kjente forfattere.
Det handler om aksept
Håpet er at leserne skal komme i kontakt med egne følelser og sin historie. Bruke diktene som en inspirasjon til å se nærmere på forståelsen av sitt eget liv. For meg handler det om aksept av seg selv og sine erfaringer.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
- Ta et skrivekurs.
- Skriv, skriv, skriv.
- La andre som tør være kritiske, lese og kommentere.
- Ikke gi opp!
Og hvor kan de kjøpe den?
Boka kan kjøpes i bokhandelen eller direkte hos Lyrikkforlaget.
Tematikken i diktsamlingen handler om kunsten å være til stede i øyeblikket. Om å la seg bevege, stille spørsmål om mening og lete etter innsikt. Om menneskets opplevelse av det rystende og overveldende. Om de vanskelige veivalgene. Om mørket og om kjærligheten.
Og så, med største naturlighet, borer de seg inn i kroppen din. De små øyeblikkene, som du til daglig kjenner suget etter – de som setter farten i hverdagen ned – finner du her i denne fine diktsamlingen til May Hege Kaspersen. Enten det dreier seg om tid eller veivalg, savn eller tilstedeværelse, mørket eller kjærligheten.
Innholdet er imponerende skarpt til å være en debutants, forfatteren skriver med trygg, filosofisk tyngde om enkle, hverdagslige øyeblikk og situasjoner. Å skrive frydefullt om det hverdagslige er ingen enkel kunst, men her fungerer det. Diktsamlingens temaer har også en bredde som imponerer og skaper et mangfold som bidrar til å holde leselysten på plass fra første til siste strofe. Det er bare å glede seg til fortsettelsen!"
Les mindre
Bli med på en spennende reise tilbake til 1600-tallet!
Vea vokser opp i Mongolia på 1630-tallet. Hun lever med bjørn og ørn, hester, hunder og ulver. Opplæringen til kham setter henne på krevende prøver i fjellene i Altaii og på steppen i Tannu Uriankhai, i dag den russiske republikken Tuva.
I Veas bok møter vi en sterk og spennende jente med usedvanlige evner som dyresnakker og seer. Fra hun er ung, blir hun trent på hesteryggen, i bueskyting, bryting og jakt med ørn. Bruderøvere truer det lille nomadesamfunnet. Vea må skjules. Hos tantene finner hun styrke og håp. Alt hun lærer samler hun i det lærinnbundne manuskriptet med 13 tegn brent inn på omslaget.
I landene fjernt i nordvest dør viskvinner med livsviktige kunnskaper i bålenes flammer. Kvinner med evner og visdom blir borte, og håpet om en bedre verden svinner. Kvinnenes viten er avgjørende for jordens framtid.
Veas bok er første bok i «Krøniken om De 13».
(500 s.)
Hvem er du, Ingvild Forbord?
Ei byjente som nå har bodd noen år i en økolandsby. Brenner for kvinnehistorie og kvinners historier, for jorda, dyrs og menneskers rettigheter.Har drevet KvinneAkademiet med en kollega i mange år og holdt kvinnekurs i inn- og utland. Vi har også nettkurset ”Evas Epler” og skrevet to sakprosabøker om den gjemte og glemte kvinnehistorien.Som religionshistoriker og lektor har jeg blitt kjent med mennesker fra mange kulturer. Mine elever og min forskning på kvinnehistorie har gitt meg inspirasjon til Krøniken.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Etter år med studier, faglitteratur og sakprosa er det godt å kunne la fantasien få utløp. Jeg tror vi alle bærer på mange historier. Det er et privilegium å få skrive det min indre stemme forteller.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har skrevet fra jeg lærte å skrive.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Det var godt å få det tekniske på plass, selve håndverket. Og trygt å få tilbakemelding og bli fulgt av en redaktør. Har selvfølgelig fått inspirasjon fra andre forfattere og en entusiastisk rektor på Forfatterskolen.
Skriver du på noe nå?
Jeg skriver på ”Krøniken om De 13”. Har i flere år skrevet scener og skisser til resten av Krøniken. Helis Bok blir nr. 2 og er en frittstående fortsettelse av Veas Bok. Har som mål at den skal ut i 2023.
Hva leser du akkurat nå?
Har en stabel liggende og leser etter humør:
Societies of Peace. Heide Goettner-Abendroth
Songen frå Toledo. Dag H. Nestegard
Der hvite liljer vokser. Jorid Mathiassen, med flere.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Aldri slett scener. Lagre dem. Kanskje kan de brukes et annet sted, en annen gang. Ikke følg alle oppskrifter. Da drukner den indre stemmen.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Av meg på mail ingvildfor@gmail.com eller klikk på boka på Forfatterskolen.
Ingvild Forbord er lektor og religionshistoriker. Gjennom mange år som lærer for flyktninger har hun blitt kjent med barn og voksne fra mange kulturer. Hun er kursholder og reiseleder i KvinneAkademiet og Nordisk Fredssenter og er medforfatter av to sakprosabøker om kvinnehistorie og gudinnemyter. Nå var tiden kommet for å fortelle historiene til 13 usedvanlige kvinner. Neste bok i romanserien “Krøniken om De 13” utkommer 2023.
Bli med på en spennende reise tilbake til 1600-tallet!
Vea vokser opp i Mongolia på 1630-tallet. Hun lever med bjørn og ørn, hester, hunder og ulver. Opplæringen til kham setter henne på krevende prøver i fjellene i Altaii og på steppen i Tannu Uriankhai, i dag den russiske republikken Tuva.
I Veas bok møter vi en sterk og spennende jente med usedvanlige evner som dyresnakker og seer. Fra hun er ung, blir hun trent på hesteryggen, i bueskyting, bryting og jakt med ørn. Bruderøvere truer det lille nomadesamfunnet. Vea må skjules. Hos tantene finner hun styrke og håp. Alt hun lærer samler hun i det lærinnbundne manuskriptet med 13 tegn brent inn på omslaget.
I landene fjernt i nordvest dør viskvinner med livsviktige kunnskaper i bålenes flammer. Kvinner med evner og visdom blir borte, og håpet om en bedre verden svinner. Kvinnenes viten er avgjørende for jordens framtid.
Veas bok er første bok i «Krøniken om De 13».
(500 s.)
Hvem er du, Ingvild Forbord?
Ei byjente som nå har bodd noen år i en økolandsby. Brenner for kvinnehistorie og kvinners historier, for jorda, dyrs og menneskers rettigheter.Har drevet KvinneAkademiet med en kollega i mange år og holdt kvinnekurs i inn- og utland. Vi har også nettkurset ”Evas Epler” og skrevet to sakprosabøker om den gjemte og glemte kvinnehistorien.Som religionshistoriker og lektor har jeg blitt kjent med mennesker fra mange kulturer. Mine elever og min forskning på kvinnehistorie har gitt meg inspirasjon til Krøniken.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Etter år med studier, faglitteratur og sakprosa er det godt å kunne la fantasien få utløp. Jeg tror vi alle bærer på mange historier. Det er et privilegium å få skrive det min indre stemme forteller.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har skrevet fra jeg lærte å skrive.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Det var godt å få det tekniske på plass, selve håndverket. Og trygt å få tilbakemelding og bli fulgt av en redaktør. Har selvfølgelig fått inspirasjon fra andre forfattere og en entusiastisk rektor på Forfatterskolen.
Skriver du på noe nå?
Jeg skriver på ”Krøniken om De 13”. Har i flere år skrevet scener og skisser til resten av Krøniken. Helis Bok blir nr. 2 og er en frittstående fortsettelse av Veas Bok. Har som mål at den skal ut i 2023.
Hva leser du akkurat nå?
Har en stabel liggende og leser etter humør:
Societies of Peace. Heide Goettner-Abendroth
Songen frå Toledo. Dag H. Nestegard
Der hvite liljer vokser. Jorid Mathiassen, med flere.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Aldri slett scener. Lagre dem. Kanskje kan de brukes et annet sted, en annen gang. Ikke følg alle oppskrifter. Da drukner den indre stemmen.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Av meg på mail ingvildfor@gmail.com eller klikk på boka på Forfatterskolen.
Ingvild Forbord er lektor og religionshistoriker. Gjennom mange år som lærer for flyktninger har hun blitt kjent med barn og voksne fra mange kulturer. Hun er kursholder og reiseleder i KvinneAkademiet og Nordisk Fredssenter og er medforfatter av to sakprosabøker om kvinnehistorie og gudinnemyter. Nå var tiden kommet for å fortelle historiene til 13 usedvanlige kvinner. Neste bok i romanserien “Krøniken om De 13” utkommer 2023.
Les mindre
Jeg har alltid brent for historiene. Da jeg var liten elsket jeg Narnia, Ronja Røverdatter og Roald Dahls fortellinger. Leste dem om og om igjen. Fantasylitteraturen var min vei inn i bøkenes verden, og det tror jeg gjelder mange barn. Dette er en av grunnene til at sjangeren er så viktig. Det er her vi starter lesegleden og skaper grunnlaget for morgendagens lesere. Fantastiske historier som engasjerer, skaper undring og stimulerer fantasien og drømmene våre, noe vi mennesker har elsket i tusenvis av år. Dessuten lever vi i en tid er vi får nok påfyll av verdens dystre realiteter. Å drømme seg bort i fantasyhistorier der de mest usannsynlige helter overvinner de ondeste, uovervinnelige skurkene er med på å skape tro og engasjement, ja til og med superkrefter inn i hverdagen enten vi er store eller små.
Savnet norsk fantasy
Opp gjennom mine barndoms- og ungdomsår savnet jeg norske fantasyhistorier. Noe som ligger nærmerer vår egen identitet og kultur. Da jeg begynte å skrive ønsket jeg å lage et magisk univers med sterke, sammensatte karakterer og kjente skikkelser der vi kan drømme oss bort – som har andre rammer og muligheter, men også farer, enn vårt. Det skulle være vakkert, men også fylt med spenning og uro. Et univers på godt og vondt, med nasjonsbygging mellom forskjellige eventyrraser. På denne måten kan vår egen hverdag, våre verdier og vårt samfunn speiles uten nødvendigvis å være moraliserende.
Måtte få en solid dose livserfaring
Forfatterskapet mitt ble ikke til via litteraturstudier og skriveutdanning. Først bestemte jeg meg for å bli sykepleier før jeg fortsatte som selvstendig aromaterapeut. Deretter fant jeg ut at jeg ville bli agronom og ble bringebærbonde uten gård. Underveis ble jeg også mamma, og stemor for til sammen syv barn. Jeg måtte rett og slett få en solid dose livserfaring på godt og vondt.
Ville bort fra stereotypiene
Glimmersvippen ble påbegynt for 10 år siden. Tanken min var at jeg ville bort fra stereotypiske troll som spiser alle som går forbi, nøkker som drar barn ned i tjernet, nisser i fjøs og huldrer som lokker folk inn i fjell. Derfor er ikke troll bare onde og alver bare søte og snille. De er som deg og meg på godt og vondt. Gjennom historien kunne jeg sparke borti temaer som utenforskap, drømmen om å synes, mobbing, annerledeshet, rasisme, fellesskap og egenverd uten at leseren tar på seg feil briller. Hadde jeg kalt folkene jøder, russere og amerikanere, så ville du og jeg lest historien helt forskjellig, mens her kan vi engasjere oss i historien uten at egne følelser bli stående i veien for hva historien egentlig handler om.
Forfatterskolen løftet meg videre
Jeg visste at jeg hadde en viktig historie, men jeg visste også at jeg manglet kunnskapen om skrivehåndverket. Det var da jeg kom over et gratiswebinar med rektor Kristine på Forfatterskolen. Dagen etter hadde jeg meldt meg på Det store romankurset med Henrik Langeland. Dette var virkelig en øyeåpner. Samtidig fikk jeg kontakt med pilotlesere og redaktørtjenester. Manuset ble stadig knadd samtidig som jeg ble med på kurs etter kurs på Forfatterskolen for å utvikle meg som forfatter. Det var alltid noe som løftet meg videre. Jeg hadde også flere runder med flere forskjellige redaktører. Og alt var med på å motivere og inspirere til å gå på videre. Å få være en del av et fellesskap som Forfatterskolens skriveforum, etter avslutta kurs har også vært viktig på den ekstremt lange veien mot fullført bok i et så ensomt yrke som forfatterskap.
Like fullt er dette et prosjekt jeg har jobbet med over lang tid. Flere redaktører har hjulpet meg underveis, jeg har benyttet meg av profesjonelle aktører i alle ledd. Målet mitt har alltid vært å nå ut bredt med en universell historie som skal underholde først og fremst, men også skape undring og nye impulser hos leseren.
Skriver du på noe nå?
For tida skriver jeg på et tvseriemanus og oppfølgeren av Glimmersvippen.
Hva leser du akkurat nå?
Jeg har akkurat begynt å lese Shuggie Bain av Douglas Stuart. Er veldig spent på denne boka da jeg har hørt at den er så bra.
Drøm skamløst! Jobb hardt!
Til deg som drømmer om gi ut bok. Drøm skamløst. Sikt skyhøyt. Jobb hardt. For du kan om du vil. Skriv og søk etter folk som kan det. Bruk pilotlesere, ta kurs og delta i skrivefellesskap. I ettertid er jeg glad for at jeg ikke visste hvor tøft, dyrt og vanskelig det var å gjennomføre dette, samtidig har jeg lært så utrolig masse. For en fantastisk reise. Og for meg var det virkelig verdt å gjøre det helstøpt, dvs. bruke proffe folk i alle ledd. Om du gjør det så kan du stå 100% inne for et godt produkt når du skal konkurrere om plassen i bokhyllene hos bokhandlerne med de beste forlagene. Lykke til og det er en krevende, fantastisk og morsom jobb.
Mulig å få signert bok
Om du er fristet til å lese en magisk og spennende bok, så er Glimmersvippen på nåværende tidspunkt tilgjengelig hos over 100 bokhandlere over hele landet. Første opplag på 1000 bøker gikk ut før sommeren, så jeg har trykket opp et nytt opplag. Har de den ikke hos bokhandleren din, så kan de enkelt bestille den. Og om du vil ha en signert bok, så sender jeg deg det om du bestiller gjennom nettsiden min www.birgittewerstad.no
Jeg har alltid brent for historiene. Da jeg var liten elsket jeg Narnia, Ronja Røverdatter og Roald Dahls fortellinger. Leste dem om og om igjen. Fantasylitteraturen var min vei inn i bøkenes verden, og det tror jeg gjelder mange barn. Dette er en av grunnene til at sjangeren er så viktig. Det er her vi starter lesegleden og skaper grunnlaget for morgendagens lesere. Fantastiske historier som engasjerer, skaper undring og stimulerer fantasien og drømmene våre, noe vi mennesker har elsket i tusenvis av år. Dessuten lever vi i en tid er vi får nok påfyll av verdens dystre realiteter. Å drømme seg bort i fantasyhistorier der de mest usannsynlige helter overvinner de ondeste, uovervinnelige skurkene er med på å skape tro og engasjement, ja til og med superkrefter inn i hverdagen enten vi er store eller små.
Savnet norsk fantasy
Opp gjennom mine barndoms- og ungdomsår savnet jeg norske fantasyhistorier. Noe som ligger nærmerer vår egen identitet og kultur. Da jeg begynte å skrive ønsket jeg å lage et magisk univers med sterke, sammensatte karakterer og kjente skikkelser der vi kan drømme oss bort – som har andre rammer og muligheter, men også farer, enn vårt. Det skulle være vakkert, men også fylt med spenning og uro. Et univers på godt og vondt, med nasjonsbygging mellom forskjellige eventyrraser. På denne måten kan vår egen hverdag, våre verdier og vårt samfunn speiles uten nødvendigvis å være moraliserende.
Måtte få en solid dose livserfaring
Forfatterskapet mitt ble ikke til via litteraturstudier og skriveutdanning. Først bestemte jeg meg for å bli sykepleier før jeg fortsatte som selvstendig aromaterapeut. Deretter fant jeg ut at jeg ville bli agronom og ble bringebærbonde uten gård. Underveis ble jeg også mamma, og stemor for til sammen syv barn. Jeg måtte rett og slett få en solid dose livserfaring på godt og vondt.
Ville bort fra stereotypiene
Glimmersvippen ble påbegynt for 10 år siden. Tanken min var at jeg ville bort fra stereotypiske troll som spiser alle som går forbi, nøkker som drar barn ned i tjernet, nisser i fjøs og huldrer som lokker folk inn i fjell. Derfor er ikke troll bare onde og alver bare søte og snille. De er som deg og meg på godt og vondt. Gjennom historien kunne jeg sparke borti temaer som utenforskap, drømmen om å synes, mobbing, annerledeshet, rasisme, fellesskap og egenverd uten at leseren tar på seg feil briller. Hadde jeg kalt folkene jøder, russere og amerikanere, så ville du og jeg lest historien helt forskjellig, mens her kan vi engasjere oss i historien uten at egne følelser bli stående i veien for hva historien egentlig handler om.
Forfatterskolen løftet meg videre
Jeg visste at jeg hadde en viktig historie, men jeg visste også at jeg manglet kunnskapen om skrivehåndverket. Det var da jeg kom over et gratiswebinar med rektor Kristine på Forfatterskolen. Dagen etter hadde jeg meldt meg på Det store romankurset med Henrik Langeland. Dette var virkelig en øyeåpner. Samtidig fikk jeg kontakt med pilotlesere og redaktørtjenester. Manuset ble stadig knadd samtidig som jeg ble med på kurs etter kurs på Forfatterskolen for å utvikle meg som forfatter. Det var alltid noe som løftet meg videre. Jeg hadde også flere runder med flere forskjellige redaktører. Og alt var med på å motivere og inspirere til å gå på videre. Å få være en del av et fellesskap som Forfatterskolens skriveforum, etter avslutta kurs har også vært viktig på den ekstremt lange veien mot fullført bok i et så ensomt yrke som forfatterskap.
Like fullt er dette et prosjekt jeg har jobbet med over lang tid. Flere redaktører har hjulpet meg underveis, jeg har benyttet meg av profesjonelle aktører i alle ledd. Målet mitt har alltid vært å nå ut bredt med en universell historie som skal underholde først og fremst, men også skape undring og nye impulser hos leseren.
Skriver du på noe nå?
For tida skriver jeg på et tvseriemanus og oppfølgeren av Glimmersvippen.
Hva leser du akkurat nå?
Jeg har akkurat begynt å lese Shuggie Bain av Douglas Stuart. Er veldig spent på denne boka da jeg har hørt at den er så bra.
Drøm skamløst! Jobb hardt!
Til deg som drømmer om gi ut bok. Drøm skamløst. Sikt skyhøyt. Jobb hardt. For du kan om du vil. Skriv og søk etter folk som kan det. Bruk pilotlesere, ta kurs og delta i skrivefellesskap. I ettertid er jeg glad for at jeg ikke visste hvor tøft, dyrt og vanskelig det var å gjennomføre dette, samtidig har jeg lært så utrolig masse. For en fantastisk reise. Og for meg var det virkelig verdt å gjøre det helstøpt, dvs. bruke proffe folk i alle ledd. Om du gjør det så kan du stå 100% inne for et godt produkt når du skal konkurrere om plassen i bokhyllene hos bokhandlerne med de beste forlagene. Lykke til og det er en krevende, fantastisk og morsom jobb.
Mulig å få signert bok
Om du er fristet til å lese en magisk og spennende bok, så er Glimmersvippen på nåværende tidspunkt tilgjengelig hos over 100 bokhandlere over hele landet. Første opplag på 1000 bøker gikk ut før sommeren, så jeg har trykket opp et nytt opplag. Har de den ikke hos bokhandleren din, så kan de enkelt bestille den. Og om du vil ha en signert bok, så sender jeg deg det om du bestiller gjennom nettsiden min www.birgittewerstad.no
Les mindre
Hvem er du?
Det er nok det vanskeligste spørsmålet jeg får. Jeg er jo Kent, 37 år og bosatt i Stange. For noen instanser er jeg kun et personnummer. Først og fremst er jeg pappa til fire vakre sjeler. Jeg ser på meg selv som en ressurssterk person i perioder og det stikk motsatte i andre perioder. Noen dager sitter jeg i solveggen med en god bok eller fin musikk. Andre dager trekker jeg for gardinene og gjemmer meg for omverdenen.
Formelt sett er jeg utdannet Nettjournalist og tatt emner innen psykologi. Jeg har både vært ansatt og innlagt i psykiatrien. Jeg har mye livserfaring på godt og vondt og jeg en person mennesker kan åpne seg for, hva enn det måtte være, uten å bli møtt med fordommer.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Skal jeg være ærlig, så har jeg ikke lest så mange bøker. Jeg er sær, det må treffe meg hardt for å oppnå interesse. Men selvfølgelig har jeg lest noe også! Bøker som drar meg inn i en annen verden og klarer å holde meg der, samt tekst om sterke sitater gir meg mye. Da snakker vi Carl Jung, Ari Behn og Harry Potter-serien. Slike type bøker visker bort den ytre verden og gjør så jeg kan være i et annet univers.
Skriving betyr mye for meg. Ekstremt mye. Det er jo så klisjè å si at skriving er terapi, men det er jo akkurat det det er. Jeg kan få ut all slags følelser i tekster. Jeg har et hav av skriblerier som jeg ikke har turt å vise noen. Til tider, når jeg føler at jeg ikke er med på livskarusellen og folk sier til meg at boka mi var fin eller at tekstene mine treffer noe langt der inne, da får jeg en selvtillitsboost og får lyst til å nynne. Det hender det seg jeg gjør også.
Min bestemor, som forøvrig er min og hele familiens solide og varme klippe, sa at hun begynte å gråte når hun leste boka. Hun sa at det åpnet noe som har ligget inni henne i flere år og som trengte å komme ut. Det gir meg uendelig mye å vite at mine ord kan fremkalle nettopp det jeg prøver å formidle: nemlig at ALLE bør føle seg verdig.
Hvordan har prosessen med denne boka vært?
Prosessen har vært svært lærerik. Jeg begynte med noen tekster som jeg viste til mine nærmeste. Jeg trodde de sa det var bra fordi de ikke ville såre meg, smått begynner jeg å innse at det kanskje ikke bare er derfor.
Etter jeg ble antatt (halleluja) så ble det skapt en god kommunikasjon mellom meg og Lyrikkforlaget. Tom Gaudland, som jeg har hatt mest kontakt med i forlaget, vet hva han driver med. Han tok vare på meg som fersk forfatter fra innsending av manus til utgivelse og jeg føler vi har et godt samarbeid.
Learning by doing er vel nøkkelordet i denne prosessen. Jeg har fått en enorm lærdom om hvordan alt dette fungerer. Språkvask, forfatteromtale, vaskeseddel, korrektur etc. Jeg føler meg mer rustet til neste bok (ja, jeg er såpass eplekjekk at jeg sier det kommer flere bøker).
Hva skulle du ønske du visste før du startet?
Jeg skulle ønske jeg visste at man faktisk kan eksponere seg helt og holdent, uten å tenke på hva andre måtte mene. Det tok litt tid for meg å våge det.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
Forfatterskolen har vært et kjempeproduktivt verktøy på vegen. Man er med en gjeng flotte mennesker som inspirerer og motiverer. De forteller rett ut hva som må bli bedre og det setter jeg enormt pris på. Er man ikke brutalt ærlig, så kommer man ingen vei.
Det beste Forfatterskolen lærte meg (og som jeg ble fortalt flere ganger?) var at jeg måtte la leseren selv tolke tekstene mine og ikke forsøke å forklare hva jeg mener. Det tok litt tid før jeg fikk det til.
Og sist men ikke minst: man får tilgang til et forum på Facebook med forfatterspirer. Der er vi alle i samme gummibåt som prøver å nå land i til tider svært høye bølger.
Hva ønsker du at folk skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
Verdighet. At man er like mye verdt om man er Oljesjeik i Dubai eller en tannløs uteligger på Plata. Vi skal alle hvile langt inn i evigheten på samme vis og det viktigste er å etterlate seg kjærlighet i all dens former. Hjelpe folk - ikke dømme.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Jeg vet at mange kommer med samme tips; men ikke mist håpet om man mottar en refusjon. Prøv å nå ut til folk som har utgitt tekster - de har erfaring og kommer med uvurdelige råd.
Jeg har både fått råd fra Unni Lindell om hvordan man skal forholde seg til forlagsjungelen og veldig gode tilbakemeldinger fra Lilli Bendriss og Axel Frønes. blant annet. Ikke vær redd for å stikke frem ansiktet. Og det viktigste: skriv skriv skriv! Få andre til å lese - mennesker du vet er brutalt ærlig. Produktiv kritikk må til. Føler du at du ikke får ned noe bra, legg det fra deg, koble deg bort fra skrivingen og ta det opp igjen når du føler det klar for det.
Og hvor kan de kjøpe den?
Lyrikkforlaget.no. Hvis noen vil kjøpe et signert eksemplar, kan de ta kontakt med meg direkte på kentrobertakslen@hotmail.com.
Hvem er du?
Det er nok det vanskeligste spørsmålet jeg får. Jeg er jo Kent, 37 år og bosatt i Stange. For noen instanser er jeg kun et personnummer. Først og fremst er jeg pappa til fire vakre sjeler. Jeg ser på meg selv som en ressurssterk person i perioder og det stikk motsatte i andre perioder. Noen dager sitter jeg i solveggen med en god bok eller fin musikk. Andre dager trekker jeg for gardinene og gjemmer meg for omverdenen.
Formelt sett er jeg utdannet Nettjournalist og tatt emner innen psykologi. Jeg har både vært ansatt og innlagt i psykiatrien. Jeg har mye livserfaring på godt og vondt og jeg en person mennesker kan åpne seg for, hva enn det måtte være, uten å bli møtt med fordommer.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Skal jeg være ærlig, så har jeg ikke lest så mange bøker. Jeg er sær, det må treffe meg hardt for å oppnå interesse. Men selvfølgelig har jeg lest noe også! Bøker som drar meg inn i en annen verden og klarer å holde meg der, samt tekst om sterke sitater gir meg mye. Da snakker vi Carl Jung, Ari Behn og Harry Potter-serien. Slike type bøker visker bort den ytre verden og gjør så jeg kan være i et annet univers.
Skriving betyr mye for meg. Ekstremt mye. Det er jo så klisjè å si at skriving er terapi, men det er jo akkurat det det er. Jeg kan få ut all slags følelser i tekster. Jeg har et hav av skriblerier som jeg ikke har turt å vise noen. Til tider, når jeg føler at jeg ikke er med på livskarusellen og folk sier til meg at boka mi var fin eller at tekstene mine treffer noe langt der inne, da får jeg en selvtillitsboost og får lyst til å nynne. Det hender det seg jeg gjør også.
Min bestemor, som forøvrig er min og hele familiens solide og varme klippe, sa at hun begynte å gråte når hun leste boka. Hun sa at det åpnet noe som har ligget inni henne i flere år og som trengte å komme ut. Det gir meg uendelig mye å vite at mine ord kan fremkalle nettopp det jeg prøver å formidle: nemlig at ALLE bør føle seg verdig.
Hvordan har prosessen med denne boka vært?
Prosessen har vært svært lærerik. Jeg begynte med noen tekster som jeg viste til mine nærmeste. Jeg trodde de sa det var bra fordi de ikke ville såre meg, smått begynner jeg å innse at det kanskje ikke bare er derfor.
Etter jeg ble antatt (halleluja) så ble det skapt en god kommunikasjon mellom meg og Lyrikkforlaget. Tom Gaudland, som jeg har hatt mest kontakt med i forlaget, vet hva han driver med. Han tok vare på meg som fersk forfatter fra innsending av manus til utgivelse og jeg føler vi har et godt samarbeid.
Learning by doing er vel nøkkelordet i denne prosessen. Jeg har fått en enorm lærdom om hvordan alt dette fungerer. Språkvask, forfatteromtale, vaskeseddel, korrektur etc. Jeg føler meg mer rustet til neste bok (ja, jeg er såpass eplekjekk at jeg sier det kommer flere bøker).
Hva skulle du ønske du visste før du startet?
Jeg skulle ønske jeg visste at man faktisk kan eksponere seg helt og holdent, uten å tenke på hva andre måtte mene. Det tok litt tid for meg å våge det.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i prosessen?
Forfatterskolen har vært et kjempeproduktivt verktøy på vegen. Man er med en gjeng flotte mennesker som inspirerer og motiverer. De forteller rett ut hva som må bli bedre og det setter jeg enormt pris på. Er man ikke brutalt ærlig, så kommer man ingen vei.
Det beste Forfatterskolen lærte meg (og som jeg ble fortalt flere ganger?) var at jeg måtte la leseren selv tolke tekstene mine og ikke forsøke å forklare hva jeg mener. Det tok litt tid før jeg fikk det til.
Og sist men ikke minst: man får tilgang til et forum på Facebook med forfatterspirer. Der er vi alle i samme gummibåt som prøver å nå land i til tider svært høye bølger.
Hva ønsker du at folk skal sitte igjen med etter å ha lest boka?
Verdighet. At man er like mye verdt om man er Oljesjeik i Dubai eller en tannløs uteligger på Plata. Vi skal alle hvile langt inn i evigheten på samme vis og det viktigste er å etterlate seg kjærlighet i all dens former. Hjelpe folk - ikke dømme.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Jeg vet at mange kommer med samme tips; men ikke mist håpet om man mottar en refusjon. Prøv å nå ut til folk som har utgitt tekster - de har erfaring og kommer med uvurdelige råd.
Jeg har både fått råd fra Unni Lindell om hvordan man skal forholde seg til forlagsjungelen og veldig gode tilbakemeldinger fra Lilli Bendriss og Axel Frønes. blant annet. Ikke vær redd for å stikke frem ansiktet. Og det viktigste: skriv skriv skriv! Få andre til å lese - mennesker du vet er brutalt ærlig. Produktiv kritikk må til. Føler du at du ikke får ned noe bra, legg det fra deg, koble deg bort fra skrivingen og ta det opp igjen når du føler det klar for det.
Og hvor kan de kjøpe den?
Lyrikkforlaget.no. Hvis noen vil kjøpe et signert eksemplar, kan de ta kontakt med meg direkte på kentrobertakslen@hotmail.com.
Les mindre
Hvem er du?
Eg heiter Elin, har tre vaksne barn som eg er veldig stolt av, og ein kjæreste som heiter Jesper. Eg bur landlig til utanfor Bergen. Midtpunktet heime er for tida katten Kasper, som kom til oss for eit halvt år sidan. Han har cerebral parese og treng derfor universell utforming i huset, og litt ekstra oppfølging. Eg arbeider til vanleg med leiarutvikling i Helse Bergen, ein veldig givande jobb. Har tidligare jobba mange år med kommunikasjon og leiing i akademia, og ein periode med regional utvikling. For 30 år sidan jobba eg som journalist.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Eg bruker det som kvardagsflukt, påfyll og ny innsikt. Særlig skriving skjerpar sansane og tvingar fram nye perspektiv underveis i arbeidet. Eg har tidlegare berre skrive fagstoff, kronikkar og journalistiske artiklar. Å stupa inn i kreativ skriving med ei oppdikta historie og oppbygging av scener frå scratch, var eit stort sprang frå den saksorienterte, faktabaserte skrivinga som eg var vand med.
Hvordan har prosessen med denne boka vært?
Lang, lærerik og stort sett lystbetont, men også krevjande. Eg har lest faglitteratur om visse personlighetstypar og deira reaksjonsmønster for å utvida forståinga av deira verdsbilde og syn på seg sjølv. Og så har eg tenkt meg inn i deira logikk for å iscenesetta karakterane sine kjensler og reaksjonar. Eg har også smakt på eigne kjensler som skam og usikkerhet og korleis det kan ta plass i kroppen, for så å skildra det på papiret, og det er jo ubehageleg. Sjangeren krever også sitt - eg har blanda alvor og satire, det er utfordrande å finna den rette balansen med denne forma. Den satiriske delen har tatt fram det mest kreative i meg, og vore ein morsom leik med kjende omgrep og platthetar i sjølvhjelps- og motivasjonsbransjen.
Det har gjerne gått fleire månader mellom kvar gong eg har tatt manuset fram. Prosessen har vore heilt avhengig av at eg kunne styra framdrifta sjølv, og skriva når eg fann tid til det innimellom full jobb, familieliv, vidareutdanning, serbisk-opplæring og andre ting eg rotar med på fritida. Mest produktiv har eg vore når eg i periodar har fått vera heilt åleine på plassen min mellom hav og fjell i Montenegro, der har eg klart å fokusera maksimalt. Eg har skrive frå balkongen, i stova, på strandbarar, restaurantar og ved bassenget. Masse tekst og idear som i neste omgang trong stram rydding og redigering. Å få profesjonell støtte av ein redaktør var avgjerande for framdrift og retning. Til slutt hadde eg også ein streng språkvaskar og korrekturlesar, som kjefta på meg over alle kommafeila og den inkonsekvente nynorsken. Så til og med det var lærerikt!
Hva skulle du ønske du visste før du starta?
At inspirasjon er oppskrytt. Det er berre mengde tid ved tastaturet som kan skapa framdrift og resultat, sjølv når det kjennest som eit ork.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Forfatterskolen har vore veldig bra å ha i bakhand. Oppmuntrande tilbakemelding og rettleiing på «the first shitty draft», gode webinar og opplæringsmateriell. Webinara abonnerer eg på enno. Skrivefellesskapet på Facebook har vore stimulerande og informerande, sjølv om eg ikkje har vore spesielt aktiv der.
Hva ønsker du at folk skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
Først og fremst at dei har hatt ei god leseoppleving, og kanskje kjenner seg att i noko av uroa som tar plass i dei ulike karakterane. Hovudbodskapen kan kanskje oppsummerast med at det å kava med å oppnå noko som ser glansbilde-aktig ut, ikkje alltid er verdt prisen, og at ikkje alle er som det dei gir seg ut for å vera. Og at me må godta at dei mest verdifulle relasjonane ikkje alltid er å finna innanfor rammene av den biologiske familien.
Boka kan også lesast som ein hyllest til åleinemora, ei trøyst til det einsame barnet, og som eit satirisk peik mot sjølvhjelpsbransjen. Eg trur mykje vil vera opp til lesaren sjølv.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Eg gjekk ikkje med ein drøm om å skriva bok, men det utvikla seg ei forteljing i hovudet mitt som ville bli fortalt. Ei «what if»-historie. Eg oppsøkte Forfatterskolen for å finna verktøy som kunne hjelpa meg til å gje historia form. Testlesarane mine oppmuntra meg og meinte at forteljinga fortente eit publikum. Men tips, ja: Sett deg ned og begynn, og drit i at det er skikkelig teit i begynnelsen. Og ikkje vent på inspirasjon. Og når du får ein idé, skriv han ned eller les han inn på telefonen. Eg har mista titalls gode idear fordi eg trudde eg skulle hugsa dei neste dag. Og eg burde visst betre, for eg er ein sånn som gløymer to av tre matvarer som eg har i hovudet når eg skal ut og handla.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Boka kan kjøpast hos meg via www.elinstyve.com, eller bestillast hos ein vanleg nett-bokhandel, med litt lenger bestillingstid. Du kan også oppsøka ein stasjonær bokhandel og bestilla boka. I Bergen er boka hyllevare hos den fabelaktige indiebokhandelen Heim, som har ein sterk nynorskprofil.
Hvem er du?
Eg heiter Elin, har tre vaksne barn som eg er veldig stolt av, og ein kjæreste som heiter Jesper. Eg bur landlig til utanfor Bergen. Midtpunktet heime er for tida katten Kasper, som kom til oss for eit halvt år sidan. Han har cerebral parese og treng derfor universell utforming i huset, og litt ekstra oppfølging. Eg arbeider til vanleg med leiarutvikling i Helse Bergen, ein veldig givande jobb. Har tidligare jobba mange år med kommunikasjon og leiing i akademia, og ein periode med regional utvikling. For 30 år sidan jobba eg som journalist.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Eg bruker det som kvardagsflukt, påfyll og ny innsikt. Særlig skriving skjerpar sansane og tvingar fram nye perspektiv underveis i arbeidet. Eg har tidlegare berre skrive fagstoff, kronikkar og journalistiske artiklar. Å stupa inn i kreativ skriving med ei oppdikta historie og oppbygging av scener frå scratch, var eit stort sprang frå den saksorienterte, faktabaserte skrivinga som eg var vand med.
Hvordan har prosessen med denne boka vært?
Lang, lærerik og stort sett lystbetont, men også krevjande. Eg har lest faglitteratur om visse personlighetstypar og deira reaksjonsmønster for å utvida forståinga av deira verdsbilde og syn på seg sjølv. Og så har eg tenkt meg inn i deira logikk for å iscenesetta karakterane sine kjensler og reaksjonar. Eg har også smakt på eigne kjensler som skam og usikkerhet og korleis det kan ta plass i kroppen, for så å skildra det på papiret, og det er jo ubehageleg. Sjangeren krever også sitt - eg har blanda alvor og satire, det er utfordrande å finna den rette balansen med denne forma. Den satiriske delen har tatt fram det mest kreative i meg, og vore ein morsom leik med kjende omgrep og platthetar i sjølvhjelps- og motivasjonsbransjen.
Det har gjerne gått fleire månader mellom kvar gong eg har tatt manuset fram. Prosessen har vore heilt avhengig av at eg kunne styra framdrifta sjølv, og skriva når eg fann tid til det innimellom full jobb, familieliv, vidareutdanning, serbisk-opplæring og andre ting eg rotar med på fritida. Mest produktiv har eg vore når eg i periodar har fått vera heilt åleine på plassen min mellom hav og fjell i Montenegro, der har eg klart å fokusera maksimalt. Eg har skrive frå balkongen, i stova, på strandbarar, restaurantar og ved bassenget. Masse tekst og idear som i neste omgang trong stram rydding og redigering. Å få profesjonell støtte av ein redaktør var avgjerande for framdrift og retning. Til slutt hadde eg også ein streng språkvaskar og korrekturlesar, som kjefta på meg over alle kommafeila og den inkonsekvente nynorsken. Så til og med det var lærerikt!
Hva skulle du ønske du visste før du starta?
At inspirasjon er oppskrytt. Det er berre mengde tid ved tastaturet som kan skapa framdrift og resultat, sjølv når det kjennest som eit ork.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Forfatterskolen har vore veldig bra å ha i bakhand. Oppmuntrande tilbakemelding og rettleiing på «the first shitty draft», gode webinar og opplæringsmateriell. Webinara abonnerer eg på enno. Skrivefellesskapet på Facebook har vore stimulerande og informerande, sjølv om eg ikkje har vore spesielt aktiv der.
Hva ønsker du at folk skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
Først og fremst at dei har hatt ei god leseoppleving, og kanskje kjenner seg att i noko av uroa som tar plass i dei ulike karakterane. Hovudbodskapen kan kanskje oppsummerast med at det å kava med å oppnå noko som ser glansbilde-aktig ut, ikkje alltid er verdt prisen, og at ikkje alle er som det dei gir seg ut for å vera. Og at me må godta at dei mest verdifulle relasjonane ikkje alltid er å finna innanfor rammene av den biologiske familien.
Boka kan også lesast som ein hyllest til åleinemora, ei trøyst til det einsame barnet, og som eit satirisk peik mot sjølvhjelpsbransjen. Eg trur mykje vil vera opp til lesaren sjølv.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Eg gjekk ikkje med ein drøm om å skriva bok, men det utvikla seg ei forteljing i hovudet mitt som ville bli fortalt. Ei «what if»-historie. Eg oppsøkte Forfatterskolen for å finna verktøy som kunne hjelpa meg til å gje historia form. Testlesarane mine oppmuntra meg og meinte at forteljinga fortente eit publikum. Men tips, ja: Sett deg ned og begynn, og drit i at det er skikkelig teit i begynnelsen. Og ikkje vent på inspirasjon. Og når du får ein idé, skriv han ned eller les han inn på telefonen. Eg har mista titalls gode idear fordi eg trudde eg skulle hugsa dei neste dag. Og eg burde visst betre, for eg er ein sånn som gløymer to av tre matvarer som eg har i hovudet når eg skal ut og handla.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Boka kan kjøpast hos meg via www.elinstyve.com, eller bestillast hos ein vanleg nett-bokhandel, med litt lenger bestillingstid. Du kan også oppsøka ein stasjonær bokhandel og bestilla boka. I Bergen er boka hyllevare hos den fabelaktige indiebokhandelen Heim, som har ein sterk nynorskprofil.
Slapper best av med en klump leire
Jeg heter Aina Kristiansen, fylte nylig 43 år og bor på fantastiske Tøyen i Oslo sammen med samboer og to barn (4,5 og snart 7). Jeg har jobbet frilans som journalist og grafisk designer i snart 12 år, men nå kombinerer jeg frilanslivet med en 80 prosent stilling som redaksjonsleder og grafisk designer i gatemagasinet =Oslo. Jeg elsker å skape ting, både på jobb og i fritida, og slapper aller best av med strikkepinner eller en klump leire i henda. Strikking har jeg holdt på med siden jeg var barn, mens keramikkhobbyen er helt ny.
Brukte en formue på brevpapir og frimerker
Jeg har elsket å lese siden jeg var liten og husker gleden av å få med seg en ny bunke bøker hjem fra biblioteket. I denne fasen av livet leser jeg absolutt mest på jobb og for barna, men takket være lydbøker får jeg også fylt på litt for egen del.
Som barn og ungdom skrev jeg ufattelig mange brev. Jeg hadde brevvenner fra verdens kriker og kroker og brukte sikkert en liten formue på brevpapir og frimerker. (Takk, mamma!) Jeg elsker også å skrive på maskin og ba mamma ta med den elektriske skrivemaskinen hjem fra jobb i helgene, bare så jeg kunne skrive på den. I dag husker jeg ikke helt hva jeg skrev, men jeg husker lyden av knatrende taster og smaken av frimerkelim.
Hele arbeidslivet mitt har vært preget av tekstarbeid, og når jeg ikke skriver selv, jobber jeg vanligvis alltid med bearbeiding av andres tekster. De siste årene har jeg også tatt på meg årlige oppdrag for å friske opp nynorsken, noe som har vært både lærerikt og inspirerende.
Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i en del forfatteres beskrivelser av et nær fysisk behov for å skrive, kan jeg på ingen måte forestille meg et liv uten skriving i en eller annen form.
Samarbeidet var fantastisk
Til boka «To pappaer» var det forlaget som tok kontakt med meg og lurte på om jeg var interessert i å hjelpe Knut og Kjartan med å skrive sin historie. Vi snakket såvidt på telefon og avtalte et møte for å sjekke om kjemien stemte, og alle tre var enige om at vi var en god match. Vi møttes en rekke ganger gjennom sommeren og høsten, og så begynte jeg med transkribering, som vel må være det kjedeligste i verden. Måten jeg gjør dette på, avhenger både av hvordan samtalen har vært og hvordan jeg føler meg den dagen. Noen dager kunne jeg sette meg ned og skrive ut en rask skisse til et kapittel helt uten å høre noen lyd, for deretter å fylle på detaljer og fakta fra lydfilene i etterkant. Andre dager hørte jeg gjennom lydfila mens jeg gikk tur eller brettet tøy, og noen ganger transkriberte jeg så å si alt. Jeg kunne nok vært mer systematisk her, men for å bevare det lystbetonte i skrivingen, trenger jeg variasjon i metoden.
Samarbeidet med Knut og Kjartan har vært fantastisk. De har bydd på seg selv og snakket åpent og ærlig hele veien, noe som har gjort det veldig mye enklere å hente inn alt jeg trengte for å skrive historien deres. I tillegg har de vært tålmodige når jeg tidvis har brukt lang tid på selve skrivingen og effektive med tilbakemeldingene sine.
God magefølelse
Siden dette ikke var første gang jeg skrev en bok for noen andre, var jeg relativt godt forberedt på hvordan denne prosessen kunne bli. De tidligere erfaringene mine var ganske ulike, men jeg fikk raskt en magefølelse for hvordan akkurat dette prosjektet ville gå, og den viste seg å stemme godt.
Stor nytte av Forfatterskolen
Jeg tok barnebokkurset med Gro Dahle i fjor, og da så jeg også mange av felleswebinarene. Begge deler var veldig nyttig og ga meg gode redskaper for å jobbe mer strukturert. Rett før forlaget tok kontakt om denne boka, meldte jeg meg også på sakprosakurset. Det ville jo vært perfekt for denne boka, men for å være helt ærlig klarte jeg ikke å prioritere kurset når bokavtalen var signert. Det ligger derfor der som en skikkelig karamell nå som boka er lansert. Litt rar rekkefølge å gjøre ting i, men jeg ser jo ikke for meg at dette blir den siste boka jeg skriver, så da lærer jeg helt sikkert noe nytt til neste gang.
Kanskje kan boka gjøre oss litt rausere
«To pappaer» er en sterk fortelling om to godt voksne menn som hadde en drøm om å skape sin egen lille familie. Jeg håper leseren sitter igjen med en bredere forståelse av hvordan surrogati fungerer, enten man er for eller mot. I tillegg tror jeg mange foreldre kan kjenne seg godt igjen i hvor ulike vi alle kan være som foreldre. Underveis i arbeidet med boka gravde vi godt i både barndom og ungdomstid, og både Knut og Kjartan forteller nå at de har fått en dypere forståelse for hvordan og hvorfor de er pappaer på akkurat de måtene de er det. Kanskje kan leseren få en større og kanskje også rausere forståelse av hvordan man selv er som forelder. Og for partneren sin. Faktisk tror jeg ikke at man trenger å ha barn for å kunne sitte igjen med en slik økt forståelse for hvordan vi alle er som medmennesker. Vi bærer med oss alt som har skjedd tidligere i livet, og kanskje vi kan bli litt rausere med både oss selv og andre om vi forstår at måten vi agerer og reagerer på kan farges av fortiden vår.
Tips til andre som drømmer om å skrive bok
Skriv. Og del det du skriver med andre. Der er jeg ikke så god selv, men hver gang jeg gjør det, får jeg noen nye perspektiver. Og så har jeg veldig tro på at det er bedre å skrive noe skikkelig dårlig og jobbe med det enn å vente til hver setning sitter perfekt. Jeg tror mange undervurderer hvor viktig det er å redigere teksten sin igjen og igjen og igjen. Det kan være ganske vondt, men resultatet er stort sett vel verdt det. Og om det er for vanskelig å gjøre det selv, få noen andre til å gjøre det. Noen som tør å være kritiske, for man lærer ikke stort av en ren heiagjeng som sier at alt er perfekt.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
I bokhandler over hele landet, og er du kjapp, tror jeg fortsatt at det finnes noen Knut & Kjartan-signerte eksemplarer hos Norli.
Portrettbildene er tatt av Bård Gundersen / Tun Byrå.
Bokforside: Egmont People.
Slapper best av med en klump leire
Jeg heter Aina Kristiansen, fylte nylig 43 år og bor på fantastiske Tøyen i Oslo sammen med samboer og to barn (4,5 og snart 7). Jeg har jobbet frilans som journalist og grafisk designer i snart 12 år, men nå kombinerer jeg frilanslivet med en 80 prosent stilling som redaksjonsleder og grafisk designer i gatemagasinet =Oslo. Jeg elsker å skape ting, både på jobb og i fritida, og slapper aller best av med strikkepinner eller en klump leire i henda. Strikking har jeg holdt på med siden jeg var barn, mens keramikkhobbyen er helt ny.
Brukte en formue på brevpapir og frimerker
Jeg har elsket å lese siden jeg var liten og husker gleden av å få med seg en ny bunke bøker hjem fra biblioteket. I denne fasen av livet leser jeg absolutt mest på jobb og for barna, men takket være lydbøker får jeg også fylt på litt for egen del.
Som barn og ungdom skrev jeg ufattelig mange brev. Jeg hadde brevvenner fra verdens kriker og kroker og brukte sikkert en liten formue på brevpapir og frimerker. (Takk, mamma!) Jeg elsker også å skrive på maskin og ba mamma ta med den elektriske skrivemaskinen hjem fra jobb i helgene, bare så jeg kunne skrive på den. I dag husker jeg ikke helt hva jeg skrev, men jeg husker lyden av knatrende taster og smaken av frimerkelim.
Hele arbeidslivet mitt har vært preget av tekstarbeid, og når jeg ikke skriver selv, jobber jeg vanligvis alltid med bearbeiding av andres tekster. De siste årene har jeg også tatt på meg årlige oppdrag for å friske opp nynorsken, noe som har vært både lærerikt og inspirerende.
Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i en del forfatteres beskrivelser av et nær fysisk behov for å skrive, kan jeg på ingen måte forestille meg et liv uten skriving i en eller annen form.
Samarbeidet var fantastisk
Til boka «To pappaer» var det forlaget som tok kontakt med meg og lurte på om jeg var interessert i å hjelpe Knut og Kjartan med å skrive sin historie. Vi snakket såvidt på telefon og avtalte et møte for å sjekke om kjemien stemte, og alle tre var enige om at vi var en god match. Vi møttes en rekke ganger gjennom sommeren og høsten, og så begynte jeg med transkribering, som vel må være det kjedeligste i verden. Måten jeg gjør dette på, avhenger både av hvordan samtalen har vært og hvordan jeg føler meg den dagen. Noen dager kunne jeg sette meg ned og skrive ut en rask skisse til et kapittel helt uten å høre noen lyd, for deretter å fylle på detaljer og fakta fra lydfilene i etterkant. Andre dager hørte jeg gjennom lydfila mens jeg gikk tur eller brettet tøy, og noen ganger transkriberte jeg så å si alt. Jeg kunne nok vært mer systematisk her, men for å bevare det lystbetonte i skrivingen, trenger jeg variasjon i metoden.
Samarbeidet med Knut og Kjartan har vært fantastisk. De har bydd på seg selv og snakket åpent og ærlig hele veien, noe som har gjort det veldig mye enklere å hente inn alt jeg trengte for å skrive historien deres. I tillegg har de vært tålmodige når jeg tidvis har brukt lang tid på selve skrivingen og effektive med tilbakemeldingene sine.
God magefølelse
Siden dette ikke var første gang jeg skrev en bok for noen andre, var jeg relativt godt forberedt på hvordan denne prosessen kunne bli. De tidligere erfaringene mine var ganske ulike, men jeg fikk raskt en magefølelse for hvordan akkurat dette prosjektet ville gå, og den viste seg å stemme godt.
Stor nytte av Forfatterskolen
Jeg tok barnebokkurset med Gro Dahle i fjor, og da så jeg også mange av felleswebinarene. Begge deler var veldig nyttig og ga meg gode redskaper for å jobbe mer strukturert. Rett før forlaget tok kontakt om denne boka, meldte jeg meg også på sakprosakurset. Det ville jo vært perfekt for denne boka, men for å være helt ærlig klarte jeg ikke å prioritere kurset når bokavtalen var signert. Det ligger derfor der som en skikkelig karamell nå som boka er lansert. Litt rar rekkefølge å gjøre ting i, men jeg ser jo ikke for meg at dette blir den siste boka jeg skriver, så da lærer jeg helt sikkert noe nytt til neste gang.
Kanskje kan boka gjøre oss litt rausere
«To pappaer» er en sterk fortelling om to godt voksne menn som hadde en drøm om å skape sin egen lille familie. Jeg håper leseren sitter igjen med en bredere forståelse av hvordan surrogati fungerer, enten man er for eller mot. I tillegg tror jeg mange foreldre kan kjenne seg godt igjen i hvor ulike vi alle kan være som foreldre. Underveis i arbeidet med boka gravde vi godt i både barndom og ungdomstid, og både Knut og Kjartan forteller nå at de har fått en dypere forståelse for hvordan og hvorfor de er pappaer på akkurat de måtene de er det. Kanskje kan leseren få en større og kanskje også rausere forståelse av hvordan man selv er som forelder. Og for partneren sin. Faktisk tror jeg ikke at man trenger å ha barn for å kunne sitte igjen med en slik økt forståelse for hvordan vi alle er som medmennesker. Vi bærer med oss alt som har skjedd tidligere i livet, og kanskje vi kan bli litt rausere med både oss selv og andre om vi forstår at måten vi agerer og reagerer på kan farges av fortiden vår.
Tips til andre som drømmer om å skrive bok
Skriv. Og del det du skriver med andre. Der er jeg ikke så god selv, men hver gang jeg gjør det, får jeg noen nye perspektiver. Og så har jeg veldig tro på at det er bedre å skrive noe skikkelig dårlig og jobbe med det enn å vente til hver setning sitter perfekt. Jeg tror mange undervurderer hvor viktig det er å redigere teksten sin igjen og igjen og igjen. Det kan være ganske vondt, men resultatet er stort sett vel verdt det. Og om det er for vanskelig å gjøre det selv, få noen andre til å gjøre det. Noen som tør å være kritiske, for man lærer ikke stort av en ren heiagjeng som sier at alt er perfekt.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
I bokhandler over hele landet, og er du kjapp, tror jeg fortsatt at det finnes noen Knut & Kjartan-signerte eksemplarer hos Norli.
Portrettbildene er tatt av Bård Gundersen / Tun Byrå.
Bokforside: Egmont People.
Les mindre
Hvem er du, Anna Borovski?
Jeg er utdannet pedagog i Danmark i 1987. Jeg har jobbet som førskolelærer i mange år, så har jeg vært tospråklig lærer for russiske barn. Så var jeg kontaktlærer for velkomstklasse. Jeg har tatt oppdrag for barnevernet som tilsynsfører. Foreldrene mine er immigranter fra gamle Jugoslavia, og deres foreldre emigrerte fra Russland. Vi snakket russisk hjemme.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har hatt drømmen om å skrive historien om mine besteforeldre i mange år. Jeg brukte 3 år på å researche om den russiske historien og mine besteforeldres liv. Det var en del å henge fingrene i. Jeg elsket norsk på skolen, og fikk gode karakterer på mine stiler. Jeg har lest en hel masse, både på norsk og russisk. Jeg ble på grunn av hjertefeil uføretrygdet, og da fikk jeg tid til å skrive.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Forfatterskolen ga meg et suverent roman kurs mens jeg skrev, det var utrolig stor hjelp. Fikk mye tilbakemeldinger på det jeg hadde skrevet, og det var interessant å lese det andre hadde skrevet.
Skriver du på noe nå?
For tiden skriver jeg på fortsettelsen av boka, mine foreldres liv og flukt fra Jugoslavia. Det blir bind 2.
Hva leser du akkurat nå?
For tiden leser jeg "En gentleman i Moskva" av Amor Towles.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
De som ønsker å gi ut bok, er det bare å stå på, vær forberedt på avslag og avslag. Etter noen år, med ingen forlag som ville gi ut boka mi, valgte jeg å bruke arven min på å gi den ut selv. Jeg hadde flotte pilot lesere som ga meg gode råd og tips underveis.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Boka kan kjøpes hos meg, tlf 99449245, eller epost: anborovski@gmail.com.
Hvem er du, Anna Borovski?
Jeg er utdannet pedagog i Danmark i 1987. Jeg har jobbet som førskolelærer i mange år, så har jeg vært tospråklig lærer for russiske barn. Så var jeg kontaktlærer for velkomstklasse. Jeg har tatt oppdrag for barnevernet som tilsynsfører. Foreldrene mine er immigranter fra gamle Jugoslavia, og deres foreldre emigrerte fra Russland. Vi snakket russisk hjemme.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har hatt drømmen om å skrive historien om mine besteforeldre i mange år. Jeg brukte 3 år på å researche om den russiske historien og mine besteforeldres liv. Det var en del å henge fingrene i. Jeg elsket norsk på skolen, og fikk gode karakterer på mine stiler. Jeg har lest en hel masse, både på norsk og russisk. Jeg ble på grunn av hjertefeil uføretrygdet, og da fikk jeg tid til å skrive.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Forfatterskolen ga meg et suverent roman kurs mens jeg skrev, det var utrolig stor hjelp. Fikk mye tilbakemeldinger på det jeg hadde skrevet, og det var interessant å lese det andre hadde skrevet.
Skriver du på noe nå?
For tiden skriver jeg på fortsettelsen av boka, mine foreldres liv og flukt fra Jugoslavia. Det blir bind 2.
Hva leser du akkurat nå?
For tiden leser jeg "En gentleman i Moskva" av Amor Towles.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
De som ønsker å gi ut bok, er det bare å stå på, vær forberedt på avslag og avslag. Etter noen år, med ingen forlag som ville gi ut boka mi, valgte jeg å bruke arven min på å gi den ut selv. Jeg hadde flotte pilot lesere som ga meg gode råd og tips underveis.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Boka kan kjøpes hos meg, tlf 99449245, eller epost: anborovski@gmail.com.
Les mindre
Reisen i boken var starten på et forretningseventyr
Jeg heter Birgit Løitegaard, (65) bosatt i Lier, med mann. Har to barn og to barnebarn. Er nok mest kjent som grunderen til Arts & Crafts, smykkebutikkene man fant over hele Norge mellom 1990 og 2019. Vi solgte smykkene våre i over 20 land. Jeg har jobbet i Asia i hele mitt liv, og reisen jeg beskriver i boka var starten på hele forretningseventyret.
Skrive stil var de eneste leksene jeg gjorde
Jeg har alltid elsket å lese, startet tidlig med Pippi Langstrømpe. Vi hadde mange bøker hjemme og fortapte meg nok i reiselitteratur veldig tidlig.
Å skrive syntes jeg alltid var gøy. Å skrive stil var sannsynligvis de eneste leksene jeg gjorde, så vidt jeg kan huske. Å følge litt bedre med i grammatikktimene hadde vært en fordel, innser jeg nå, men det finnes mange gode hjelpemidler.
Skreiv reisebrev til lokalavisa
Det begynte med å skrive brev, massevis av brev. Jeg dro jo tidlig hjemmefra og skrev til familie og venner. Deretter fortsatte jeg med å skrive reisebrev til lokalavisa. Så var det selvsagt dagboka da, den ble min beste venn da jeg reiste rundt alene i en stor stor verden. Deretter masse brev igjen. Nå går det mest i sosiale medier.
Forfatterskolen har vært til stor hjelp i prosessen
Forfatterskolens kurs har vært til stor hjelp. For det er svært annerledes å skulle skrive litterært, i forhold til å skrive brev. Hele opplegget med webinar til faste tidspunkt, i tillegg til det store biblioteket av webinar fra kjente forfattere funket så bra. Webinarene dekket et bredt spekter rundt alle aspekter av både å skrive, selge og markedsføre en bok. Det var svært nyttig. Det at det også går over et år, er veldig bra. Fordi man trenger disse påminnelsene, man går jo gjennom en utvikling i løpet av denne tiden.
Skriver du på noe nå?
Nei, nå har jeg mer enn nok med salg og markedsføring av boka. Det tar masse tid. Hvis jeg skriver på noe, er det foredrag som skal holdes på bokbad.
Hva leser du akkurat nå?
Akkurat leser jeg en konkurrent, nemlig Paulo Coelho's bok Hippie. Den omhandler den samme reisen som min bok. Jeg leste den ikke før jeg var ferdig med å skrive, men kom borti den på nettet hver gang jeg søkte etter min egen bok. Det er jo så mange måter å skrive en historie på, og det er ganske stor forskjell på meg og Paulo Coelho. Jeg får ikke komplekser når jeg leser den akkurat.
Det å studere litteratur, som man gjør via Forfatterskolen, gjør at man får mye større interesse for, og glede av, litteratur generelt. Man får et kritisk blikk, legger merke til grep og detaljer. Det beriker leseopplevelsen.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Å begynne! Det er knapt noe som er så enkelt som å begynne å skrive. Det er noe alle kan klare. Så kan innholdet bli til etterhvert. Historien skal snekres sammen, det skal utvikles og fortelles. Men man bør evne å skape en historie. Ordgyteri og forfatterens indre tanker er som regel ikke så interessant. Men det lærer man mye om på Forfatterskolen.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Boka kan kjøpes på alle nettbokhandler, og bokhandlere (på bestilling) i hele landet. Den kan også kjøpes på bloggen min. www.birgitloitegaard.com. Den ligger også som Ebok flere steder, også på Amazon.
Reisen i boken var starten på et forretningseventyr
Jeg heter Birgit Løitegaard, (65) bosatt i Lier, med mann. Har to barn og to barnebarn. Er nok mest kjent som grunderen til Arts & Crafts, smykkebutikkene man fant over hele Norge mellom 1990 og 2019. Vi solgte smykkene våre i over 20 land. Jeg har jobbet i Asia i hele mitt liv, og reisen jeg beskriver i boka var starten på hele forretningseventyret.
Skrive stil var de eneste leksene jeg gjorde
Jeg har alltid elsket å lese, startet tidlig med Pippi Langstrømpe. Vi hadde mange bøker hjemme og fortapte meg nok i reiselitteratur veldig tidlig.
Å skrive syntes jeg alltid var gøy. Å skrive stil var sannsynligvis de eneste leksene jeg gjorde, så vidt jeg kan huske. Å følge litt bedre med i grammatikktimene hadde vært en fordel, innser jeg nå, men det finnes mange gode hjelpemidler.
Skreiv reisebrev til lokalavisa
Det begynte med å skrive brev, massevis av brev. Jeg dro jo tidlig hjemmefra og skrev til familie og venner. Deretter fortsatte jeg med å skrive reisebrev til lokalavisa. Så var det selvsagt dagboka da, den ble min beste venn da jeg reiste rundt alene i en stor stor verden. Deretter masse brev igjen. Nå går det mest i sosiale medier.
Forfatterskolen har vært til stor hjelp i prosessen
Forfatterskolens kurs har vært til stor hjelp. For det er svært annerledes å skulle skrive litterært, i forhold til å skrive brev. Hele opplegget med webinar til faste tidspunkt, i tillegg til det store biblioteket av webinar fra kjente forfattere funket så bra. Webinarene dekket et bredt spekter rundt alle aspekter av både å skrive, selge og markedsføre en bok. Det var svært nyttig. Det at det også går over et år, er veldig bra. Fordi man trenger disse påminnelsene, man går jo gjennom en utvikling i løpet av denne tiden.
Skriver du på noe nå?
Nei, nå har jeg mer enn nok med salg og markedsføring av boka. Det tar masse tid. Hvis jeg skriver på noe, er det foredrag som skal holdes på bokbad.
Hva leser du akkurat nå?
Akkurat leser jeg en konkurrent, nemlig Paulo Coelho's bok Hippie. Den omhandler den samme reisen som min bok. Jeg leste den ikke før jeg var ferdig med å skrive, men kom borti den på nettet hver gang jeg søkte etter min egen bok. Det er jo så mange måter å skrive en historie på, og det er ganske stor forskjell på meg og Paulo Coelho. Jeg får ikke komplekser når jeg leser den akkurat.
Det å studere litteratur, som man gjør via Forfatterskolen, gjør at man får mye større interesse for, og glede av, litteratur generelt. Man får et kritisk blikk, legger merke til grep og detaljer. Det beriker leseopplevelsen.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Å begynne! Det er knapt noe som er så enkelt som å begynne å skrive. Det er noe alle kan klare. Så kan innholdet bli til etterhvert. Historien skal snekres sammen, det skal utvikles og fortelles. Men man bør evne å skape en historie. Ordgyteri og forfatterens indre tanker er som regel ikke så interessant. Men det lærer man mye om på Forfatterskolen.
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Boka kan kjøpes på alle nettbokhandler, og bokhandlere (på bestilling) i hele landet. Den kan også kjøpes på bloggen min. www.birgitloitegaard.com. Den ligger også som Ebok flere steder, også på Amazon.
Les mindre
Full av skapertrang og kreativitet!
Jeg er Gunn Helene Arsky, mor til tre fantastiske unge mennesker og kjæreste med Juha i over 30 år. Av utdannelse er jeg ernæringsfysiolog, yogalærer, helseveileder og forfatter. Jeg har nettopp fylt 53 år og er full av skapertrang og kreativitet som bare vil UT! For 4 år siden sa jeg opp jobben, vi solgte huset vårt i Oslo og flyttet til rolige, vakre Halden der vi ikke kjente noen. Men det gjør vi nå, og det er en glede å få nye venner i voksen alder. Jeg har gått fra fast stilling til å være frilanser. Det jeg ikke tjener i penger, får jeg igjen i form av samvær, nærhet, tid og ro.
Leser alltid en bok eller to
Lesing og skriving betyr utrolig mye for meg. Jeg har skrevet og lest siden jeg var en neve stor, jeg brukte sparepengene mine på å handle bøker på loppemarked da jeg var liten, og jeg har heldigvis fått skrevet masse opp gjennom årene som ernæringsfysiolog. Både for nettsiden i bedriftene jeg har jobbet, men også i form av en rekke skole- og fagbøker om ernæring og helse, og ikke minst som fast skribent i flere ukeblader og tidsskrifter.
Jeg leser alltid på en bok, kanskje to, og jeg har en liten instagramkonto (@writingyogini) der jeg deler det jeg leser. Målet er å lese en bok i uken i gjennomsnitt. Jeg leser i hovedsak chick lit, hyggelige samtidsromaner, krim og koselig krim.
Drømmen om å utgi roman
Som sagt har jeg alltid skrevet mye, men når det gjelder det skjønnlitterære, så har det alltid vært en drøm å få gi ut en roman. Men tiden strakk liksom aldri til - før vårt nye liv i Halden. Så da satte jeg meg rett og slett fore å skrive en roman, og det ble til "Ellas Tilstedeværelse" som kom i 2020. Jeg hadde da flere skrivekurs i bagasjen, men det som virkelig vippet meg over i produksjonsmodus, var et webinar på Forfatterskolen.
Fikk god hjelp av Forfatterskolen
Jeg har tatt romankurset og lærte en god del der. Men det var et webinar om det å gi ut romaner selv, som ble vendepunktet. Forfatteren som holdt foredraget, viste frem en bok som hadde hjulpet ham - The Marshall Plan for Novel Writing. For en plotter som meg var dette himmelrike. Her var en forståelig struktur som jeg kunne bruke for å finne ut av ideene mine på! Og med den hjelpen ble det altså en roman, en koselig feelgood-roman fra yogamiljøet i Halden.
Det viste seg at mange lesere ble like glad i yogalæreren Ella, kjæresten Edvard og Ellas venninne Fie som det jeg var blitt. Så omtrent på oppfordring skrev jeg en frittstående oppfølger, "Ellas Hellas" i 2021, der vi følger venninnene på en innholdsrik yogareise til Hellas. Det gjorde ekstra godt å skrive den under hel- og halvveis lockdown under korona. Sol og varme virket forlokkende!
Begge romanene har jeg gitt ut på eget forlag, Delfin forlag. Fra Forfatterskolen kjøpte jeg manusutviklingstjenester for begge prosjektene.
Nye prosjekter
Jeg har begynt å plotte på noe nytt - jeg ønsker å skrive en (serie?) koselig(e) detektivhistorie(r), med "Save The Cat! Writes a Novel" som basis for plottstrukturen, heller enn Marshallplanen. Jeg vil nødig dele så mye om hva og hvordan enda, men det blir mye kos, litt kriblende spenning og sterke og flotte kvinneskikkelser.
Leser mye
To bøker på en gang! På Kindle (som passer når jeg spiser frokost og om jeg våkner om natten) leser jeg en nydelig chicklit, Tea & Comfort av Andrea Hurst. Vi følger en eks-modell som har søkt tilflukt på en øy utenfor Seattle, for å gjenoppdage seg selv som en naturmedisinens kvinne og pleie lupus-sykdommen sin.
I ekte bokform leser jeg en av yndlingsforfatterne mine, Sophie Hannah. Jeg forhåndsbestilte den siste boken hennes i fjor høst, og nå for et par uker siden ankom den! "The Couple at the Table" er en psykologisk thriller med kumpanene Charlie Zailer og Simon Waterhouse som de to politietterforskerne. Jane er myrdet - men ingen kan ha gjort det. Hvordan er det mulig?
Ikke bry deg om hva andre syns!
Skriv så du blir glad av det! Spiller ingen rolle hva andre syns eller hva andre forventer. Det viktigste er å finne skapergleden, og så kan konvensjonene, kritikken og feil-leterne ti stille. Har du en ide? Bare begynn - just do it!
Ellas Hellas
Det er en feelgood underholdningsroman som handler om å finne egenverd, åpne opp for kjærligheten og kjenne på hva som virkelig betyr noe. Handlingen er lagt til Halden og Kreta.
Vi følger yogalæreren Ella (29) gjennom en lang sommer. Hun bor på en gård rett utenfor Halden sammen med kjæresten Edvard og hans lille datter, Hedda. Ella elsker tilværelsen sin, men en skygge henger over henne – gjelden hun opparbeidet da hun startet sitt eget yogastudio. Hun føler at hun er en byrde for Edvard, og at hun aldri kan være en likeverdig partner for ham før hun er gjeldsfri og kan bidra inn i forholdet.
Derfor beslutter Ella seg for å organisere en yogareise til Kreta, godt hjulpet av venninnen Fie. Men ikke alle kvinnene som melder seg på yogareisen, er der kun for å nyte god yoga og solstråler...
Kan kjøpes her!
Den selges i min egen nettbutikk - www.bakingyogi.myshopify.com og på Køhn bokhandel i Halden
Full av skapertrang og kreativitet!
Jeg er Gunn Helene Arsky, mor til tre fantastiske unge mennesker og kjæreste med Juha i over 30 år. Av utdannelse er jeg ernæringsfysiolog, yogalærer, helseveileder og forfatter. Jeg har nettopp fylt 53 år og er full av skapertrang og kreativitet som bare vil UT! For 4 år siden sa jeg opp jobben, vi solgte huset vårt i Oslo og flyttet til rolige, vakre Halden der vi ikke kjente noen. Men det gjør vi nå, og det er en glede å få nye venner i voksen alder. Jeg har gått fra fast stilling til å være frilanser. Det jeg ikke tjener i penger, får jeg igjen i form av samvær, nærhet, tid og ro.
Leser alltid en bok eller to
Lesing og skriving betyr utrolig mye for meg. Jeg har skrevet og lest siden jeg var en neve stor, jeg brukte sparepengene mine på å handle bøker på loppemarked da jeg var liten, og jeg har heldigvis fått skrevet masse opp gjennom årene som ernæringsfysiolog. Både for nettsiden i bedriftene jeg har jobbet, men også i form av en rekke skole- og fagbøker om ernæring og helse, og ikke minst som fast skribent i flere ukeblader og tidsskrifter.
Jeg leser alltid på en bok, kanskje to, og jeg har en liten instagramkonto (@writingyogini) der jeg deler det jeg leser. Målet er å lese en bok i uken i gjennomsnitt. Jeg leser i hovedsak chick lit, hyggelige samtidsromaner, krim og koselig krim.
Drømmen om å utgi roman
Som sagt har jeg alltid skrevet mye, men når det gjelder det skjønnlitterære, så har det alltid vært en drøm å få gi ut en roman. Men tiden strakk liksom aldri til - før vårt nye liv i Halden. Så da satte jeg meg rett og slett fore å skrive en roman, og det ble til "Ellas Tilstedeværelse" som kom i 2020. Jeg hadde da flere skrivekurs i bagasjen, men det som virkelig vippet meg over i produksjonsmodus, var et webinar på Forfatterskolen.
Fikk god hjelp av Forfatterskolen
Jeg har tatt romankurset og lærte en god del der. Men det var et webinar om det å gi ut romaner selv, som ble vendepunktet. Forfatteren som holdt foredraget, viste frem en bok som hadde hjulpet ham - The Marshall Plan for Novel Writing. For en plotter som meg var dette himmelrike. Her var en forståelig struktur som jeg kunne bruke for å finne ut av ideene mine på! Og med den hjelpen ble det altså en roman, en koselig feelgood-roman fra yogamiljøet i Halden.
Det viste seg at mange lesere ble like glad i yogalæreren Ella, kjæresten Edvard og Ellas venninne Fie som det jeg var blitt. Så omtrent på oppfordring skrev jeg en frittstående oppfølger, "Ellas Hellas" i 2021, der vi følger venninnene på en innholdsrik yogareise til Hellas. Det gjorde ekstra godt å skrive den under hel- og halvveis lockdown under korona. Sol og varme virket forlokkende!
Begge romanene har jeg gitt ut på eget forlag, Delfin forlag. Fra Forfatterskolen kjøpte jeg manusutviklingstjenester for begge prosjektene.
Nye prosjekter
Jeg har begynt å plotte på noe nytt - jeg ønsker å skrive en (serie?) koselig(e) detektivhistorie(r), med "Save The Cat! Writes a Novel" som basis for plottstrukturen, heller enn Marshallplanen. Jeg vil nødig dele så mye om hva og hvordan enda, men det blir mye kos, litt kriblende spenning og sterke og flotte kvinneskikkelser.
Leser mye
To bøker på en gang! På Kindle (som passer når jeg spiser frokost og om jeg våkner om natten) leser jeg en nydelig chicklit, Tea & Comfort av Andrea Hurst. Vi følger en eks-modell som har søkt tilflukt på en øy utenfor Seattle, for å gjenoppdage seg selv som en naturmedisinens kvinne og pleie lupus-sykdommen sin.
I ekte bokform leser jeg en av yndlingsforfatterne mine, Sophie Hannah. Jeg forhåndsbestilte den siste boken hennes i fjor høst, og nå for et par uker siden ankom den! "The Couple at the Table" er en psykologisk thriller med kumpanene Charlie Zailer og Simon Waterhouse som de to politietterforskerne. Jane er myrdet - men ingen kan ha gjort det. Hvordan er det mulig?
Ikke bry deg om hva andre syns!
Skriv så du blir glad av det! Spiller ingen rolle hva andre syns eller hva andre forventer. Det viktigste er å finne skapergleden, og så kan konvensjonene, kritikken og feil-leterne ti stille. Har du en ide? Bare begynn - just do it!
Ellas Hellas
Det er en feelgood underholdningsroman som handler om å finne egenverd, åpne opp for kjærligheten og kjenne på hva som virkelig betyr noe. Handlingen er lagt til Halden og Kreta.
Vi følger yogalæreren Ella (29) gjennom en lang sommer. Hun bor på en gård rett utenfor Halden sammen med kjæresten Edvard og hans lille datter, Hedda. Ella elsker tilværelsen sin, men en skygge henger over henne – gjelden hun opparbeidet da hun startet sitt eget yogastudio. Hun føler at hun er en byrde for Edvard, og at hun aldri kan være en likeverdig partner for ham før hun er gjeldsfri og kan bidra inn i forholdet.
Derfor beslutter Ella seg for å organisere en yogareise til Kreta, godt hjulpet av venninnen Fie. Men ikke alle kvinnene som melder seg på yogareisen, er der kun for å nyte god yoga og solstråler...
Kan kjøpes her!
Den selges i min egen nettbutikk - www.bakingyogi.myshopify.com og på Køhn bokhandel i Halden
Les mindre
Skreiv bok om det verste som kunne skje
Jeg er oppvokst i Kristiansund, gift med Rune i 33 år og har to fantastiske sønner, Trond og Morten. Men Morten døde i en trafikkulykke da han var 24 år. Da ble livet snudd på hodet. Å miste et barn er det verste man kan oppleve. Sorgen og savnet vil alltid være der. Det har jeg lært å leve med. Flokken min er de viktigste i min verden. Jeg elsker dem. Den består av eldstesønn Trond, vår herlige svigerdatter Linn og min kjære Rune. I tillegg til skjønne Theo-hunden da.
Etter å ha jobbet 28 år i helsesektoren, sa jeg opp jobben for noen år siden for å gjøre noe som ga meg mer mening med livet. I 2017 kom min første bok, «Å miste et barn», på Pax forlag og i desember 2021 kom bok nr. to, barneboken «Verdens lengste skogsmonster». Ved siden av skrivingen er jeg frivillig treningsinstruktør for kommunen for en gjeng fantastiske og tøffe damer.
Læreren leste stilene mine for klassen
Det betyr mye. Men skrivingen har nok vært det viktigste. På skolen var jeg den irriterende jenta som rakk opp hånda i norsktimen og spurte: «Kan vi få skrive stil snart?» Læreren pleide å lese stilene mine høyt for klassen. Husker godt hvor stolt jeg var da. Jeg begynte å lese ungdomsserien «Historien om»-bøkene i 12-årsalderen. Glemmer aldri historien om Helen Keller. I voksen alder leser jeg mest norske forfattere. Kanskje spesielt Saabye Christensen, Ragde og Hjorth. Å lese er godt for det meste. Det gir også gode friminutt fra tankekaoset i hverdagen.
Aldri følt meg så rik
På barneskolen begynte jeg å skrive alt mulig rart. Fra kjærlighetsdikt til limerick og sanger. Min første publisering var et tåredryppende historie under Intime Betroelser i ukebladet Romantikk i 1978. Oppdiktet alt sammen. Bladet kostet 3 kroner og jeg fikk 50 kroner i honorar. Aldri har jeg følt meg så rik som da. Etter hvert begynte jeg å skrive fortellinger. De fleste ble liggende i den såkalte skrivebordskuffen. Jeg satt mye og skrev for meg selv. Etter et gitarkurs i tenårene begynte jeg å skrive kjærlighetssanger som jeg satte melodi til. Det ble en del opptredener for familien, særlig bestemor og bestefar. I tillegg skrev jeg sanger til bryllup, konfirmasjoner og firmafester
Forfatterskolen er et avgjørende fellesskap
De har vært viktig hele tiden. Et avgjørende fellesskap som alltid støtter deg når du trenger det. Jeg har vært medlem siden 2015 og gjennomført, bl.a. romankurs, manuskurs og skjønnlitterært skrivekurs. Jeg anbefaler Forfatterskolen på det varmeste til alle som bærer på en drøm om å gi ut bok.
Ikke klar for å starte på noe nytt
Jeg har noen ideer, men etter at den siste boka kom ut, er jeg foreløpig helt tom. Er ikke klar til å sette meg ned ennå. Akkurat nå leser jeg "Er mor død?" av Vigdis Hjorth.
To tips til den som vil utgi bok
Har du en drøm om å gi ut bok, vil du ha behov for grunnleggende informasjon om skrivehåndverket.
Mine to tips er:
Meld deg inn Forfatterskolen.no.
Gi aldri opp!
Takknemlig for gode tilbakemeldinger
Begge bøkene fås kjøpt hos bokhandlerne, i tillegg til nettforhandlerne. Så kan de selvfølgelig også kjøpes hos forlaget. Jeg er takknemlig for alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått. Den siste boken, «Verdens lengste skogsmonster» er en barnebok som viser hvordan 10 år gamle Anna får mot til å mestre både mobbing og sceneskrekk. Når læreren tvinger henne til å spille hovedrollen i klassens forestilling, begynner uhyggelige ting å skje inne i skogen.
https://forlagshusetivestfold.no/verdens-lengste-skogsmonster-wenche-f-spjelkavik
Skreiv bok om det verste som kunne skje
Jeg er oppvokst i Kristiansund, gift med Rune i 33 år og har to fantastiske sønner, Trond og Morten. Men Morten døde i en trafikkulykke da han var 24 år. Da ble livet snudd på hodet. Å miste et barn er det verste man kan oppleve. Sorgen og savnet vil alltid være der. Det har jeg lært å leve med. Flokken min er de viktigste i min verden. Jeg elsker dem. Den består av eldstesønn Trond, vår herlige svigerdatter Linn og min kjære Rune. I tillegg til skjønne Theo-hunden da.
Etter å ha jobbet 28 år i helsesektoren, sa jeg opp jobben for noen år siden for å gjøre noe som ga meg mer mening med livet. I 2017 kom min første bok, «Å miste et barn», på Pax forlag og i desember 2021 kom bok nr. to, barneboken «Verdens lengste skogsmonster». Ved siden av skrivingen er jeg frivillig treningsinstruktør for kommunen for en gjeng fantastiske og tøffe damer.
Læreren leste stilene mine for klassen
Det betyr mye. Men skrivingen har nok vært det viktigste. På skolen var jeg den irriterende jenta som rakk opp hånda i norsktimen og spurte: «Kan vi få skrive stil snart?» Læreren pleide å lese stilene mine høyt for klassen. Husker godt hvor stolt jeg var da. Jeg begynte å lese ungdomsserien «Historien om»-bøkene i 12-årsalderen. Glemmer aldri historien om Helen Keller. I voksen alder leser jeg mest norske forfattere. Kanskje spesielt Saabye Christensen, Ragde og Hjorth. Å lese er godt for det meste. Det gir også gode friminutt fra tankekaoset i hverdagen.
Aldri følt meg så rik
På barneskolen begynte jeg å skrive alt mulig rart. Fra kjærlighetsdikt til limerick og sanger. Min første publisering var et tåredryppende historie under Intime Betroelser i ukebladet Romantikk i 1978. Oppdiktet alt sammen. Bladet kostet 3 kroner og jeg fikk 50 kroner i honorar. Aldri har jeg følt meg så rik som da. Etter hvert begynte jeg å skrive fortellinger. De fleste ble liggende i den såkalte skrivebordskuffen. Jeg satt mye og skrev for meg selv. Etter et gitarkurs i tenårene begynte jeg å skrive kjærlighetssanger som jeg satte melodi til. Det ble en del opptredener for familien, særlig bestemor og bestefar. I tillegg skrev jeg sanger til bryllup, konfirmasjoner og firmafester
Forfatterskolen er et avgjørende fellesskap
De har vært viktig hele tiden. Et avgjørende fellesskap som alltid støtter deg når du trenger det. Jeg har vært medlem siden 2015 og gjennomført, bl.a. romankurs, manuskurs og skjønnlitterært skrivekurs. Jeg anbefaler Forfatterskolen på det varmeste til alle som bærer på en drøm om å gi ut bok.
Ikke klar for å starte på noe nytt
Jeg har noen ideer, men etter at den siste boka kom ut, er jeg foreløpig helt tom. Er ikke klar til å sette meg ned ennå. Akkurat nå leser jeg "Er mor død?" av Vigdis Hjorth.
To tips til den som vil utgi bok
Har du en drøm om å gi ut bok, vil du ha behov for grunnleggende informasjon om skrivehåndverket.
Mine to tips er:
Meld deg inn Forfatterskolen.no.
Gi aldri opp!
Takknemlig for gode tilbakemeldinger
Begge bøkene fås kjøpt hos bokhandlerne, i tillegg til nettforhandlerne. Så kan de selvfølgelig også kjøpes hos forlaget. Jeg er takknemlig for alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått. Den siste boken, «Verdens lengste skogsmonster» er en barnebok som viser hvordan 10 år gamle Anna får mot til å mestre både mobbing og sceneskrekk. Når læreren tvinger henne til å spille hovedrollen i klassens forestilling, begynner uhyggelige ting å skje inne i skogen.
https://forlagshusetivestfold.no/verdens-lengste-skogsmonster-wenche-f-spjelkavik
Les mindre
Alltid vore eit skrivande menneske
Eit skrivande menneske har eg vore sidan eg lærte å halda blyanten, men det var først i 2015 det vart bok av det. I år kom bok nummer to, ei diktbok, Når dagane ikkje finst, vart til samstundes med at eg tok eit diktkurs i regi av forfattarskulen.
Eg heiter Solveig Johanne Grønstøl, bur på Bømlo i Sunnhordland, er gift og er mamma til tre vaksne ungdomar. Eg pleier å sei at eg har ein fot i Sunnhordland og ein i ytre Nordfjord, der eg er født. Min yrkesbakgrunn har eg mellom anna frå skule og bibliotek, i tillegg til å ha jobba meir kreativt i mange år.
Ein forkjærleik for sakprosa og poesi
Skriving og lesing har alltid vore ein del av min måte å pusta på. Som lita jente var eg støtt å finna under morfars bokhylle eller på biblioteket der eg hadde for vane å fylla ein pose når eg først var i gang. Eg har alltid hatt ein spesiell forkjærleik for god sakprosa og for poesien spesielt, men les det aller meste, berre det er godt skrive.
Forfatterskolen til stor hjelp
Som sagt, har eg alltid skrive, alt frå dagbok, blogg, til dikt, songar, saktekstar, og på skulen endelause skulestilar. Etter å ha skrive blogg nokre år, vart det etterkvart mykje spørsmål frå lesarane mine om det ikkje skulle bli bok av det, noko det vart i 2015, denne gong på eige forlag. I 2017 tok livet ei ny vending, med ein krevande kronisk sjukdom, noko som gjorde at eg begynte å finslipa poesien som utrykksform. Det er dette som vart til boka «Når dagane ikkje finst», som kom ut på Tekst forlag no i 2021. I denne boka skriv eg om korleis det er å mista seg sjølv når livet tek brå vendingar. I prosessen med denne boka, var Forfattarskolen til stor hjelp, både i form av kurset med Gro Dahle, og fordi eg brukte manusutvikling i siste fase av skrivinga, noko eg sterkt vil anbefala alle. Å få eit utanfråblikk på tekstane mine og på samlinga som heilhet, hjelpte meg til å sjå kor korleis det kunne bli betre og kva konkrete grep som måtte til for å ferdigstilla manuset.
Allereie i gong med nytt prosjekt!
For tida held eg på med eit nytt manus på ei diktbok. Denne gongen handlar det om ulike dimensjonar av relasjonar, og korleis vi høyrer saman med naturen og med kvarandre.
Eg har alltid ein stabel med bøker frå biblioteket liggande. Noko vert levert tilbake ulest, mens andre ting vert lest, noko delvis og andre ting heilt. Akkurat no går det i Magnus Takvam si bok om mora, Marie Takvam, «Hun skrev for å leve». I tillegg les eg Oder av Pablo Neruda og eit par bøker av den franske diktaren Jaques Prévert.
Aldri gje opp!
For den som drøymer om å gje ut bok vil eg sei at ein aldri må gje opp. Knytt deg til andre som skriv, finn deg ein skrivementor eller eit bra kurs. Les bøker og skriv litt kvar dag. Lag deg gode skriverutinar og bruk gjerne profesjonell hjelp. Ein må vere førebudd på hardt arbeid og å bli refusert. Det høyrer med. Men ein må aldri gje opp av den grunn.
Når dagane ikkje finst er å få kjøpt i dei aller fleste bokhandlane. Aller lettast er det nok å få tak i ho i nettbokhandel.
Alltid vore eit skrivande menneske
Eit skrivande menneske har eg vore sidan eg lærte å halda blyanten, men det var først i 2015 det vart bok av det. I år kom bok nummer to, ei diktbok, Når dagane ikkje finst, vart til samstundes med at eg tok eit diktkurs i regi av forfattarskulen.
Eg heiter Solveig Johanne Grønstøl, bur på Bømlo i Sunnhordland, er gift og er mamma til tre vaksne ungdomar. Eg pleier å sei at eg har ein fot i Sunnhordland og ein i ytre Nordfjord, der eg er født. Min yrkesbakgrunn har eg mellom anna frå skule og bibliotek, i tillegg til å ha jobba meir kreativt i mange år.
Ein forkjærleik for sakprosa og poesi
Skriving og lesing har alltid vore ein del av min måte å pusta på. Som lita jente var eg støtt å finna under morfars bokhylle eller på biblioteket der eg hadde for vane å fylla ein pose når eg først var i gang. Eg har alltid hatt ein spesiell forkjærleik for god sakprosa og for poesien spesielt, men les det aller meste, berre det er godt skrive.
Forfatterskolen til stor hjelp
Som sagt, har eg alltid skrive, alt frå dagbok, blogg, til dikt, songar, saktekstar, og på skulen endelause skulestilar. Etter å ha skrive blogg nokre år, vart det etterkvart mykje spørsmål frå lesarane mine om det ikkje skulle bli bok av det, noko det vart i 2015, denne gong på eige forlag. I 2017 tok livet ei ny vending, med ein krevande kronisk sjukdom, noko som gjorde at eg begynte å finslipa poesien som utrykksform. Det er dette som vart til boka «Når dagane ikkje finst», som kom ut på Tekst forlag no i 2021. I denne boka skriv eg om korleis det er å mista seg sjølv når livet tek brå vendingar. I prosessen med denne boka, var Forfattarskolen til stor hjelp, både i form av kurset med Gro Dahle, og fordi eg brukte manusutvikling i siste fase av skrivinga, noko eg sterkt vil anbefala alle. Å få eit utanfråblikk på tekstane mine og på samlinga som heilhet, hjelpte meg til å sjå kor korleis det kunne bli betre og kva konkrete grep som måtte til for å ferdigstilla manuset.
Allereie i gong med nytt prosjekt!
For tida held eg på med eit nytt manus på ei diktbok. Denne gongen handlar det om ulike dimensjonar av relasjonar, og korleis vi høyrer saman med naturen og med kvarandre.
Eg har alltid ein stabel med bøker frå biblioteket liggande. Noko vert levert tilbake ulest, mens andre ting vert lest, noko delvis og andre ting heilt. Akkurat no går det i Magnus Takvam si bok om mora, Marie Takvam, «Hun skrev for å leve». I tillegg les eg Oder av Pablo Neruda og eit par bøker av den franske diktaren Jaques Prévert.
Aldri gje opp!
For den som drøymer om å gje ut bok vil eg sei at ein aldri må gje opp. Knytt deg til andre som skriv, finn deg ein skrivementor eller eit bra kurs. Les bøker og skriv litt kvar dag. Lag deg gode skriverutinar og bruk gjerne profesjonell hjelp. Ein må vere førebudd på hardt arbeid og å bli refusert. Det høyrer med. Men ein må aldri gje opp av den grunn.
Når dagane ikkje finst er å få kjøpt i dei aller fleste bokhandlane. Aller lettast er det nok å få tak i ho i nettbokhandel.
Les mindre
Hvem er du?
Jeg heter Ingvild Heimstad Iversen og er 44 år gammel. Jeg bor i Kirkenes sammen med mannen min og våre to døtre, men er født og oppvokst i Hammerfest. Å skrive bøker er en hobby jeg har ved siden av å være lærer.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Å krype under et pledd med en kopp te og en god bok er noe av det mest avslappende jeg gjør og samtidig lærer jeg mye av å lese, om andre mennesker, kulturer og kanskje også litt om meg selv. Jeg har alltid lest mange bøker og liker skjønnlitterære tekster innen ulike sjangre. Skrivingen betyr mye for meg. Ofte har jeg mange spørsmål og undrer meg mye spesielt når det gjelder menneskelige dimensjoner. Hva driver mennesker til å gjøre som de gjør og sier? Jeg har mange historier i tankene, derfor er det nesten som en befrielse når jeg endelig får tid til å få skrevet dem ned.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har alltid likt å skrive og skrev ned små historier innimellom da jeg var barn og ungdom, men det er først etter en periode med sykdom, hvor jeg fikk mye tid å tenke, at jeg fant ut at det var viktig for meg å prioritere skriving og legge inn tid og arbeid i det.
Skriver du på noe nå?
Jeg skriver alltid på noe. På PC-en min ligger det lagret flere uferdige romaner og noen novellesamlinger. Det dukker ofte opp mange ideer, og da skriver jeg dem ned når jeg får tid.
Hva leser du akkurat nå?
For øyeblikket leser jeg Som hunder om natten av Britt Karin Larsen.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Da jeg meldte meg på kurs med forfatterskolen var jeg kommet inn i en fase der jeg sto fast i skrivingen og jeg trengte en dytt. Jeg fikk mer ut av det enn jeg hadde forventet. Ikke bare fikk jeg fart på skrivingen, men jeg fikk mange nyttige tips i kurset som spesielt går på det tekniske. Fortsatt blir jeg motivert og inspirert av andre elever, rektor og «lærere» på skolens Facebook-side og jeg lærer mye gjennom Forfatterskolens webinarer med ulike tema. Det er også hyggelig å «møte» andre som har samme interesse av å skrive som meg.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Jeg har gjort meg mange erfaringer underveis i skriveprosessen, men tror at det viktigste for å nå målet om å gi ut bok er å sette av tid, og ikke gi opp. Om man har arbeid ved siden av, spesielt, må man belage seg på at det vil ta tid og smøre seg med tålmodighet. Det er min stahet og målbevissthet som har ført til at jeg klarer å fullføre. Jeg planlegger tid til å skrive og venter aldri på motivasjon, jeg bare bestemmer meg for å skrive. Ta av og til pause fra prosjektet for å se det på nytt med nye øyne etter en stund. Kanskje lese noen gode bøker i skrivepausen?
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Fiolmæle er gitt ut på Orkana forlag, et nordnorsk forlag. Folk kan kjøpe boka via forlaget eller hos lokale bokhandlere eller nettbokhandlere
Hvem er du?
Jeg heter Ingvild Heimstad Iversen og er 44 år gammel. Jeg bor i Kirkenes sammen med mannen min og våre to døtre, men er født og oppvokst i Hammerfest. Å skrive bøker er en hobby jeg har ved siden av å være lærer.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Å krype under et pledd med en kopp te og en god bok er noe av det mest avslappende jeg gjør og samtidig lærer jeg mye av å lese, om andre mennesker, kulturer og kanskje også litt om meg selv. Jeg har alltid lest mange bøker og liker skjønnlitterære tekster innen ulike sjangre. Skrivingen betyr mye for meg. Ofte har jeg mange spørsmål og undrer meg mye spesielt når det gjelder menneskelige dimensjoner. Hva driver mennesker til å gjøre som de gjør og sier? Jeg har mange historier i tankene, derfor er det nesten som en befrielse når jeg endelig får tid til å få skrevet dem ned.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg har alltid likt å skrive og skrev ned små historier innimellom da jeg var barn og ungdom, men det er først etter en periode med sykdom, hvor jeg fikk mye tid å tenke, at jeg fant ut at det var viktig for meg å prioritere skriving og legge inn tid og arbeid i det.
Skriver du på noe nå?
Jeg skriver alltid på noe. På PC-en min ligger det lagret flere uferdige romaner og noen novellesamlinger. Det dukker ofte opp mange ideer, og da skriver jeg dem ned når jeg får tid.
Hva leser du akkurat nå?
For øyeblikket leser jeg Som hunder om natten av Britt Karin Larsen.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Da jeg meldte meg på kurs med forfatterskolen var jeg kommet inn i en fase der jeg sto fast i skrivingen og jeg trengte en dytt. Jeg fikk mer ut av det enn jeg hadde forventet. Ikke bare fikk jeg fart på skrivingen, men jeg fikk mange nyttige tips i kurset som spesielt går på det tekniske. Fortsatt blir jeg motivert og inspirert av andre elever, rektor og «lærere» på skolens Facebook-side og jeg lærer mye gjennom Forfatterskolens webinarer med ulike tema. Det er også hyggelig å «møte» andre som har samme interesse av å skrive som meg.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Jeg har gjort meg mange erfaringer underveis i skriveprosessen, men tror at det viktigste for å nå målet om å gi ut bok er å sette av tid, og ikke gi opp. Om man har arbeid ved siden av, spesielt, må man belage seg på at det vil ta tid og smøre seg med tålmodighet. Det er min stahet og målbevissthet som har ført til at jeg klarer å fullføre. Jeg planlegger tid til å skrive og venter aldri på motivasjon, jeg bare bestemmer meg for å skrive. Ta av og til pause fra prosjektet for å se det på nytt med nye øyne etter en stund. Kanskje lese noen gode bøker i skrivepausen?
Hvor kan folk kjøpe boka di?
Fiolmæle er gitt ut på Orkana forlag, et nordnorsk forlag. Folk kan kjøpe boka via forlaget eller hos lokale bokhandlere eller nettbokhandlere
Les mindre
Hvem er du?
Jeg er en 77 år gammel dame, mor til fire, bestemor til åtte og nybakt oldemor til verdens vakreste gutt. Mesteparten av mitt yrkesliv har bestått av skriving, en naturlig konsekvens av jobber innen media, informasjon og kultur.
Jeg vokste opp i Egersund, men har bodd mesteparten av mitt liv i Enebakk, tre mil sør for Oslo.
Jeg er for det meste optimist. Jeg elsker ruskevær like mye som solskinnsdager ved en strand i Cannes.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Jeg kan ikke forestille meg et liv uten bøker, og jeg er altetende. Dikt, romaner, krim, biografier. Lesing er for meg en kilde til kunnskap, personlig utvikling, og underholdning. Lesing beriker livet mitt. Skriving betyr for meg å gi fantasien rom, såvel som å formidle tanker, følelser, åpne egne lukkede rom og noen ganger oppleve glede og fellesskap når jeg treffer en streng hos leseren.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg husker jeg satt ved mors sybord med notisboka mi og skrev mitt første dikt. Det var en julesang. Jeg var ni år, og jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle bli forfatter. Det tok bare 68 år. Den som vil noe, gir seg ikke.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet
Forfatterskolen har vært til stor inspirasjon og oppmuntring i mitt skrivearbeid. Spesielt har jeg lært mye om å strukturere arbeidet, og finne min skrivestemme. Etter et diktkurs med Gro Dahle i regi av Forfatterskolen begynte jeg for alvor å jobbe med dikt som utrykksform. Mine to diktsamlinger, Sang til sorgløse, og Heim er konkrete resultater.
Skriver du på noe nå?
Jeg skriver på en roman med identitetsproblematikk som tema. Tiden vil vise om jeg kommer i mål. Og så jobber jeg fortsatt med en roman som er blitt refusert noen ganger, men som jeg ikke vil legge bort, fordi det er en historie som fortjener å komme ut. Temaet er homofili i 60talls samfunnet.
Hva leser du akkurat nå?
Jeg leser «O bli hos meg» av Lene Ask. Boka bygger på intervjuer med mennesker som har vokst opp adskilt fra foreldrene, på internatskoler, på grunn av foreldrenes misjonskall. Historiene fortelles i tegneserieform, og er sterk lesning.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Ikke gi deg! Jobb målbevisst. Blir du refusert, så forsøk på nytt, eller sats på å gi ut selv Det er ikke så vanskelig som du tror. Bruk profesjonelle konsulenter, og rådfør deg med andre som har selvpublisert. "Heim" er illustrert av Agnes Hollund, som også har malt forsidebildet.
Hvordan kan folk kjøpe boka di?
Foreløpig kan de kjøpe hos meg. Jeg kommer ganske snart til å legge inn boka i Bokbasen, og da kan de spørre etter boka i bokhandelen, så skaffer de den.
Hvem er du?
Jeg er en 77 år gammel dame, mor til fire, bestemor til åtte og nybakt oldemor til verdens vakreste gutt. Mesteparten av mitt yrkesliv har bestått av skriving, en naturlig konsekvens av jobber innen media, informasjon og kultur.
Jeg vokste opp i Egersund, men har bodd mesteparten av mitt liv i Enebakk, tre mil sør for Oslo.
Jeg er for det meste optimist. Jeg elsker ruskevær like mye som solskinnsdager ved en strand i Cannes.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Jeg kan ikke forestille meg et liv uten bøker, og jeg er altetende. Dikt, romaner, krim, biografier. Lesing er for meg en kilde til kunnskap, personlig utvikling, og underholdning. Lesing beriker livet mitt. Skriving betyr for meg å gi fantasien rom, såvel som å formidle tanker, følelser, åpne egne lukkede rom og noen ganger oppleve glede og fellesskap når jeg treffer en streng hos leseren.
Hvordan begynte du å skrive?
Jeg husker jeg satt ved mors sybord med notisboka mi og skrev mitt første dikt. Det var en julesang. Jeg var ni år, og jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle bli forfatter. Det tok bare 68 år. Den som vil noe, gir seg ikke.
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet
Forfatterskolen har vært til stor inspirasjon og oppmuntring i mitt skrivearbeid. Spesielt har jeg lært mye om å strukturere arbeidet, og finne min skrivestemme. Etter et diktkurs med Gro Dahle i regi av Forfatterskolen begynte jeg for alvor å jobbe med dikt som utrykksform. Mine to diktsamlinger, Sang til sorgløse, og Heim er konkrete resultater.
Skriver du på noe nå?
Jeg skriver på en roman med identitetsproblematikk som tema. Tiden vil vise om jeg kommer i mål. Og så jobber jeg fortsatt med en roman som er blitt refusert noen ganger, men som jeg ikke vil legge bort, fordi det er en historie som fortjener å komme ut. Temaet er homofili i 60talls samfunnet.
Hva leser du akkurat nå?
Jeg leser «O bli hos meg» av Lene Ask. Boka bygger på intervjuer med mennesker som har vokst opp adskilt fra foreldrene, på internatskoler, på grunn av foreldrenes misjonskall. Historiene fortelles i tegneserieform, og er sterk lesning.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Ikke gi deg! Jobb målbevisst. Blir du refusert, så forsøk på nytt, eller sats på å gi ut selv Det er ikke så vanskelig som du tror. Bruk profesjonelle konsulenter, og rådfør deg med andre som har selvpublisert. "Heim" er illustrert av Agnes Hollund, som også har malt forsidebildet.
Hvordan kan folk kjøpe boka di?
Foreløpig kan de kjøpe hos meg. Jeg kommer ganske snart til å legge inn boka i Bokbasen, og da kan de spørre etter boka i bokhandelen, så skaffer de den.
Les mindre
Hvem er du?
Mitt navn er Karl Otto Kristoffersen, jeg er en 32 år gammel rollespillforfatter som kommer fra Kongsberg. Jeg er gift med ungdomskjæresten min og har en datter på 2 år. Jeg har bakgrunn fra Forsvaret, som har gitt meg mulighet til å reise rundt i store deler av verden og møte mange forskjellige typer mennesker.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Så lenge jeg kan huske har jeg elsket historier om helter, dramatiske konflikter og mystiske vesener. Fortellingene kan gjerne konsumeres som tegneserier, bøker, teater, film eller rollespill.
Mer spesifikt om lesing, har jeg likt å lese siden jeg var barn. Det var en måte å oppdage nye verdener, møte nye kulturer og mennesker på. Men det tok meg litt tid å opparbeide en utholdenhet for å lese tykke bøker. Jeg tror de første fantasi-bøkene jeg ble oppslukt i var Hobbiten av Tolkien og Horngudens Tale av Bjørn-Andreas Bull Hansen. Da var jeg nok rundt 10 år. Jeg prøvde meg på Ringenes Herre i denne perioden også, men det ble for krevende for meg.
Hvordan begynte du å skrive? Og hvordan i alle dager lager man et
rollespill?
I ungdommen ble jeg presentert for de norrøne sagaene på skolen. Jeg husker godt norsktimen om Egil Skallagrimsson, den vulgære krigerskalden som la seg ut med konger og lekfolk. Parallelt med dette ble jeg introdusert til Dungeons & Dragons av noen gode venner. Et rollespill hvor man samles, triller terninger og spiller en fortelling hvor man selv er helten. Jeg elsket det! Det var som å se en fantastisk spennende film, men jeg og vennene mine fikk styre hovedrollens valg!
Det gjorde at jeg begynte å skrive på fritiden. Jeg skrev ikke nødvendigvis fortellinger i tradisjonell forstand, men jeg skrev eksempelvis om konflikter som hovedrollene skulle prøve å løse, eller rollepersonene som venner av meg skulle styre for en liten periode. Eksempelvis bakgrunnshistorien deres, viktige relasjoner, målsettinger, hva de frykter, mørke hemmeligheter osv. Så er det opp til personen som skal spille rollen å tolke den.
Disse livslange interessene står mitt hjerte nær, og i flere år kvernet jeg rundt ideen om å kombinere interessen for norrøn historie og rollespill. Resultatet av dette arbeidet ble Kvad.
Rollespill er nok en litt spesiell sjanger å skrive i, da det kort sagt skal være en underholdende regelbok. Boken er igjen et rammeverk for den kreative samtalen som finner sted mellom mennesker.
Jeg vil anbefale å prøve ut formatet rollespill først. Ta på deg en annen rolle sine sko for en begrenset periode. Sett deg inn i rollens tanker og fortell hva den gjør i møte med hindringer. Det er en fantastisk opplevelse. Dersom du liker det, kan du vurdere å kjøpe en rollespill-bok for å få en dypere innsikt i metoden. Dernest er det vel «bare å begynne å skrive». =)
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Jeg fikk et skrivekurs hos Forfatterskolen til 30-årsdagen min. Kurset i seg selv ga meg utvidet forståelse for håndverket. I tillegg til å følge programmet, var jeg med på flere gratis-webinarer. Den 11. Februar 2019 formidlet Heidi Linde et sitat som ga enorm gjenklang hos meg. "Gå forbi det generelle, inn i det spesielle, for å skape det universelle." Dette gjorde så inntrykk, at det fullstendig endret tankesettet mitt. Det fikk meg til å tenke tilbake på røttene mine, interessen for norrøn historie. I forlengelsen av dette endret jeg rollespill-teksten som jeg arbeidet med fra engelsk til norsk, og bestemte meg for å gjøre om grunnlaget jeg allerede hadde, til et viking-spill. Dette staket for første gang ut en stø kurs, som skulle definere bokens identitet og innhold.
Skriver du på noe nå?
Nå handler det i første omgang om å gjøre ferdig de siste små justeringene i Kvad. Ellers er jeg i utviklingsfasen på noen nye rollespill-prosjekter. Jeg har forøvrig drodlet med tanken om å skrive en roman, jeg er ganske sikker på at jeg har en i meg. En god historie som bygger på egne erfaringer, forkledd i fantasy eller historisk fiksjon.
Hva leser du akkurat nå?
Jeg ble ferdig med Ringenes Herre triologien for ikke så lenge siden. Filmene og universet til Tolkien har vært en stor del av livet mitt, så det var en viktig milepæl å endelig få lest bøkene. Nå har jeg akkurat begynt på Odinsbarn, i serien Ravneringene av Siri Pettersen. Kona mi har lest hele serien, så jeg gleder meg til å ta fatt på bøkene.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Ikke vær redd for å søke hjelp hos andre med erfaring. Disse personene kan stille deg de vanskelige (gode) spørsmålene, komme med tilbakemeldinger, heie på deg, gi deg verktøy og veiledning. En bok skrives sjeldent alene.
Hvor kan folk kjøpe rollespillet (er det en fysisk bok?) ditt?
I en periode fremover kan man forhåndsbestille den eksklusive påkostede utgaven gjennom plattformen Kickstarter. Senere i høst vil man kunne bestille boken i mykbind gjennom Game Forlag. Ellers kan man finne litt informasjon på facebook, og lytte til hvordan spille kan høres ut i podcasten Vertshuset Spiller.
- Kickstarter: https://www.kickstarter.com/projects/kvad1/kvad
Hvem er du?
Mitt navn er Karl Otto Kristoffersen, jeg er en 32 år gammel rollespillforfatter som kommer fra Kongsberg. Jeg er gift med ungdomskjæresten min og har en datter på 2 år. Jeg har bakgrunn fra Forsvaret, som har gitt meg mulighet til å reise rundt i store deler av verden og møte mange forskjellige typer mennesker.
Hva betyr lesing og skriving for deg?
Så lenge jeg kan huske har jeg elsket historier om helter, dramatiske konflikter og mystiske vesener. Fortellingene kan gjerne konsumeres som tegneserier, bøker, teater, film eller rollespill.
Mer spesifikt om lesing, har jeg likt å lese siden jeg var barn. Det var en måte å oppdage nye verdener, møte nye kulturer og mennesker på. Men det tok meg litt tid å opparbeide en utholdenhet for å lese tykke bøker. Jeg tror de første fantasi-bøkene jeg ble oppslukt i var Hobbiten av Tolkien og Horngudens Tale av Bjørn-Andreas Bull Hansen. Da var jeg nok rundt 10 år. Jeg prøvde meg på Ringenes Herre i denne perioden også, men det ble for krevende for meg.
Hvordan begynte du å skrive? Og hvordan i alle dager lager man et
rollespill?
I ungdommen ble jeg presentert for de norrøne sagaene på skolen. Jeg husker godt norsktimen om Egil Skallagrimsson, den vulgære krigerskalden som la seg ut med konger og lekfolk. Parallelt med dette ble jeg introdusert til Dungeons & Dragons av noen gode venner. Et rollespill hvor man samles, triller terninger og spiller en fortelling hvor man selv er helten. Jeg elsket det! Det var som å se en fantastisk spennende film, men jeg og vennene mine fikk styre hovedrollens valg!
Det gjorde at jeg begynte å skrive på fritiden. Jeg skrev ikke nødvendigvis fortellinger i tradisjonell forstand, men jeg skrev eksempelvis om konflikter som hovedrollene skulle prøve å løse, eller rollepersonene som venner av meg skulle styre for en liten periode. Eksempelvis bakgrunnshistorien deres, viktige relasjoner, målsettinger, hva de frykter, mørke hemmeligheter osv. Så er det opp til personen som skal spille rollen å tolke den.
Disse livslange interessene står mitt hjerte nær, og i flere år kvernet jeg rundt ideen om å kombinere interessen for norrøn historie og rollespill. Resultatet av dette arbeidet ble Kvad.
Rollespill er nok en litt spesiell sjanger å skrive i, da det kort sagt skal være en underholdende regelbok. Boken er igjen et rammeverk for den kreative samtalen som finner sted mellom mennesker.
Jeg vil anbefale å prøve ut formatet rollespill først. Ta på deg en annen rolle sine sko for en begrenset periode. Sett deg inn i rollens tanker og fortell hva den gjør i møte med hindringer. Det er en fantastisk opplevelse. Dersom du liker det, kan du vurdere å kjøpe en rollespill-bok for å få en dypere innsikt i metoden. Dernest er det vel «bare å begynne å skrive». =)
Hvordan har Forfatterskolen hjulpet deg i forfatterskapet?
Jeg fikk et skrivekurs hos Forfatterskolen til 30-årsdagen min. Kurset i seg selv ga meg utvidet forståelse for håndverket. I tillegg til å følge programmet, var jeg med på flere gratis-webinarer. Den 11. Februar 2019 formidlet Heidi Linde et sitat som ga enorm gjenklang hos meg. "Gå forbi det generelle, inn i det spesielle, for å skape det universelle." Dette gjorde så inntrykk, at det fullstendig endret tankesettet mitt. Det fikk meg til å tenke tilbake på røttene mine, interessen for norrøn historie. I forlengelsen av dette endret jeg rollespill-teksten som jeg arbeidet med fra engelsk til norsk, og bestemte meg for å gjøre om grunnlaget jeg allerede hadde, til et viking-spill. Dette staket for første gang ut en stø kurs, som skulle definere bokens identitet og innhold.
Skriver du på noe nå?
Nå handler det i første omgang om å gjøre ferdig de siste små justeringene i Kvad. Ellers er jeg i utviklingsfasen på noen nye rollespill-prosjekter. Jeg har forøvrig drodlet med tanken om å skrive en roman, jeg er ganske sikker på at jeg har en i meg. En god historie som bygger på egne erfaringer, forkledd i fantasy eller historisk fiksjon.
Hva leser du akkurat nå?
Jeg ble ferdig med Ringenes Herre triologien for ikke så lenge siden. Filmene og universet til Tolkien har vært en stor del av livet mitt, så det var en viktig milepæl å endelig få lest bøkene. Nå har jeg akkurat begynt på Odinsbarn, i serien Ravneringene av Siri Pettersen. Kona mi har lest hele serien, så jeg gleder meg til å ta fatt på bøkene.
Har du noen tips til andre som drømmer om bok?
Ikke vær redd for å søke hjelp hos andre med erfaring. Disse personene kan stille deg de vanskelige (gode) spørsmålene, komme med tilbakemeldinger, heie på deg, gi deg verktøy og veiledning. En bok skrives sjeldent alene.
Hvor kan folk kjøpe rollespillet (er det en fysisk bok?) ditt?
I en periode fremover kan man forhåndsbestille den eksklusive påkostede utgaven gjennom plattformen Kickstarter. Senere i høst vil man kunne bestille boken i mykbind gjennom Game Forlag. Ellers kan man finne litt informasjon på facebook, og lytte til hvordan spille kan høres ut i podcasten Vertshuset Spiller.
- Kickstarter: https://www.kickstarter.com/projects/kvad1/kvad
- Game Forlag: https://www.gameforlag.no/rollespillet-kvad
- Podcast: https://open.spotify.com/episode/7b3uXquA2YrIt6n3bAktnH?si=HblYh5bQRKevNjgRua2akw
Jeg har alltid likt å skrive, men tanken på å dele mine egne skriverier med andre var fryktelig skummelt, og i mange år turte jeg ikke å gjøre noe med forfatterdrømmen. Men da jeg fylte 30 tenkte jeg at det var nå eller aldri. Måneden etter meldte jeg meg på det skjønnlitterære kurset til Forfatterskolen, for å få utfordret meg selv på det å dele tekster med andre og få tilbakemeldinger - og få nyttige verktøy i skrivingen.
Etter det var det bare å brette opp ermene og begynne det harde arbeidet, med god hjelp og støtte fra en redaktør. Og i februar 2021 ble første bok i serien Trønderroser lansert.
Romanserien min har handling fra 1700-tallets Trondheim. I 1767 er Trondhjem, som byen het den gang, den eneste byen nord for Bergen. De mektige kjømannsslektene bygger lystgårder og staselige paleer, mens fattigdom og nød er synlig i gatene. Og så slår jo opplysningstidens idealer gjennom: Troen på vitenskap, fornuft og framskritt.
Jeg har valgt å skrive om tre unge kvinner med ulike hverdager, håp og drømmer om framtiden, i en tid med store kontraster og brytninger.
Leseren får følge Marie og søsteren Oline, som ikke har sett hverandre siden Oline flyttet til byen. Når søstrenes mor dør bestemmer Marie seg for å reise etter, men letingen etter Oline viser seg å bli vanskeligere enn først antatt, og Marie roter seg inn i litt av hvert. Samtidig følger vi datteren i en av byens kjøpmannsfamilier, Dora. Hverdagen blant de privilegerte er på mange måter enklere og mer behagelig, men bak fasadene kan det skjule seg litt av hvert av hemmeligheter og mørke sider ...
Jeg har alltid likt å skrive, men tanken på å dele mine egne skriverier med andre var fryktelig skummelt, og i mange år turte jeg ikke å gjøre noe med forfatterdrømmen. Men da jeg fylte 30 tenkte jeg at det var nå eller aldri. Måneden etter meldte jeg meg på det skjønnlitterære kurset til Forfatterskolen, for å få utfordret meg selv på det å dele tekster med andre og få tilbakemeldinger - og få nyttige verktøy i skrivingen.
Etter det var det bare å brette opp ermene og begynne det harde arbeidet, med god hjelp og støtte fra en redaktør. Og i februar 2021 ble første bok i serien Trønderroser lansert.
Romanserien min har handling fra 1700-tallets Trondheim. I 1767 er Trondhjem, som byen het den gang, den eneste byen nord for Bergen. De mektige kjømannsslektene bygger lystgårder og staselige paleer, mens fattigdom og nød er synlig i gatene. Og så slår jo opplysningstidens idealer gjennom: Troen på vitenskap, fornuft og framskritt.
Jeg har valgt å skrive om tre unge kvinner med ulike hverdager, håp og drømmer om framtiden, i en tid med store kontraster og brytninger.
Leseren får følge Marie og søsteren Oline, som ikke har sett hverandre siden Oline flyttet til byen. Når søstrenes mor dør bestemmer Marie seg for å reise etter, men letingen etter Oline viser seg å bli vanskeligere enn først antatt, og Marie roter seg inn i litt av hvert. Samtidig følger vi datteren i en av byens kjøpmannsfamilier, Dora. Hverdagen blant de privilegerte er på mange måter enklere og mer behagelig, men bak fasadene kan det skjule seg litt av hvert av hemmeligheter og mørke sider ...
En forfatterspire lå i magen i mange år, men det tok lang tid før den fikk «vann» for å vokse og slå ut i full blomst. Firmaet jeg jobbet i nedbemannet, og ga meg sluttpakke og frispilt tid til å skrive. Etter et par grunnleggende skrivekurs kom jeg godt i gang, og har skrevet on and off i drøye tre år. Nå er debutboka Satisfaction ute på eget forlag.
Ideen til romanen bygger på at jeg har møtt, sett og lest om mennesker som lever på falske premisser. Mange blir styrt av omgivelsene og ofrer egen identitet og integritet. Kommunikasjon og adferd er overfladisk, uekte og selvhøytidelig. Moral, etikk og menneskeverd blir utfordret. Egoisme, dobbeltmoral og selvbedrag blir gjerne førende. Jeg har mange ganger fundert på hvorfor mennesker, særlig menn, blir slik? Hva er det som skjuler seg bak masken og rollespillet? Hvordan påvirker det relasjoner?
Dette vil jeg skrive en historie om og lage én versjon av hva som kan forklare, men ikke nødvendigvis forsvare hva man gjør eller ikke gjør.
Rammen for historien er vennskapet mellom Christian, Lukas og Wilhelm. De bærer på svik, løgner og avvisning fra oppveksten. Det preger både vennskapet og rollene som fedre og ektefeller. De kaver med å finne en trygg identitet i kampen mellom å innfri mannsidealer og løse egne problemer. Hvor ærlige tør de være mot seg selv, hverandre og sine nærmeste? Tør de ta tak i utfordringene? Har de tre vennene noe til felles med gutta i Exit?
Foruten at romanen skal engasjere og skape leselyst, ønsker jeg at den skal invitere til refleksjon omkring temaet i etterkant. Flere tilbakemeldinger så langt tyder på at jeg har lykkes med dette.
Omtrent halvveis i skriveprosessen benyttet jeg Forfatterskolens manusutvikling. Jeg fikk en grundig og konkret rapport på bra/ikke bra. Den ble på mange måter et vendepunkt for meg til å få en bedre forståelse av skrivetekniske ting som show don’t tell, filterord, karakterenes motivasjon, synsvinkel og dialog. En nyttig investering. Etter dette har jeg fulgt de fleste webinarer, plukket opp mange gullkorn og avstemt egen skriving mot ekspertenes råd og tips. Forfatterskolens webinarer er en skattekiste for alle som skriver. Nå er jeg i gang med barnebokkurset.
Jeg er født i 1953, bor i Oslo og har mange års ledererfaring fra salg og markedsføring. Det har vært en god skole for å lære hvordan god kommunikasjon bygger tillit og troverdighet, mens dårlig eller manglende kommunikasjon har motsatt effekt.
Boka har fått god mottagelse, og den første anmeldelsen fra bokblogger Kjell Magne Gjøsæter (bokblogger.com) ga terningkast 5.
En forfatterspire lå i magen i mange år, men det tok lang tid før den fikk «vann» for å vokse og slå ut i full blomst. Firmaet jeg jobbet i nedbemannet, og ga meg sluttpakke og frispilt tid til å skrive. Etter et par grunnleggende skrivekurs kom jeg godt i gang, og har skrevet on and off i drøye tre år. Nå er debutboka Satisfaction ute på eget forlag.
Ideen til romanen bygger på at jeg har møtt, sett og lest om mennesker som lever på falske premisser. Mange blir styrt av omgivelsene og ofrer egen identitet og integritet. Kommunikasjon og adferd er overfladisk, uekte og selvhøytidelig. Moral, etikk og menneskeverd blir utfordret. Egoisme, dobbeltmoral og selvbedrag blir gjerne førende. Jeg har mange ganger fundert på hvorfor mennesker, særlig menn, blir slik? Hva er det som skjuler seg bak masken og rollespillet? Hvordan påvirker det relasjoner?
Dette vil jeg skrive en historie om og lage én versjon av hva som kan forklare, men ikke nødvendigvis forsvare hva man gjør eller ikke gjør.
Rammen for historien er vennskapet mellom Christian, Lukas og Wilhelm. De bærer på svik, løgner og avvisning fra oppveksten. Det preger både vennskapet og rollene som fedre og ektefeller. De kaver med å finne en trygg identitet i kampen mellom å innfri mannsidealer og løse egne problemer. Hvor ærlige tør de være mot seg selv, hverandre og sine nærmeste? Tør de ta tak i utfordringene? Har de tre vennene noe til felles med gutta i Exit?
Foruten at romanen skal engasjere og skape leselyst, ønsker jeg at den skal invitere til refleksjon omkring temaet i etterkant. Flere tilbakemeldinger så langt tyder på at jeg har lykkes med dette.
Omtrent halvveis i skriveprosessen benyttet jeg Forfatterskolens manusutvikling. Jeg fikk en grundig og konkret rapport på bra/ikke bra. Den ble på mange måter et vendepunkt for meg til å få en bedre forståelse av skrivetekniske ting som show don’t tell, filterord, karakterenes motivasjon, synsvinkel og dialog. En nyttig investering. Etter dette har jeg fulgt de fleste webinarer, plukket opp mange gullkorn og avstemt egen skriving mot ekspertenes råd og tips. Forfatterskolens webinarer er en skattekiste for alle som skriver. Nå er jeg i gang med barnebokkurset.
Jeg er født i 1953, bor i Oslo og har mange års ledererfaring fra salg og markedsføring. Det har vært en god skole for å lære hvordan god kommunikasjon bygger tillit og troverdighet, mens dårlig eller manglende kommunikasjon har motsatt effekt.
Boka har fått god mottagelse, og den første anmeldelsen fra bokblogger Kjell Magne Gjøsæter (bokblogger.com) ga terningkast 5.
Les mindre
Jeg er besatt av øyer, ja, jeg vil gå så langt til å si at jeg lider av islomani. Dette har (hittil) medført tre reiseskildringer. Helt siden jeg var liten, har jeg elsket denne sjangeren og kastet meg over forfattere som Jules Verne, Bruce Chatwin, Robert Louis Stevenson.
Når jeg reiser, er jeg nysgjerrig på stedene jeg reiser til. Både gamle og nyere historier gir steder dybde, mening og liv. I landsbyen der bare ruinene står igjen – hvem bodde der? Og hvorfor dro de? Eller denne vardete begravelseruten – hva er historien bak den?
Slik oppsto ideen om å lete etter historier i terrenget. For omtrent tjue år siden reiste jeg derfor til Hebridene, en øygruppe på vestkysten av Skottland jeg kjente godt til fra barnsben av. Dette var starten på research til min første reiseskildring. Valget var ikke tilfeldig. Jeg er halvt skotsk og halvt norsk og har familie fra disse traktene. Helt siden 1970-tallet har familien feriert på disse vakre, ville øyene ut mot Atlanterhavet. Etter å også besøkt Orknøyene og Shetland, kom min første bok ut på Cappelen Damm i 2011. Ti år tok det altså å skrive boken! Ikke en guidebok, men en reise til omkring tretti-førti øyer på jakt etter historier og der jeg også intervjuer øyboere underveis.
Så en dag, fra whiskyøya Islay, så jeg lysene på den andre siden av Nordkanalen som skiller Irland og Skottland. Og jeg ble klar over hvor blind jeg hadde vært, for disse to keltiske kystene var en gang i tiden ett rike. Min neste bok fra Irland kom i 2016.
I Dublin lærte jeg at tusener av gælisktalende irer og skotter ble solgt som treller på slavemarkedet. De ble sendt til et nyoppdaget land – nemlig Island. Og jeg stilte meg spørsmålet – er det virkelig slik at Island bare ble bosatt av nordmenn, slik jeg hadde lært på skolen?
Det var under arbeidet med Islands-boken, at jeg kom over Forfatterskolens romankurs. Ja, riktig, romankurs! Selv om jeg skrev reiseskildringer og fortellende sakprosa, hadde jeg stor nytte, og ikke minst glede, av de ukentlige foredragene. I tillegg til redaktøren i Cappelen Damm, sendte jeg også inn manus to ganger til redaktører hos Forfatterskolen. Det er nemlig ensomt å skrive og man blir ganske nærsynt på sin egen tekst. Tilbakemeldingene var svært nyttige, og ikke minst var jeg glad for at redaktørene forsto prosjektet mitt og ga relevante kommentarer. Nå kommer altså Island. En reiseskildring ut april 2021 og jeg er lettet og glad etter 4 ½ års arbeid.
Kirsti MacDonald Jareg (1966) er opprinnelig fra Tønsberg. Hun er psykolog med sosialantropologi og sakprosastudier i fagkretsen. I tillegg til å skrive reiseskildringer, er hun spaltist hos Psykologisk.no (https://psykologisk.no/spalter/kirsti/) og guide hos Escape Travel på reiser til de skotske øyene, Irland og Island.
Forfatterfoto: Anna-Julia Granberg Blunderbuss
Jeg er besatt av øyer, ja, jeg vil gå så langt til å si at jeg lider av islomani. Dette har (hittil) medført tre reiseskildringer. Helt siden jeg var liten, har jeg elsket denne sjangeren og kastet meg over forfattere som Jules Verne, Bruce Chatwin, Robert Louis Stevenson.
Når jeg reiser, er jeg nysgjerrig på stedene jeg reiser til. Både gamle og nyere historier gir steder dybde, mening og liv. I landsbyen der bare ruinene står igjen – hvem bodde der? Og hvorfor dro de? Eller denne vardete begravelseruten – hva er historien bak den?
Slik oppsto ideen om å lete etter historier i terrenget. For omtrent tjue år siden reiste jeg derfor til Hebridene, en øygruppe på vestkysten av Skottland jeg kjente godt til fra barnsben av. Dette var starten på research til min første reiseskildring. Valget var ikke tilfeldig. Jeg er halvt skotsk og halvt norsk og har familie fra disse traktene. Helt siden 1970-tallet har familien feriert på disse vakre, ville øyene ut mot Atlanterhavet. Etter å også besøkt Orknøyene og Shetland, kom min første bok ut på Cappelen Damm i 2011. Ti år tok det altså å skrive boken! Ikke en guidebok, men en reise til omkring tretti-førti øyer på jakt etter historier og der jeg også intervjuer øyboere underveis.
Så en dag, fra whiskyøya Islay, så jeg lysene på den andre siden av Nordkanalen som skiller Irland og Skottland. Og jeg ble klar over hvor blind jeg hadde vært, for disse to keltiske kystene var en gang i tiden ett rike. Min neste bok fra Irland kom i 2016.
I Dublin lærte jeg at tusener av gælisktalende irer og skotter ble solgt som treller på slavemarkedet. De ble sendt til et nyoppdaget land – nemlig Island. Og jeg stilte meg spørsmålet – er det virkelig slik at Island bare ble bosatt av nordmenn, slik jeg hadde lært på skolen?
Det var under arbeidet med Islands-boken, at jeg kom over Forfatterskolens romankurs. Ja, riktig, romankurs! Selv om jeg skrev reiseskildringer og fortellende sakprosa, hadde jeg stor nytte, og ikke minst glede, av de ukentlige foredragene. I tillegg til redaktøren i Cappelen Damm, sendte jeg også inn manus to ganger til redaktører hos Forfatterskolen. Det er nemlig ensomt å skrive og man blir ganske nærsynt på sin egen tekst. Tilbakemeldingene var svært nyttige, og ikke minst var jeg glad for at redaktørene forsto prosjektet mitt og ga relevante kommentarer. Nå kommer altså Island. En reiseskildring ut april 2021 og jeg er lettet og glad etter 4 ½ års arbeid.
Kirsti MacDonald Jareg (1966) er opprinnelig fra Tønsberg. Hun er psykolog med sosialantropologi og sakprosastudier i fagkretsen. I tillegg til å skrive reiseskildringer, er hun spaltist hos Psykologisk.no (https://psykologisk.no/spalter/kirsti/) og guide hos Escape Travel på reiser til de skotske øyene, Irland og Island.
Forfatterfoto: Anna-Julia Granberg Blunderbuss
Les mindre
Skrivekløe har jeg hatt siden jeg var sju og har blitt publisert med noveller og dikt tidligere, men det var først i 2017 at det tok fart. Jeg bestemte meg da for å lære mer om skrivehåndverket og begynte på Forfatterskolen. Der åpnet en ny litterær verden seg. Jeg ble kjent med andre skrivere, noe som betydde mye, fant pilotlesere og utviklet meg enormt. Har fra 2017-2018 vært medforfatter i 3 antologier med to noveller og 5 dikt. Jeg har også vært redaktør for en antologi selv, «Drøm»(2018).
Jeg er født på Sørlandet, og med unntak av noen år i Grimstad og i Oslo, har jeg bodd i Arendal hele livet.
Jeg har deltatt i flere kurs på forfatterskolen fra 2017-2021, og det flotte krimkurset deres fikk fart på boka. Jeg skrev ferdig råtekst og sendte til manusutvikling på Forfatterskolen med gode tilbakemeldinger. Manuset ble likevel skrevet om flere ganger før jeg ble helt fornøyd og ønsket å sende det til forlag.
Nå er «Forlist sjel» en realitet, og min første anmeldelse fra henningbokhylle gav terningkast 5. Først nå senker jeg skuldrene. Nå er boka i bokhandel og kan kjøpes/ bestilles over hele landet. I tillegg kan den bestilles direkte i nettbutikken til Gaveca forlag, Sørlandets største forlag. Der står det også litt mer om hva krimromanen handler om. «Forlist sjel» kommer i bokform, innbundet, og planlegges i tillegg som e-bok.
Svanhild Fosback Larsen er fra Arendal. Hun har bachelorgrad i sykepleie og har gått Forfatterskolen.
Hun har skrevet dikt og noveller som er publisert i flere antologier, samt vært redaktør og medforfatter i antologien «Drøm» (2018).
Forlist sjel er hennes debut som krimforfatter.
Skrivekløe har jeg hatt siden jeg var sju og har blitt publisert med noveller og dikt tidligere, men det var først i 2017 at det tok fart. Jeg bestemte meg da for å lære mer om skrivehåndverket og begynte på Forfatterskolen. Der åpnet en ny litterær verden seg. Jeg ble kjent med andre skrivere, noe som betydde mye, fant pilotlesere og utviklet meg enormt. Har fra 2017-2018 vært medforfatter i 3 antologier med to noveller og 5 dikt. Jeg har også vært redaktør for en antologi selv, «Drøm»(2018).
Jeg er født på Sørlandet, og med unntak av noen år i Grimstad og i Oslo, har jeg bodd i Arendal hele livet.
Jeg har deltatt i flere kurs på forfatterskolen fra 2017-2021, og det flotte krimkurset deres fikk fart på boka. Jeg skrev ferdig råtekst og sendte til manusutvikling på Forfatterskolen med gode tilbakemeldinger. Manuset ble likevel skrevet om flere ganger før jeg ble helt fornøyd og ønsket å sende det til forlag.
Nå er «Forlist sjel» en realitet, og min første anmeldelse fra henningbokhylle gav terningkast 5. Først nå senker jeg skuldrene. Nå er boka i bokhandel og kan kjøpes/ bestilles over hele landet. I tillegg kan den bestilles direkte i nettbutikken til Gaveca forlag, Sørlandets største forlag. Der står det også litt mer om hva krimromanen handler om. «Forlist sjel» kommer i bokform, innbundet, og planlegges i tillegg som e-bok.
Svanhild Fosback Larsen er fra Arendal. Hun har bachelorgrad i sykepleie og har gått Forfatterskolen.
Hun har skrevet dikt og noveller som er publisert i flere antologier, samt vært redaktør og medforfatter i antologien «Drøm» (2018).
Forlist sjel er hennes debut som krimforfatter.
Les mindre
Jeg har fulgt Forfatterskolen fra like etter at skolen startet opp og deltok på kurs med skriveoppgaver og tilbakemeldinger i 2015. Jeg har hatt stor glede av forumet og blitt kjent med andre skriveglade underveis. Man lærer mye om seg selv gjennom skriveprosessen. Selv har jeg lært at jeg liker å drive research, og min største styrke er at jeg er en omskriver. Jeg liker å bruke mye tid på språket, og forbedrer språket og flyten gjennom mange, mange utkast. Jeg har gitt ut begge mine bøker på eget forlag, kalt Havo forlag.
Hvorvidt min neste utgivelse blir indie eller tradisjonell, er for
tidlig å si. Jeg vil råde Forfatterskolens elever til å lese mye og skrive mye.
Hanne Voje har alltid vært over snittet glad i å lese, og over snittet glad i å skrive. Og en dag tok livet en uventet retning: I desember 2012 mistet hun jobben i NAV pensjon Oslo. Et halvt år seinere, sommeren 2013, oppdaget hun skrivegleden for fullt. Etter noen år med masse prøving og feiling resulterte skrivegleden i «Utafor, en barnebok med et budkap mot mobbing, som passer for barn i den såkalte "slukalderen" 9-12 år.. Hanne lanserte boken på Eldorado bokhandel i november 2019, og lanseringen ble en minneverdig opplevelse. Hanne er opptatt av mobbesaken og er historisk intressert. Andreboka hennes kalt «Den forbudte kampen» foregår derfor i hennes egen hjemby, Narvik. «Den forbudte kampen» passer fra midten av ungdomsskolen, og i skrivende stund er den påmeldt Uprisen for beste ungdomsbok.
«Den forbudte kampen» ble lansert i august 2020, og grunnet korona
lanserte hun boka digitalt, via sin egen instagramkonto.
Om boken "Utafor":
Line går alene til skolen, og hun haler ut tida som en skilpadde. Mest av alt gruer hun seg til å møte Ronny igjen. Ronny vipper på stolen på første rad, og Line vil løpe hjem til det trygge rommet på loftet. Hjemme samler hun på kattebøker, for Line blir så glad av de søte bildene. Det beste Line vet er å krølle seg sammen med en bok. Men ingen liker en bokorm, og Tanja i klassen lar henne aldri glemme hvor teit hun er.
Om boken "Den forbudte kampen":
Narvik har en dramatisk historie, og boka handler om en ungmotstandsmann som møter ei jødisk jente. Det forelskede paret skal komme seg gjennom krigen sammen, og det blir farlig for begge to!
Jeg har fulgt Forfatterskolen fra like etter at skolen startet opp og deltok på kurs med skriveoppgaver og tilbakemeldinger i 2015. Jeg har hatt stor glede av forumet og blitt kjent med andre skriveglade underveis. Man lærer mye om seg selv gjennom skriveprosessen. Selv har jeg lært at jeg liker å drive research, og min største styrke er at jeg er en omskriver. Jeg liker å bruke mye tid på språket, og forbedrer språket og flyten gjennom mange, mange utkast. Jeg har gitt ut begge mine bøker på eget forlag, kalt Havo forlag.
Hvorvidt min neste utgivelse blir indie eller tradisjonell, er for
tidlig å si. Jeg vil råde Forfatterskolens elever til å lese mye og skrive mye.
Hanne Voje har alltid vært over snittet glad i å lese, og over snittet glad i å skrive. Og en dag tok livet en uventet retning: I desember 2012 mistet hun jobben i NAV pensjon Oslo. Et halvt år seinere, sommeren 2013, oppdaget hun skrivegleden for fullt. Etter noen år med masse prøving og feiling resulterte skrivegleden i «Utafor, en barnebok med et budkap mot mobbing, som passer for barn i den såkalte "slukalderen" 9-12 år.. Hanne lanserte boken på Eldorado bokhandel i november 2019, og lanseringen ble en minneverdig opplevelse. Hanne er opptatt av mobbesaken og er historisk intressert. Andreboka hennes kalt «Den forbudte kampen» foregår derfor i hennes egen hjemby, Narvik. «Den forbudte kampen» passer fra midten av ungdomsskolen, og i skrivende stund er den påmeldt Uprisen for beste ungdomsbok.
«Den forbudte kampen» ble lansert i august 2020, og grunnet korona
lanserte hun boka digitalt, via sin egen instagramkonto.
Om boken "Utafor":
Line går alene til skolen, og hun haler ut tida som en skilpadde. Mest av alt gruer hun seg til å møte Ronny igjen. Ronny vipper på stolen på første rad, og Line vil løpe hjem til det trygge rommet på loftet. Hjemme samler hun på kattebøker, for Line blir så glad av de søte bildene. Det beste Line vet er å krølle seg sammen med en bok. Men ingen liker en bokorm, og Tanja i klassen lar henne aldri glemme hvor teit hun er.
Om boken "Den forbudte kampen":
Narvik har en dramatisk historie, og boka handler om en ungmotstandsmann som møter ei jødisk jente. Det forelskede paret skal komme seg gjennom krigen sammen, og det blir farlig for begge to!
Etter mange års samarbeid med sakprosabøker har Marit Clementz og Ingvild Forbord nå lagt ut på en ny reise inn
på romanens kronglete vei. Vi synes at å skrive romaner er som å lære et helt nytt yrke og for å lære håndverket har vi gått mange kurs på Forfatterskolen og er glade for alt vi har lært gjennom webinarer og foredrag.
Ingvild Forbord og Marit Clementz har i mange år utforsket kvinnehistorien og forsøkt å gå bakenfor de etablerte sannheter om kvinneskikkelser i myter, eventyr og sagn. Både Marit og Ingvild er lærere og har lang fartstid både i skolen og i KvinneAkademiet der de holder kurs og arrangerer reiser blant annet Malta og Kreta. Marit er i tillegg muntlig forteller og Ingvild religionshistoriker.
Deres første bok " Gudinnens fortellinger - gjemte og glemte skatter i myter og eventyr" kom ut på Emilia Forlag 2008 og i 2017 ga forfatterne ut "HULDRA ER HEL" på eget forlag gjennom sitt firma KvinneAkademiet.
Om bøkene:
I Gudinnens Fortellinger. Gjemte og glemte skatter i myter og eventyr tar de utgangspunkt i arkeologen Marija Gmbutas´ forskning på fredelige samfunn i det gamle Europa der den høyeste guddom var feminin. Historien til den store Gudinne utforskes og sees i sammenheng med symbolikk i myter og eventyr. Et utvalg av disse gjengis og forfatterne kaster nytt lys over dem ved hjelp av religionshistorisk teori – alt i et kvinneperspektiv.
Huldra er hel: Nå utforskes mytene om Hel og sagnene om Huldra. Forfatterne forsøker å finne en mulig sammenheng mellom disse to kvinneskikkelsene. De følger i Hels spor til jotunkvinnene og de norrøne gudinner og undersøker forbindelsen til Huldra. Forholdet til naturen får spesiell fokus og mange perspektiver diskuteres, så som naturvesener, naturens forunderlige og underlige liv og "usynlige" samarbeid.
Etter mange års samarbeid med sakprosabøker har Marit Clementz og Ingvild Forbord nå lagt ut på en ny reise inn
på romanens kronglete vei. Vi synes at å skrive romaner er som å lære et helt nytt yrke og for å lære håndverket har vi gått mange kurs på Forfatterskolen og er glade for alt vi har lært gjennom webinarer og foredrag.
Ingvild Forbord og Marit Clementz har i mange år utforsket kvinnehistorien og forsøkt å gå bakenfor de etablerte sannheter om kvinneskikkelser i myter, eventyr og sagn. Både Marit og Ingvild er lærere og har lang fartstid både i skolen og i KvinneAkademiet der de holder kurs og arrangerer reiser blant annet Malta og Kreta. Marit er i tillegg muntlig forteller og Ingvild religionshistoriker.
Deres første bok " Gudinnens fortellinger - gjemte og glemte skatter i myter og eventyr" kom ut på Emilia Forlag 2008 og i 2017 ga forfatterne ut "HULDRA ER HEL" på eget forlag gjennom sitt firma KvinneAkademiet.
Om bøkene:
I Gudinnens Fortellinger. Gjemte og glemte skatter i myter og eventyr tar de utgangspunkt i arkeologen Marija Gmbutas´ forskning på fredelige samfunn i det gamle Europa der den høyeste guddom var feminin. Historien til den store Gudinne utforskes og sees i sammenheng med symbolikk i myter og eventyr. Et utvalg av disse gjengis og forfatterne kaster nytt lys over dem ved hjelp av religionshistorisk teori – alt i et kvinneperspektiv.
Huldra er hel: Nå utforskes mytene om Hel og sagnene om Huldra. Forfatterne forsøker å finne en mulig sammenheng mellom disse to kvinneskikkelsene. De følger i Hels spor til jotunkvinnene og de norrøne gudinner og undersøker forbindelsen til Huldra. Forholdet til naturen får spesiell fokus og mange perspektiver diskuteres, så som naturvesener, naturens forunderlige og underlige liv og "usynlige" samarbeid.
Les mindre
Jeg har ingen utdannelse innen skrivefeltet, og derfor meldte jeg meg på fantasy-kurset hos forfatterskolen. Håpet er å forbedre uttrykksformen, og roe ned språkføringen. Både kurswebinarene og felleswebinarene gir meg mange nyttige tips.
Det prosjektet jeg holder på med nå, er en romantrilogi i sjangeroverganger mellom samtidslitteratur, fantasy og science fiction. Siden handlingen starter i 1945 og fortsetter langt inn i fremtiden, blir del vel science fiction til slutt. Den første romanen: «Søkende linje» ble gitt ut våren 2020, og den neste: «Det blå folket», holder jeg på med nå. Den blir sendt i trykken vinteren 2021. Ideer, plott og karakterer står i kø, og jeg har ingen problemer med kreativiteten.
I de nærmeste årene har jeg planer om å skrive den tredje i romantrilogien. Den skal handle om nye begynnelser, og en science fiction til med tittel: «Den perfekte», som skal handle om forholdet mellom mennesker og roboter.
Turid Evang er utdannet arkitekt og billedkunstner og har alltid skrevet litt på si. En serie på 5 bøker, 144-serien, startet hennes forfatterskap. Bøkene inneholder dikt og kortprosa med egne illustrasjoner. De to første ble gitt ut på «Kulturforlaget BRAK». Men så ble hun nysgjerrig på hvordan man lager og gir ut selve boken, og startet sitt eget forlag: «Skumring Forlag».
Turid har til sammen gitt ut 12 bøker, og den trettende er like rundt hjørnet. 10 av dem har hun gitt ut selv. Etter den første serien kom 4 diktbøker om naturelementene, med hennes egne digitale illustrasjoner, og i 2020 har hun laget to diktbøker til, «44 Elskede» og "44 Gromme".
Hennes første roman «Søkende linje» ble gitt ut våren 2020.
Om boken "Søkende linje":
Romanen strekker seg over 100 år. Den handler om søken etter det evige liv, aldringsproblematikk og et institutt langt under jordens overflate som skaper et spennende og mystisk univers. I 1945, rett etter krigen skal helsenorge på bena igjen, og et forskningsinstitutt får tildelt 5 milliarder kroner for å finne nøkkelen til det evige liv. Dette forskningsinstituttet, eksisterer ikke, det er to unge leger som hadde sendt inn søknaden om penger for moro skyld. Men når de får pengene bestemmer de seg for å opprette instituttet og jobbe videre med saken.
Om diktboken "44 elskede":
Det er 44 dikt som handler om plantene i hagen til Turid, som hun er så glad i, sammen med hennes egne abstrakte tegninger.
Jeg har ingen utdannelse innen skrivefeltet, og derfor meldte jeg meg på fantasy-kurset hos forfatterskolen. Håpet er å forbedre uttrykksformen, og roe ned språkføringen. Både kurswebinarene og felleswebinarene gir meg mange nyttige tips.
Det prosjektet jeg holder på med nå, er en romantrilogi i sjangeroverganger mellom samtidslitteratur, fantasy og science fiction. Siden handlingen starter i 1945 og fortsetter langt inn i fremtiden, blir del vel science fiction til slutt. Den første romanen: «Søkende linje» ble gitt ut våren 2020, og den neste: «Det blå folket», holder jeg på med nå. Den blir sendt i trykken vinteren 2021. Ideer, plott og karakterer står i kø, og jeg har ingen problemer med kreativiteten.
I de nærmeste årene har jeg planer om å skrive den tredje i romantrilogien. Den skal handle om nye begynnelser, og en science fiction til med tittel: «Den perfekte», som skal handle om forholdet mellom mennesker og roboter.
Turid Evang er utdannet arkitekt og billedkunstner og har alltid skrevet litt på si. En serie på 5 bøker, 144-serien, startet hennes forfatterskap. Bøkene inneholder dikt og kortprosa med egne illustrasjoner. De to første ble gitt ut på «Kulturforlaget BRAK». Men så ble hun nysgjerrig på hvordan man lager og gir ut selve boken, og startet sitt eget forlag: «Skumring Forlag».
Turid har til sammen gitt ut 12 bøker, og den trettende er like rundt hjørnet. 10 av dem har hun gitt ut selv. Etter den første serien kom 4 diktbøker om naturelementene, med hennes egne digitale illustrasjoner, og i 2020 har hun laget to diktbøker til, «44 Elskede» og "44 Gromme".
Hennes første roman «Søkende linje» ble gitt ut våren 2020.
Om boken "Søkende linje":
Romanen strekker seg over 100 år. Den handler om søken etter det evige liv, aldringsproblematikk og et institutt langt under jordens overflate som skaper et spennende og mystisk univers. I 1945, rett etter krigen skal helsenorge på bena igjen, og et forskningsinstitutt får tildelt 5 milliarder kroner for å finne nøkkelen til det evige liv. Dette forskningsinstituttet, eksisterer ikke, det er to unge leger som hadde sendt inn søknaden om penger for moro skyld. Men når de får pengene bestemmer de seg for å opprette instituttet og jobbe videre med saken.
Om diktboken "44 elskede":
Det er 44 dikt som handler om plantene i hagen til Turid, som hun er så glad i, sammen med hennes egne abstrakte tegninger.
Les mindre
Underveis i prossen med å lage denne boken oppdaget jeg Forfatterskolen og meldte meg på barnebokkurs. Det var mye nyttig å hente, både fra selve kursopplegget og at man måtte skrive noe og få tilbakemelding av hverandre og etterhvert av redaktør. Og ikke minst det å lese andres tekster likte jeg veldig godt. Det tar tid å inkorperere all kunnskapen vi fikk, det er nesten som en skattekiste, man finner alltid noe man kan bruke og utvikle.
Skriving har vært noe Runa Bergsmo fra Harstad har drevet med gjennom hele livet, selv om hun er musiker av yrke.
Som godt voksen begynte hun å skrive barnesanger. De presset seg på og hun syntes det var så gøy! Så kom melodiene og hun lærte seg å synge og arrangere musikken sin. I 2017 kom CDen 'Du store mamelukk' ut. Siden den gang har hun vært på jevnlige turneer med egenkomponert musikk.
Siden CD-plata som medium er mer eller mindre utgått på dato, tenkte hun at hun ved neste utgivelse i tillegg kunne lage en bok med sangene i.
Hun søkte om midler til å lage boken "Kræsj i mamelukken" og fikk nok til å gå i gang. Hun fant en tegner som hun likte streken til, Elisa Rørstad, og de skrev og tegnet og ga hverandre tilbakemeldinger og inspirerte hverandre gjensidig. En av sangene Runa skrev er direkte inspirert av en av tegningene til Elisa (Sniff, sniff). En annen av sangene (Sier Sara) utviklet seg til å bli noe mer enn en sang, den ble til historien 'Saras blå verden'. Alt dette har resultert i boka og musikkalbumet 'Kræsj i mamelukken'.
Underveis i prossen med å lage denne boken oppdaget jeg Forfatterskolen og meldte meg på barnebokkurs. Det var mye nyttig å hente, både fra selve kursopplegget og at man måtte skrive noe og få tilbakemelding av hverandre og etterhvert av redaktør. Og ikke minst det å lese andres tekster likte jeg veldig godt. Det tar tid å inkorperere all kunnskapen vi fikk, det er nesten som en skattekiste, man finner alltid noe man kan bruke og utvikle.
Skriving har vært noe Runa Bergsmo fra Harstad har drevet med gjennom hele livet, selv om hun er musiker av yrke.
Som godt voksen begynte hun å skrive barnesanger. De presset seg på og hun syntes det var så gøy! Så kom melodiene og hun lærte seg å synge og arrangere musikken sin. I 2017 kom CDen 'Du store mamelukk' ut. Siden den gang har hun vært på jevnlige turneer med egenkomponert musikk.
Siden CD-plata som medium er mer eller mindre utgått på dato, tenkte hun at hun ved neste utgivelse i tillegg kunne lage en bok med sangene i.
Hun søkte om midler til å lage boken "Kræsj i mamelukken" og fikk nok til å gå i gang. Hun fant en tegner som hun likte streken til, Elisa Rørstad, og de skrev og tegnet og ga hverandre tilbakemeldinger og inspirerte hverandre gjensidig. En av sangene Runa skrev er direkte inspirert av en av tegningene til Elisa (Sniff, sniff). En annen av sangene (Sier Sara) utviklet seg til å bli noe mer enn en sang, den ble til historien 'Saras blå verden'. Alt dette har resultert i boka og musikkalbumet 'Kræsj i mamelukken'.
Ola Ytterdahl er 66 år, pensjonist og bor i Rindal i Trøndelag. Han vokste opp på Gjøvik, men flyttet til Trøndelag som 16-åring. Han har de siste 30 årene jobbet som kirketjener og kirkegårdsarbeider i Trondheim og Rindal.
Ola Ytterdahl er 66 år, pensjonist og bor i Rindal i Trøndelag. Han vokste opp på Gjøvik, men flyttet til Trøndelag som 16-åring. Han har de siste 30 årene jobbet som kirketjener og kirkegårdsarbeider i Trondheim og Rindal.
For noen år siden fikk jeg det for meg at jeg ville prøve å skrive en roman. Men selv om jeg hadde lest bøker hele livet, visste jeg lite om håndverket som lå bak. Jeg kjente heller ingen andre som skrev, og det å bruke såpass mye av tiden min på å dikte opp historier føltes nesten flaut.
Så kom jeg over Forfatterskolen, og i siste liten meldte jeg meg på et romankurs. For første gang ble jeg kjent med andre som skrev historier. Jeg fikk kommentarer på tekstene mine fra folk som ikke kjente meg, og jeg ga tilbakemeldinger på andres tekster. Dette lærte jeg veldig mye av. I tillegg fikk jeg tilgang til inspirerende webinarer med norske forfattere hver uke, som minnet meg på å ikke gi opp.
Etter mange år med prøving og feiling kom debutromanen min, "Fritt fall", endelig ut på Aschehoug våren 2020. Og jammen løsnet det ikke på ny like etter: Allerede høsten 2020 kom min andre bok ut," Det brenner!" Dette er en spenningsroman for barn 9-12 år, som jeg har skrevet sammen med min mann Dominic Munton.
Sunniva Vagstad (f.1987) er fra Førde. Hun er ingeniør i undervannsteknologi og har også en mastergrad i russisk. I ti år var Sunniva aktiv i fallskjermmiljøet på Voss. Hun har over 500 fallskjermhopp og to fjerdeplasser i NM, erfaringer som etter hvert ble til debutromanen "Fritt fall", som kom ut på Aschehoug våren 2020. Allerede høsten 2020 ble hennes andre bok, "Det brenner!, utgitt.
Om bøkene:
Fritt fall handler om nitten år gamle Elise, som får vite at hennes tidligere stesøster Bianca har omkommet i et basehopp på Voss. Kvelden før Bianca døde ringte hun til Elise, men Elise tok ikke telefonen.
For to år siden skiltes de to jentene som uvenner, og siden den gang har Elise gjort sitt beste for å glemme Bianca. Men nå klarer hun ikke å la være å undre seg over hvorfor Bianca ringte til henne og hva som fikk henne til å gjøre noe så drøyt som et basehopp. Spørsmålene fører henne etter hvert til Voss. Der blir hun gradvis dratt inn i fallskjermmiljøet - for det er vanskelig å være igjen på bakken når alle andre er i lufta.
Det brenner! åpner med et rollespill som ender i katastrofe da det plutselig begynner å brenne i skogen.
Alle flykter fra flammene og kommer seg trygt ut. Alle bortsett fra én.
I forsøket på å finne ut hva som egentlig skjedde med Isak, setter Siv og Ben sin egen fremtid på spill.
Det brenner! handler om de store tingene: livet, døden og forelskelse. Og klima.
For noen år siden fikk jeg det for meg at jeg ville prøve å skrive en roman. Men selv om jeg hadde lest bøker hele livet, visste jeg lite om håndverket som lå bak. Jeg kjente heller ingen andre som skrev, og det å bruke såpass mye av tiden min på å dikte opp historier føltes nesten flaut.
Så kom jeg over Forfatterskolen, og i siste liten meldte jeg meg på et romankurs. For første gang ble jeg kjent med andre som skrev historier. Jeg fikk kommentarer på tekstene mine fra folk som ikke kjente meg, og jeg ga tilbakemeldinger på andres tekster. Dette lærte jeg veldig mye av. I tillegg fikk jeg tilgang til inspirerende webinarer med norske forfattere hver uke, som minnet meg på å ikke gi opp.
Etter mange år med prøving og feiling kom debutromanen min, "Fritt fall", endelig ut på Aschehoug våren 2020. Og jammen løsnet det ikke på ny like etter: Allerede høsten 2020 kom min andre bok ut," Det brenner!" Dette er en spenningsroman for barn 9-12 år, som jeg har skrevet sammen med min mann Dominic Munton.
Sunniva Vagstad (f.1987) er fra Førde. Hun er ingeniør i undervannsteknologi og har også en mastergrad i russisk. I ti år var Sunniva aktiv i fallskjermmiljøet på Voss. Hun har over 500 fallskjermhopp og to fjerdeplasser i NM, erfaringer som etter hvert ble til debutromanen "Fritt fall", som kom ut på Aschehoug våren 2020. Allerede høsten 2020 ble hennes andre bok, "Det brenner!, utgitt.
Om bøkene:
Fritt fall handler om nitten år gamle Elise, som får vite at hennes tidligere stesøster Bianca har omkommet i et basehopp på Voss. Kvelden før Bianca døde ringte hun til Elise, men Elise tok ikke telefonen.
For to år siden skiltes de to jentene som uvenner, og siden den gang har Elise gjort sitt beste for å glemme Bianca. Men nå klarer hun ikke å la være å undre seg over hvorfor Bianca ringte til henne og hva som fikk henne til å gjøre noe så drøyt som et basehopp. Spørsmålene fører henne etter hvert til Voss. Der blir hun gradvis dratt inn i fallskjermmiljøet - for det er vanskelig å være igjen på bakken når alle andre er i lufta.
Det brenner! åpner med et rollespill som ender i katastrofe da det plutselig begynner å brenne i skogen.
Alle flykter fra flammene og kommer seg trygt ut. Alle bortsett fra én.
I forsøket på å finne ut hva som egentlig skjedde med Isak, setter Siv og Ben sin egen fremtid på spill.
Det brenner! handler om de store tingene: livet, døden og forelskelse. Og klima.
Å bli utgitt på et norsk forlag betyr mye for meg. Da jeg for noen år siden begynte å lære norsk, kjente jeg fort at dette ville være språket som på nytt kunne få fram min litterære stemme. Det føltes som om min indre sensor og altfor strenge kritiker, ikke ble like påtrengende under kreativ skriving på norsk.
Jeg begynte på novellen min allerede for to år siden. De første linjene skrev jeg mens jeg deltok på et skrivekurs for elever som lærte norsk. Etterpå ble utkastet liggende en god stund. Da jeg meldte meg på Forfatterskolens novellekurs med Rolf Enger, høsten 2019, jobbbet jeg videre med teksten. Jeg gledet meg til hver uke med nye spennende innlegg. Rolf Enger bidro med all sin erfaring, og det var hans helt konkrete skrivetips som gjorde kurset til en skattekiste. I tillegg hadde jeg stort utbytte av hvert eneste webinar. Og høyedpunktet var den personlige tilbakemeldingen til novellemanuset mitt. Nå kjente jeg meg klar for å skrive noveller på alvor.
På omtrent samme tidspunkt, ble jeg kjent med forfatteren Lisbeth Pettersen. Hun var i ferd med å etablere et eget forlag. Jeg fikk jobben som frilans-redaktør hos Olivia Forlag. Men det var ikke noen selvfølge at jeg også kunne publisere mine egne tekster der. Da vi i forlaget bestemte oss for å satse på en novellesamling, ba jeg Lisbeth om å lese manuset mitt. Hun var begeistret, og jeg fikk være med i novellesamlingen, på lag med Ingvar Ambjørnsen, Odd Klippenvåg og flere andre geniale forfattere.
Dörte Giebel vokste opp i en liten by i Nord-Tyskland og er i dag bosatt i Hamburg. I 1986 og 1988 var hun en av vinnerne av den tyske litteraturprisen «Treffen junger Autor/innen». Etter litteraturvitenskapelige studier og to tiår i PR-bransjen har hun de siste årene også jobbet som oversetter og bokblogger, med fokus på norsk litteratur. Dörte Giebel er co-utgiver og ansvarlig redaktør for denne antologien.
Om novellesamlingen
Når er det for sent å si jeg elsker deg, og når er det for tidlig? Kan man elske livet og samtidig ønske å dø? Er det mulig å elske en sexdukke?
OM Å ELSKE – 15 FORTELLINGER FOR VOKSNE er en samling tankevekkende og morsomme noveller fra kjente og kjære forfattere, men også fra noen helt nye stemmer.
Du kan glede deg til Ingvar Ambjørnsen, Monika Steinholm, Toril Brekke, Baard Enoksen, Majken van Bruggen, Birgit Alm, Anlaug Sanderød, Stig Aasvik, Unni Lindell, Odd Klippenvåg, Elin Åsbakk Lind, Levi Henriken, Cecilie Lønn, Dörte Giebel og Gabriele Haefs.
Å bli utgitt på et norsk forlag betyr mye for meg. Da jeg for noen år siden begynte å lære norsk, kjente jeg fort at dette ville være språket som på nytt kunne få fram min litterære stemme. Det føltes som om min indre sensor og altfor strenge kritiker, ikke ble like påtrengende under kreativ skriving på norsk.
Jeg begynte på novellen min allerede for to år siden. De første linjene skrev jeg mens jeg deltok på et skrivekurs for elever som lærte norsk. Etterpå ble utkastet liggende en god stund. Da jeg meldte meg på Forfatterskolens novellekurs med Rolf Enger, høsten 2019, jobbbet jeg videre med teksten. Jeg gledet meg til hver uke med nye spennende innlegg. Rolf Enger bidro med all sin erfaring, og det var hans helt konkrete skrivetips som gjorde kurset til en skattekiste. I tillegg hadde jeg stort utbytte av hvert eneste webinar. Og høyedpunktet var den personlige tilbakemeldingen til novellemanuset mitt. Nå kjente jeg meg klar for å skrive noveller på alvor.
På omtrent samme tidspunkt, ble jeg kjent med forfatteren Lisbeth Pettersen. Hun var i ferd med å etablere et eget forlag. Jeg fikk jobben som frilans-redaktør hos Olivia Forlag. Men det var ikke noen selvfølge at jeg også kunne publisere mine egne tekster der. Da vi i forlaget bestemte oss for å satse på en novellesamling, ba jeg Lisbeth om å lese manuset mitt. Hun var begeistret, og jeg fikk være med i novellesamlingen, på lag med Ingvar Ambjørnsen, Odd Klippenvåg og flere andre geniale forfattere.
Dörte Giebel vokste opp i en liten by i Nord-Tyskland og er i dag bosatt i Hamburg. I 1986 og 1988 var hun en av vinnerne av den tyske litteraturprisen «Treffen junger Autor/innen». Etter litteraturvitenskapelige studier og to tiår i PR-bransjen har hun de siste årene også jobbet som oversetter og bokblogger, med fokus på norsk litteratur. Dörte Giebel er co-utgiver og ansvarlig redaktør for denne antologien.
Om novellesamlingen
Når er det for sent å si jeg elsker deg, og når er det for tidlig? Kan man elske livet og samtidig ønske å dø? Er det mulig å elske en sexdukke?
OM Å ELSKE – 15 FORTELLINGER FOR VOKSNE er en samling tankevekkende og morsomme noveller fra kjente og kjære forfattere, men også fra noen helt nye stemmer.
Du kan glede deg til Ingvar Ambjørnsen, Monika Steinholm, Toril Brekke, Baard Enoksen, Majken van Bruggen, Birgit Alm, Anlaug Sanderød, Stig Aasvik, Unni Lindell, Odd Klippenvåg, Elin Åsbakk Lind, Levi Henriken, Cecilie Lønn, Dörte Giebel og Gabriele Haefs.
Les mindre
I tiden jeg har reist rundt og fortalt om boken min har jeg følt at det var noe som manglet: Et samhold, en plass å møte mennesker med samme interesse og en plass jeg kan utvikle meg på. Jeg fant forfatterskolen og heiv meg med på et barnebokkurs holdt av Gro Dahle. Det var kjempespennende og lærerikt. Jeg har utviklet meg mye gjennom kursene og nå vil jeg prøve ut sjangeren fantasy etter å ha gått på fantasykurset . Historien jeg jobber med nå har blitt så mye bedre, takket være kurset. Så forfatterskolen har gitt meg samhold, inspirasjon og motivasjon. Jeg er så glad jeg fant skolen på nett.
Jorunn Kjøde har tegnet den artige figuren, elgen Elgar i mange år, før hun laget en historie om han og har til nå gitt ut tre barnebøker hos Publica bok AS.
Jorunn synes at å gi ut bøker har vært et eventyr. Hun har besøkt barnehager og skoler og hatt stand på kjøpesentre og andre steder, med høytlesning for ungene og litt underholdning. Alt for å vise frem noe hun elsker å gjøre: Å skrive og skape historier.
Ideen var å skape en svær og skummel elg, som kun ønsket seg venner. Av nysgjerrighet fascineres han av menneskelige ting som rattkjelken, scooter og m.m. Han havner på kjøpesenteret, sykehus og midt i 17mai feiringen. I disse situasjonen er han med på å hjelpe de som trenger det og viser seg frem som en snill elg.
Om Elgars vennskapsbok:
I boken får Elgar mange venner. Bl.a to elgevenner. Det viktigste av alt er vennskap, så Jorunn skrev boken for å lære barn at vi må ta vare på hverandre. Det er en prøvelse for Elgar, som er vant med å gå alene. Boken har med humor, litt alvor og mye lek og moro. Bl.a ti barneleker hun husker fra sin egen barndom. Historiene går på rim og rytme.
I tiden jeg har reist rundt og fortalt om boken min har jeg følt at det var noe som manglet: Et samhold, en plass å møte mennesker med samme interesse og en plass jeg kan utvikle meg på. Jeg fant forfatterskolen og heiv meg med på et barnebokkurs holdt av Gro Dahle. Det var kjempespennende og lærerikt. Jeg har utviklet meg mye gjennom kursene og nå vil jeg prøve ut sjangeren fantasy etter å ha gått på fantasykurset . Historien jeg jobber med nå har blitt så mye bedre, takket være kurset. Så forfatterskolen har gitt meg samhold, inspirasjon og motivasjon. Jeg er så glad jeg fant skolen på nett.
Jorunn Kjøde har tegnet den artige figuren, elgen Elgar i mange år, før hun laget en historie om han og har til nå gitt ut tre barnebøker hos Publica bok AS.
Jorunn synes at å gi ut bøker har vært et eventyr. Hun har besøkt barnehager og skoler og hatt stand på kjøpesentre og andre steder, med høytlesning for ungene og litt underholdning. Alt for å vise frem noe hun elsker å gjøre: Å skrive og skape historier.
Ideen var å skape en svær og skummel elg, som kun ønsket seg venner. Av nysgjerrighet fascineres han av menneskelige ting som rattkjelken, scooter og m.m. Han havner på kjøpesenteret, sykehus og midt i 17mai feiringen. I disse situasjonen er han med på å hjelpe de som trenger det og viser seg frem som en snill elg.
Om Elgars vennskapsbok:
I boken får Elgar mange venner. Bl.a to elgevenner. Det viktigste av alt er vennskap, så Jorunn skrev boken for å lære barn at vi må ta vare på hverandre. Det er en prøvelse for Elgar, som er vant med å gå alene. Boken har med humor, litt alvor og mye lek og moro. Bl.a ti barneleker hun husker fra sin egen barndom. Historiene går på rim og rytme.
Les mindre
Etter noen skrivekurs for å lære om håndverket fant jeg Forfatterskolen på nettet. Navnet var forlokkende på en som ville skrive, så jeg lastet ned det lille mini-kurset som lå gratis ute og likte Kristines direkte måte å formidle sin kunnskap på.
Jeg meldte seg først på webinarene, og deretter på romankurset. Det var mange fine webinarer, og innsendingene med tilbakemelding var veldig nyttige. Jeg fikk gode, konstruktive og klare råd om hva jeg skulle jobbe videre med. Et av tipsene jeg fikk var at jeg burde skrive krim eller serieroman, fordi jeg var så rå på cliffhangere. Jeg leste verken krim eller serier og bestemte meg for å ignorere rådet og skrev videre på mine prosjekter. Men i fjor vinter dukket det med ett opp tre ulike serieroman-konkurranser, som det ble referert til på Forfatterskolens forum. Rådet fra Forfatterskolen dukket igjen opp i meg. Skulle jeg prøve, mon tro?
Så jeg sendte inn manuset mit til alle forlagene og vant konkurransen i Hjemmet. Og i de to årene som har gått siden har jeg arbeidet videre på denne serien og nå er den ute på Bladkompaniet, Vigmostad og Bjørke.
Bøker har alltid vært en viktig del av livet til Irene Zupins og helt fra hun var barn har hun lest mye. I bøkene fant hun "en verden i verden", som alltid ga ro og glede.
Som introvert barn og ungdom var det lettere å uttrykke seg skriftlig enn muntlig og hun begynte derfor tidlig å formidle egne tanker og hendelser i dagbøker og brev. Da hun ble eldre skrev hun sporadisk en og annen tekst, før «livet kom i veien» med jobb og alt annet som hører voksenlivet til. Det var først da hun var langt opp i førtiårene at hun begynte å skrive igjen. På forfatterskolen har hun nå fått flere nye venner og en skrivegruppe som møtes en gang i måneden og leser hverandres tekster og kommer med tilbakemeldinger.
Om bokserien "Ingeborgs verden":
Ingeborgs verden er en serie som har handling fra Christiania på begynnelsen av 1900-tallet hvor vi følger Ingeborg, Fredrik, Andreas og Live. Med alle muligheter og verden for sine føtter, er det likevel duket for store følelser, dramatikk og utfordringer for disse unge mennesken
Ingeborg vokser opp i et privilegert miljø på Bygdø. Året er 1905. Norge får ny konge fra Danmark og stemmerett for kvinner blir diskutert. Midt i alt det viktige som skjer rundt henne, møter Ingeborg kjærligheten.
"Ingeborg sto rak i vinduet. Håpet at han vil snu seg. At han skulle se henne oppe i vinduet og minnes henne. Snur han seg blir han min en dag, tenkte hun. Men ikke en eneste gang på vei ned til porten snudde han seg".
Etter noen skrivekurs for å lære om håndverket fant jeg Forfatterskolen på nettet. Navnet var forlokkende på en som ville skrive, så jeg lastet ned det lille mini-kurset som lå gratis ute og likte Kristines direkte måte å formidle sin kunnskap på.
Jeg meldte seg først på webinarene, og deretter på romankurset. Det var mange fine webinarer, og innsendingene med tilbakemelding var veldig nyttige. Jeg fikk gode, konstruktive og klare råd om hva jeg skulle jobbe videre med. Et av tipsene jeg fikk var at jeg burde skrive krim eller serieroman, fordi jeg var så rå på cliffhangere. Jeg leste verken krim eller serier og bestemte meg for å ignorere rådet og skrev videre på mine prosjekter. Men i fjor vinter dukket det med ett opp tre ulike serieroman-konkurranser, som det ble referert til på Forfatterskolens forum. Rådet fra Forfatterskolen dukket igjen opp i meg. Skulle jeg prøve, mon tro?
Så jeg sendte inn manuset mit til alle forlagene og vant konkurransen i Hjemmet. Og i de to årene som har gått siden har jeg arbeidet videre på denne serien og nå er den ute på Bladkompaniet, Vigmostad og Bjørke.
Bøker har alltid vært en viktig del av livet til Irene Zupins og helt fra hun var barn har hun lest mye. I bøkene fant hun "en verden i verden", som alltid ga ro og glede.
Som introvert barn og ungdom var det lettere å uttrykke seg skriftlig enn muntlig og hun begynte derfor tidlig å formidle egne tanker og hendelser i dagbøker og brev. Da hun ble eldre skrev hun sporadisk en og annen tekst, før «livet kom i veien» med jobb og alt annet som hører voksenlivet til. Det var først da hun var langt opp i førtiårene at hun begynte å skrive igjen. På forfatterskolen har hun nå fått flere nye venner og en skrivegruppe som møtes en gang i måneden og leser hverandres tekster og kommer med tilbakemeldinger.
Om bokserien "Ingeborgs verden":
Ingeborgs verden er en serie som har handling fra Christiania på begynnelsen av 1900-tallet hvor vi følger Ingeborg, Fredrik, Andreas og Live. Med alle muligheter og verden for sine føtter, er det likevel duket for store følelser, dramatikk og utfordringer for disse unge mennesken
Ingeborg vokser opp i et privilegert miljø på Bygdø. Året er 1905. Norge får ny konge fra Danmark og stemmerett for kvinner blir diskutert. Midt i alt det viktige som skjer rundt henne, møter Ingeborg kjærligheten.
"Ingeborg sto rak i vinduet. Håpet at han vil snu seg. At han skulle se henne oppe i vinduet og minnes henne. Snur han seg blir han min en dag, tenkte hun. Men ikke en eneste gang på vei ned til porten snudde han seg".
Les mindre
Jeg hadde kjørt meg fast i romanen jeg jobbet med, og trengte en pause. Derfor bestemte jeg meg for å hive meg på et diktkurs med Gro Dahle i regi av Forfatterskolen. Sånn begynte mitt arbeid med ”Sang til sorgløse”.
Kurset med Gro Dahle vekket til live noe i meg som hadde ligget der hele tiden: Gleden over å leke med ord, finpusse formuleringer, finne utrykk for det gode, det vanskelig og det vakre – så enkelt at det treffer en nerve hos leseren. En slags minste felles multiplum for felleskjensle.
Som barn og ungdom skrev Aslaug Tidemann dikt, leste diktsamlinger, leste dikt i ulike forsamlinger og hadde drømmer om en gang å gi ut en diktsamling selv. Hun hadde samlingen klar, da en etablert lyriker lurte på hvorfor hun mente at hennes skriblerier kvalifiserte til å bli betegnet som dikt. Det gikk mange år før hun, takket være Forfatterskolen, debuterte som 76-åring med diktsamlingen ”Sang til sorgløse”.
Om diktsamlingen:
I første del av ”Sang til sorgløse” står refleksjon over minner fra barndommen sentralt. I andre del?reflekterer jeg rundt store og små spørsmål i livet og tiden vi lever i, med innslag av sårhet, sarkasme og humor.
Jeg hadde kjørt meg fast i romanen jeg jobbet med, og trengte en pause. Derfor bestemte jeg meg for å hive meg på et diktkurs med Gro Dahle i regi av Forfatterskolen. Sånn begynte mitt arbeid med ”Sang til sorgløse”.
Kurset med Gro Dahle vekket til live noe i meg som hadde ligget der hele tiden: Gleden over å leke med ord, finpusse formuleringer, finne utrykk for det gode, det vanskelig og det vakre – så enkelt at det treffer en nerve hos leseren. En slags minste felles multiplum for felleskjensle.
Som barn og ungdom skrev Aslaug Tidemann dikt, leste diktsamlinger, leste dikt i ulike forsamlinger og hadde drømmer om en gang å gi ut en diktsamling selv. Hun hadde samlingen klar, da en etablert lyriker lurte på hvorfor hun mente at hennes skriblerier kvalifiserte til å bli betegnet som dikt. Det gikk mange år før hun, takket være Forfatterskolen, debuterte som 76-åring med diktsamlingen ”Sang til sorgløse”.
Om diktsamlingen:
I første del av ”Sang til sorgløse” står refleksjon over minner fra barndommen sentralt. I andre del?reflekterer jeg rundt store og små spørsmål i livet og tiden vi lever i, med innslag av sårhet, sarkasme og humor.
Les mindre
Jeg skrev på en krampaktig selvbiografi i 2010 og plutselig begynte jeg å skrive om Gud som et vanlig menneske. Gud, eller Gustav blant kjente, var en ganske avbalansert og samvittighetsfull person, som dessverre hadde en hund som skjulte Satan. Vel, slik begynte jeg – Gud og Satan bodde i samme hus og ingen av de to visste noe om det. Men det var tonen jeg fikk i disse små stykkene om Gud og hans miljø som senere ga meg lyst til å fortsette. En ekspedisjon ble utstyrt for finne spor etter Gud. Mørke krefter som tjente dyret ble utstedt sideløpende for å utslette den hellige og vekke Satan i hunden. Kappløpet var i gang. Jeg skrev ferdig den halvsurrealistiske boken på noen måneder. Men som med den forrige boken min, Speilboken, tok det 10 år før Etter Gud var i mål med redigering og ombrekking og pilotlesere og private redaktører og trykking. Kurset jeg hadde med forfatterskolen var til hjelp. Både der og da og senere i og med at jeg fikk tilgang til pilotlesere og mye mer. Jeg kan virkelig anbefale hva Forfatterskolen har å tilby og følger stadig med på hva som kommer.
Renato Bartolomei begynte å skrive romaner i 2006, noen uker etter sin fars død. Han satt huket over et lavt bord på sin lille hybel med utsikt over hele Oslo. og skrev sin første bok, et eventyr på minst 1000 sider. Narkomane og kriminelle bodde på begge sider, noen ganger klatret de forbi på balkongen, men han sov godt på den tiden likevel. De første skriveukene var et rush og ringene fra de ukene holdt han gående boken ut. Etterpå skrev han i to år uten inspirasjon og forkastet seks romaner, før han klarte å slappe av og dra ut en ny bok. I 2010, tre vrakinger senere, begynte han på Etter Gud. I år ble den ferdig.
Om "Etter Gud"
Jeg skrev på en krampaktig selvbiografi i 2010 og plutselig begynte jeg å skrive om Gud som et vanlig menneske. Gud, eller Gustav blant kjente, var en ganske avbalansert og samvittighetsfull person, som dessverre hadde en hund som skjulte Satan. Vel, slik begynte jeg – Gud og Satan bodde i samme hus og ingen av de to visste noe om det. Men det var tonen jeg fikk i disse små stykkene om Gud og hans miljø som senere ga meg lyst til å fortsette. En ekspedisjon ble utstyrt for finne spor etter Gud. Mørke krefter som tjente dyret ble utstedt sideløpende for å utslette den hellige og vekke Satan i hunden. Kappløpet var i gang. Jeg skrev ferdig den halvsurrealistiske boken på noen måneder. Men som med den forrige boken min, Speilboken, tok det 10 år før Etter Gud var i mål med redigering og ombrekking og pilotlesere og private redaktører og trykking. Kurset jeg hadde med forfatterskolen var til hjelp. Både der og da og senere i og med at jeg fikk tilgang til pilotlesere og mye mer. Jeg kan virkelig anbefale hva Forfatterskolen har å tilby og følger stadig med på hva som kommer.
Renato Bartolomei begynte å skrive romaner i 2006, noen uker etter sin fars død. Han satt huket over et lavt bord på sin lille hybel med utsikt over hele Oslo. og skrev sin første bok, et eventyr på minst 1000 sider. Narkomane og kriminelle bodde på begge sider, noen ganger klatret de forbi på balkongen, men han sov godt på den tiden likevel. De første skriveukene var et rush og ringene fra de ukene holdt han gående boken ut. Etterpå skrev han i to år uten inspirasjon og forkastet seks romaner, før han klarte å slappe av og dra ut en ny bok. I 2010, tre vrakinger senere, begynte han på Etter Gud. I år ble den ferdig.
Om "Etter Gud"
Les mindre
Jeg har kjent rektor Kristine siden vi begge jobbet i Hjemmet Mortensen, og vet hvor dyktig hun er. I 2018 meldte jeg meg på romankurset på Forfatterskolen, og jobbet grundig med alt som var av oppgaver, fulgte med på webinarer og hadde det gøy med skrivefellesskapet i Facebook-gruppen. Men skrivingen ble liksom ikke til noe. Først på et av webinarene - et intervju med en forfatter som hadde skrevet suksess-thrillere fra første forsøk - fant jeg en metode som virket - hver gang! Jeg benyttet meg også av den supre redigeringshjelpen som skolen tilbyr, slik at manuset ble strammere. Et annet webinar lærte meg kunsten å publisere selv. Og dermed er første roman trygt i havn - den er til og med kjøpt inn på Biblioteksentralen!
Gunn Helene Arsky, er utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo, har gått romankurset på Forfatterskolen og har 200 timer RYT yogalærerutdannelse fra Yin Yang Yoga Akademiet hos Ina Løvdal. I boken sin har hun trukket veksler på egne erfaringer med å flytte til Halden fra Oslo, å skape et yogastudio og ikke minst alle de fine menneskemøtene som hun har hatt i Halden. Siden hun synes forlagsbransjen i Norge sliter og hun er en utålmodig sjel, startet hun Delfin forlag selv. Hun har flere bøker i hodet, så det kan bli flere utgivelser fra Halden fremover.
Litt om Ellas Tilstedeværelse:
Boken er en feelgood underholdningsroman – en yogaroman – som handler om å stå på egne ben, tørre å satse, om vennskap og yoga – og den store kjærligheten. Handlingen begynner i Oslo, men flyttes raskt til Halden.
Vi følger Ella (27) gjennom en vinter og en vår. Idet vi møter Ella, har hun tilsynelatende alt: en kjæreste hun elsker, en trygg bolig og drømmejobben i en bokhandel på Karl Johan. I løpet av én novemberdag snus alt på hodet, og Ella havner via tilfeldigheter i Halden. Her må hun prøve å bygge et nytt liv som yogalærer, men dette skjer ikke uten komplikasjoner. Yoga er et sentralt tema i boken, sammen med vennskap, selvutvikling og kjærlighet. For skal vi egentlig tro på Ella når hun sier at hun aldri kan elske noen igjen?
Jeg har kjent rektor Kristine siden vi begge jobbet i Hjemmet Mortensen, og vet hvor dyktig hun er. I 2018 meldte jeg meg på romankurset på Forfatterskolen, og jobbet grundig med alt som var av oppgaver, fulgte med på webinarer og hadde det gøy med skrivefellesskapet i Facebook-gruppen. Men skrivingen ble liksom ikke til noe. Først på et av webinarene - et intervju med en forfatter som hadde skrevet suksess-thrillere fra første forsøk - fant jeg en metode som virket - hver gang! Jeg benyttet meg også av den supre redigeringshjelpen som skolen tilbyr, slik at manuset ble strammere. Et annet webinar lærte meg kunsten å publisere selv. Og dermed er første roman trygt i havn - den er til og med kjøpt inn på Biblioteksentralen!
Gunn Helene Arsky, er utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo, har gått romankurset på Forfatterskolen og har 200 timer RYT yogalærerutdannelse fra Yin Yang Yoga Akademiet hos Ina Løvdal. I boken sin har hun trukket veksler på egne erfaringer med å flytte til Halden fra Oslo, å skape et yogastudio og ikke minst alle de fine menneskemøtene som hun har hatt i Halden. Siden hun synes forlagsbransjen i Norge sliter og hun er en utålmodig sjel, startet hun Delfin forlag selv. Hun har flere bøker i hodet, så det kan bli flere utgivelser fra Halden fremover.
Litt om Ellas Tilstedeværelse:
Boken er en feelgood underholdningsroman – en yogaroman – som handler om å stå på egne ben, tørre å satse, om vennskap og yoga – og den store kjærligheten. Handlingen begynner i Oslo, men flyttes raskt til Halden.
Vi følger Ella (27) gjennom en vinter og en vår. Idet vi møter Ella, har hun tilsynelatende alt: en kjæreste hun elsker, en trygg bolig og drømmejobben i en bokhandel på Karl Johan. I løpet av én novemberdag snus alt på hodet, og Ella havner via tilfeldigheter i Halden. Her må hun prøve å bygge et nytt liv som yogalærer, men dette skjer ikke uten komplikasjoner. Yoga er et sentralt tema i boken, sammen med vennskap, selvutvikling og kjærlighet. For skal vi egentlig tro på Ella når hun sier at hun aldri kan elske noen igjen?
Les mindre
Jeg hadde prøvd å skrive på egenhånd noen år, før jeg kom over «forfatterskolen.no». Husker ikke helt hvordan jeg fant skolen, men husker godt hvorfor. Jeg hadde fått laget et manus av historien min, men skjønte at jeg trengte hjelp fra andre skrive- og litteraturkyndige folk for å komme i mål. En redaktør i Oktober Forlag hadde rådet meg til å skrive en roman istedenfor en lukket erindringshistorie, og slik tvunget meg ut av komfortsonen. Forfatterskolen kunne tilby mer hjelp enn Merete Morken Andersens «Skriveboka», og jeg tok både romanskrivekurs, webinarpakke og manusvurdering på forfatterskolen. Det var også artig å følge skriveforumet underveis. (Jeg har egentlig ikke sluttet på skolen enda, og vet ikke når jeg eventuelt skal gjøre det heller. Det er stadig noe nytt man kan lære.)
Den første manusutviklingen jeg fikk fra skolen, var så positiv at rektor Kristine ringte meg og sa at hun ville «underkjenne» den; ingen manus er så gode som han sier ditt er, mente hun. Hun tilbød en ny vurdering til samme pris. Jeg sa jeg ville ha begge, og det første henger nå på veggen i glass og ramme. Den andre var også positivt, detaljert og konkret, og til betydelig hjelp i skriveprosessen min.
Karl Otto Vibran hadde drømt om å bli forfatter siden han var 16 år, men hadde konsekvent unngått utdanning eller jobber der skriveferdighetene hans kunne bli stimulert eller utviklet. Han ble cand.polit. med statsvitenskap som hovedfag og fikk en karriere innen statistikk, tallknusing og programmering. Men rundt 2010 var han mettet, og historien om nr. 27 trengte seg så mye på at han ikke kunne feige ut mer. Nå måtte han begynne å skrive. Det resulterte, blant annet med forfatterskolens hjelp, i utgivelse av hans debutroman i 2020, hos Forlagshuset Vest/Publica.
Litt om nr. 27:
Totto er fra Vormedal. På våren i sitt tolvte leveår, like før 17. mai, får han voldsomme magesmerter. Han blir innlagt på Haugesund sykehus. Derfra blir han sendt videre til Oslo og skrevet inn som pasient nr. 27 på Radiumhospitalet. Her kjemper han lenge for livet, men havner likevel i sykehusets «dødsbunke». Må faren hans gi opp drømmen om at sønnen vil bli frisk selv om sjefslegen og fagteamet hans sier at han er uhelbredelig syk? Gud virker uinteressert og lite hjelpsom, men Totto gir aldri opp håpet om en dag å få komme tilbake til Vormedal og spille fotball igjen med kameratene sine.
Jeg hadde prøvd å skrive på egenhånd noen år, før jeg kom over «forfatterskolen.no». Husker ikke helt hvordan jeg fant skolen, men husker godt hvorfor. Jeg hadde fått laget et manus av historien min, men skjønte at jeg trengte hjelp fra andre skrive- og litteraturkyndige folk for å komme i mål. En redaktør i Oktober Forlag hadde rådet meg til å skrive en roman istedenfor en lukket erindringshistorie, og slik tvunget meg ut av komfortsonen. Forfatterskolen kunne tilby mer hjelp enn Merete Morken Andersens «Skriveboka», og jeg tok både romanskrivekurs, webinarpakke og manusvurdering på forfatterskolen. Det var også artig å følge skriveforumet underveis. (Jeg har egentlig ikke sluttet på skolen enda, og vet ikke når jeg eventuelt skal gjøre det heller. Det er stadig noe nytt man kan lære.)
Den første manusutviklingen jeg fikk fra skolen, var så positiv at rektor Kristine ringte meg og sa at hun ville «underkjenne» den; ingen manus er så gode som han sier ditt er, mente hun. Hun tilbød en ny vurdering til samme pris. Jeg sa jeg ville ha begge, og det første henger nå på veggen i glass og ramme. Den andre var også positivt, detaljert og konkret, og til betydelig hjelp i skriveprosessen min.
Karl Otto Vibran hadde drømt om å bli forfatter siden han var 16 år, men hadde konsekvent unngått utdanning eller jobber der skriveferdighetene hans kunne bli stimulert eller utviklet. Han ble cand.polit. med statsvitenskap som hovedfag og fikk en karriere innen statistikk, tallknusing og programmering. Men rundt 2010 var han mettet, og historien om nr. 27 trengte seg så mye på at han ikke kunne feige ut mer. Nå måtte han begynne å skrive. Det resulterte, blant annet med forfatterskolens hjelp, i utgivelse av hans debutroman i 2020, hos Forlagshuset Vest/Publica.
Litt om nr. 27:
Totto er fra Vormedal. På våren i sitt tolvte leveår, like før 17. mai, får han voldsomme magesmerter. Han blir innlagt på Haugesund sykehus. Derfra blir han sendt videre til Oslo og skrevet inn som pasient nr. 27 på Radiumhospitalet. Her kjemper han lenge for livet, men havner likevel i sykehusets «dødsbunke». Må faren hans gi opp drømmen om at sønnen vil bli frisk selv om sjefslegen og fagteamet hans sier at han er uhelbredelig syk? Gud virker uinteressert og lite hjelpsom, men Totto gir aldri opp håpet om en dag å få komme tilbake til Vormedal og spille fotball igjen med kameratene sine.
Les mindre
Quote description:
Etter noen skrivekurs for å lære om håndverket var det litt tilfeldig at jeg fant Forfatterskolen på nettet. Meldte meg først på webinarene, og deretter på romankurset. Det var mange fine webinarer, og innsendinger med tilbakemelding var veldig nyttig. Jeg visste hva jeg skulle skrive, men siden jeg var helt uten erfaring, var det viktig å få innspill og verktøy.
Utgangspunktet til Anne C. Eriksen var hundre brev som ble skrevet for hundre år siden. Disse ville hun ikke bare transkribere, men gjøre om til en slags roman. Romanen ble utgitt ganske nøyaktig hundre år etter at det første brevet ble skrevet. Hun brukte mye tid på research, ville være sikker på at hendelser som er omtalt i boka skulle stemme. Boka er ikke en faktabok, men en fiksjonalisering av hovedpersonens hverdag i 1920-1921, og gir også tilbakeblikk til hans oppvekst i Bergen.
Om boka Sigfred:
Kjæresteparet Astri og Sigfred er ambisiøse, og de har en plan. De skal reise til utlandet, lære språk, lære fag, og komme hjem med erfaringer og fortrinn som deres kolleger i hotell- og restaurantfaget ikke har. De skal skape seg en karriere. 20.april 1920 gifter de seg, en uke senere reiser han i forveien, hun skal komme etter. I Europa hersker kaos og arbeidsledighet etter den store verdenskrigen, en krig som i liten grad har rammet Norge.
Boka "Sigfred" forteller en historie basert på en ung manns brev i perioden 1920 og 1921, en krevende start på en klassereise. Lite går som planlagt, men han vil ikke miste målet av sikte. Etter fire måneder i Geneve får han beskjed av fremmedpolitiet om å forlate landet. Hva skal han gjøre?
Quote description:
Etter noen skrivekurs for å lære om håndverket var det litt tilfeldig at jeg fant Forfatterskolen på nettet. Meldte meg først på webinarene, og deretter på romankurset. Det var mange fine webinarer, og innsendinger med tilbakemelding var veldig nyttig. Jeg visste hva jeg skulle skrive, men siden jeg var helt uten erfaring, var det viktig å få innspill og verktøy.
Utgangspunktet til Anne C. Eriksen var hundre brev som ble skrevet for hundre år siden. Disse ville hun ikke bare transkribere, men gjøre om til en slags roman. Romanen ble utgitt ganske nøyaktig hundre år etter at det første brevet ble skrevet. Hun brukte mye tid på research, ville være sikker på at hendelser som er omtalt i boka skulle stemme. Boka er ikke en faktabok, men en fiksjonalisering av hovedpersonens hverdag i 1920-1921, og gir også tilbakeblikk til hans oppvekst i Bergen.
Om boka Sigfred:
Kjæresteparet Astri og Sigfred er ambisiøse, og de har en plan. De skal reise til utlandet, lære språk, lære fag, og komme hjem med erfaringer og fortrinn som deres kolleger i hotell- og restaurantfaget ikke har. De skal skape seg en karriere. 20.april 1920 gifter de seg, en uke senere reiser han i forveien, hun skal komme etter. I Europa hersker kaos og arbeidsledighet etter den store verdenskrigen, en krig som i liten grad har rammet Norge.
Boka "Sigfred" forteller en historie basert på en ung manns brev i perioden 1920 og 1921, en krevende start på en klassereise. Lite går som planlagt, men han vil ikke miste målet av sikte. Etter fire måneder i Geneve får han beskjed av fremmedpolitiet om å forlate landet. Hva skal han gjøre?
- Jeg begynte på min første roman våren 2018, og Forfatterskolens romankurs høsten 2018 har hjulpet meg med verktøy til å få manuset ferdig og bearbeidet. Det er jeg veldig takknemlig for.
Sjøsamekvinnen Miriam fra kysten av Nord-Troms, har giftet seg med en mann fra reindriftsmiljøet i Kautokeino og bosatt seg der. Hun lever et begrenset liv hvor alt dreier seg om barn, hus og hennes egoistiske juristektemann. En dag koker det over for henne, og i sinne drar hun med det samiske sangkoret til storbyen for å synge på en festival. Men det som skulle være en avslappende husmorferie med sang og kulturutveksling, blir noe langt annet. Et møte med en ukjent drar henne ut i et eventyr hun ikke aner konsekvensene av.
Fortellingen om Miriam er spekket med drama, humor og romantikk. Ei engasjerende bok du ikke kan legge fra deg før du har lest den ferdig.
Marie Kvernmo, født 1966, samisk frilans sceneartist og foredragsholder, bosatt i Alta. Utdannet innenfor drama, teater, joik, samisk språk og kultur, og har en master i urfolksfilosofi. Har opptrådt på nasjonale og inter-nasjonale scener som sanger og skuespiller. Møtet er hennes første roman, og første i serien Til dagen jeg dør.
- Jeg begynte på min første roman våren 2018, og Forfatterskolens romankurs høsten 2018 har hjulpet meg med verktøy til å få manuset ferdig og bearbeidet. Det er jeg veldig takknemlig for.
Sjøsamekvinnen Miriam fra kysten av Nord-Troms, har giftet seg med en mann fra reindriftsmiljøet i Kautokeino og bosatt seg der. Hun lever et begrenset liv hvor alt dreier seg om barn, hus og hennes egoistiske juristektemann. En dag koker det over for henne, og i sinne drar hun med det samiske sangkoret til storbyen for å synge på en festival. Men det som skulle være en avslappende husmorferie med sang og kulturutveksling, blir noe langt annet. Et møte med en ukjent drar henne ut i et eventyr hun ikke aner konsekvensene av.
Fortellingen om Miriam er spekket med drama, humor og romantikk. Ei engasjerende bok du ikke kan legge fra deg før du har lest den ferdig.
Marie Kvernmo, født 1966, samisk frilans sceneartist og foredragsholder, bosatt i Alta. Utdannet innenfor drama, teater, joik, samisk språk og kultur, og har en master i urfolksfilosofi. Har opptrådt på nasjonale og inter-nasjonale scener som sanger og skuespiller. Møtet er hennes første roman, og første i serien Til dagen jeg dør.
Les mindre
- Jeg kan med hånden på hjertet si at veien fra idé til utgitt bok hadde vært atskillig mer kronglete uten hjelp fra Forfatterskolen. Det var først etter et kurs hos dem i 2016 at skrivingen ble tatt til et høyere nivå. Ved hjelp av manusutvikling, webinarer med erfarne redaktører og forfattere, og ikke minst heiaropene fra andre kursdeltakere, fikk boken sakte, men sikkert den formen den skulle ha. Er du i tvil om du skal slenge deg med på et kurs? Det er ikke noe å lure på, gjør det. Det er en investering.
Ildtunger handler om Siren som vokser opp i Vadsø på 1600-tallet. Som barn er hun vitne til at hennes mor blir dømt som trollkvinne og brent på bål. I voksen alder må hun selv kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte.
- Jeg ønsker å sette fokus på den urett og maktmisbruk som ble utøvd av mektige menn som fryktet sterke kvinner og som ble ledet av overtro og maktsyke. Jeg ønsker også å gi leseren underholdning og spenning, og gjerne inspirasjon til ikke å gi seg når hindringer kommer i veien.
Elin Hansen er 55 år og vokste opp i Vestre Jakobselv og Vadsø i Finnmark, der handlingen i boken er fra. I 1989 flyttet hun til Bodø, hvor hun fortsatt bor. Hun er utdannet sykepleier i psykisk helsearbeid.
- Jeg kan med hånden på hjertet si at veien fra idé til utgitt bok hadde vært atskillig mer kronglete uten hjelp fra Forfatterskolen. Det var først etter et kurs hos dem i 2016 at skrivingen ble tatt til et høyere nivå. Ved hjelp av manusutvikling, webinarer med erfarne redaktører og forfattere, og ikke minst heiaropene fra andre kursdeltakere, fikk boken sakte, men sikkert den formen den skulle ha. Er du i tvil om du skal slenge deg med på et kurs? Det er ikke noe å lure på, gjør det. Det er en investering.
Ildtunger handler om Siren som vokser opp i Vadsø på 1600-tallet. Som barn er hun vitne til at hennes mor blir dømt som trollkvinne og brent på bål. I voksen alder må hun selv kjempe mot et stadig sterkere trolldomsrykte.
- Jeg ønsker å sette fokus på den urett og maktmisbruk som ble utøvd av mektige menn som fryktet sterke kvinner og som ble ledet av overtro og maktsyke. Jeg ønsker også å gi leseren underholdning og spenning, og gjerne inspirasjon til ikke å gi seg når hindringer kommer i veien.
Elin Hansen er 55 år og vokste opp i Vestre Jakobselv og Vadsø i Finnmark, der handlingen i boken er fra. I 1989 flyttet hun til Bodø, hvor hun fortsatt bor. Hun er utdannet sykepleier i psykisk helsearbeid.
Les mindre
- Jeg planla ikke å skrive bok. Den utviklet seg, ved å «sende meg» ferdige dikt som jeg skrev ned. Etter en tjue dikt, fra ulike tidsepoker, så jeg at jeg var i ferd med å notere ned min egen historie. Å skrive har jeg alltid likt, men ikke tenkt forløp eller struktur i forhold til å utgi bok. Jeg meldte meg derfor på kurs hos forfatterskolen, mest for å lære om struktur og bli kjent i et miljø hvor folk likte å skrive, hvor jeg kunne finne erfaringer og kunnskap, slik at jeg kunne evne å skrive historien hel, som jeg ønsket. Kunnskap og inspirasjon fant jeg. Tusen takk for det! Og jeg kom i kontakt med et selvpubliserings-prosjekt (Gyldendal/Ark) hvor jeg fikk muligheten til å utgi «Sett, men ikke hørt- en historie om overgrep»
Torhild Julseth er 52 år, bor i Telemark og har gått igjennom en lang utviklings-reise etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep og neglisjering som barn. Underveis trodde hun ofte at alt var som det skulle være, at livet var en kamp mellom liv og død, at man skulle holde ut, takle, være sterk og klage minst mulig. Så ville det gå en godt til sist.
Hun har skrevet en bok for dem som er interesserte i aspekter knytta til overgrep. Prater du – prater jeg lettere. Prater jeg – kan du også prate om vanskelige ting i livet.
Om boka: Ei seks år gammel jente blir voldtatt. Hun finner ikke hjelpen hun trenger og utvikler blant annet Post Traumatisk Stress Syndrom. Tretti år senere oppdager hun at barndomstraumene handler om mer enn seksuelle overgrep. Fra hun er fem til femti år kan du følge noen av hennes tanker, følelser og handlinger i prosessen med å forstå verden og seg selv.
- Jeg planla ikke å skrive bok. Den utviklet seg, ved å «sende meg» ferdige dikt som jeg skrev ned. Etter en tjue dikt, fra ulike tidsepoker, så jeg at jeg var i ferd med å notere ned min egen historie. Å skrive har jeg alltid likt, men ikke tenkt forløp eller struktur i forhold til å utgi bok. Jeg meldte meg derfor på kurs hos forfatterskolen, mest for å lære om struktur og bli kjent i et miljø hvor folk likte å skrive, hvor jeg kunne finne erfaringer og kunnskap, slik at jeg kunne evne å skrive historien hel, som jeg ønsket. Kunnskap og inspirasjon fant jeg. Tusen takk for det! Og jeg kom i kontakt med et selvpubliserings-prosjekt (Gyldendal/Ark) hvor jeg fikk muligheten til å utgi «Sett, men ikke hørt- en historie om overgrep»
Torhild Julseth er 52 år, bor i Telemark og har gått igjennom en lang utviklings-reise etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep og neglisjering som barn. Underveis trodde hun ofte at alt var som det skulle være, at livet var en kamp mellom liv og død, at man skulle holde ut, takle, være sterk og klage minst mulig. Så ville det gå en godt til sist.
Hun har skrevet en bok for dem som er interesserte i aspekter knytta til overgrep. Prater du – prater jeg lettere. Prater jeg – kan du også prate om vanskelige ting i livet.
Om boka: Ei seks år gammel jente blir voldtatt. Hun finner ikke hjelpen hun trenger og utvikler blant annet Post Traumatisk Stress Syndrom. Tretti år senere oppdager hun at barndomstraumene handler om mer enn seksuelle overgrep. Fra hun er fem til femti år kan du følge noen av hennes tanker, følelser og handlinger i prosessen med å forstå verden og seg selv.
Les mindre
- Jeg har vært elev ved forfatterskolen siden høsten 2017 på skjønnlitterære skrivekurs rettet mot å skrive en roman. Jeg har tidligere gått på andre skrivekurs. Forskjellen på disse og Forfatterskolens kurs er at sistnevntes er spisset mot det å skrive en roman, eller en tekst man ser for seg utgitt i bokform. Det faglige har vært presentert i form av webinarer fra Forfatterskolens ansatte og i tillegg mange dyktige forfattere og folk fra forlagsbransjen. Jeg har fått en unik innsikt i hva det vil si å skrive, og ikke minst alt arbeid som ligger i videre kontakt med bransjefolk. Et utmerket skriveforum og kontakt med andre elever har vært nyttig, og alt i alt har dette vært veldig inspirerende for meg i skriveprosessen.
Tone Lund har skrevet boka Jenta som ville fly.
Da Liv ser et fly som blir hengende fast i et tre bortenfor bestemorens hus blir hun ivrig og forteller om dette til de voksne. Hun får ingen respons og blir sint og lei seg. Hvorfor får hun ikke ta del i de voksnes verden? Hvorfor er de ikke interessert i henne? Hun bestemmer seg for å bli flyver når hun blir stor. Da skal hun fly så høyt at de voksne ikke får tak i henne, selv om de gjerne vil.
En nær og billedrik fortelling om ei lita jentes oppvekst på 60 tallet.
- Jeg har vært elev ved forfatterskolen siden høsten 2017 på skjønnlitterære skrivekurs rettet mot å skrive en roman. Jeg har tidligere gått på andre skrivekurs. Forskjellen på disse og Forfatterskolens kurs er at sistnevntes er spisset mot det å skrive en roman, eller en tekst man ser for seg utgitt i bokform. Det faglige har vært presentert i form av webinarer fra Forfatterskolens ansatte og i tillegg mange dyktige forfattere og folk fra forlagsbransjen. Jeg har fått en unik innsikt i hva det vil si å skrive, og ikke minst alt arbeid som ligger i videre kontakt med bransjefolk. Et utmerket skriveforum og kontakt med andre elever har vært nyttig, og alt i alt har dette vært veldig inspirerende for meg i skriveprosessen.
Tone Lund har skrevet boka Jenta som ville fly.
Da Liv ser et fly som blir hengende fast i et tre bortenfor bestemorens hus blir hun ivrig og forteller om dette til de voksne. Hun får ingen respons og blir sint og lei seg. Hvorfor får hun ikke ta del i de voksnes verden? Hvorfor er de ikke interessert i henne? Hun bestemmer seg for å bli flyver når hun blir stor. Da skal hun fly så høyt at de voksne ikke får tak i henne, selv om de gjerne vil.
En nær og billedrik fortelling om ei lita jentes oppvekst på 60 tallet.
Les mindre
- Et skjønnlitterært kurs hos Forfatterskolen fikk virkelig fart i skrivingen min. Utrolig verdifullt å få veiledning og input på tekster også fra flotte medelever. Få inspirasjon og innsikt gjennom øvelser og webinarer. Å følge alle webinarene hos forfatterskolen har vært svært verdifullt for meg og vært med på å inspirere og utvikle meg som forfatter. Etter endt kurs fortsatte jeg som abonnent på webinarene slik hadde jeg tilgang til dem og kunne følge dem når det passer meg. Jeg har i løpet av tiden min med Forfatterskolen vært veldig produktiv og utviklet min egen skrivestemme. Har faktisk klart å fullføre min første roman, som også var drømmen da jeg meldte meg på. I tillegg opparbeidet jeg meg mot til å sende både dikt og noveller inn til ulike tekstkonkurranser og har slik blitt utgitt i tre forskjellige antologier.
Forfatterdrømmen er i ferd med å oppfylles.
Monica Evaldsdatter Dahlskjær er født i Nord Norge og fikk novellen "Raggsokker i snø" og diktet "Flink Pike" med i Antologien "Vilje" fra Alea Forlag.
Novellen "Mistenksomhetens pris", ble en av fem noveller som ble trukket ut til Antologien "Våte kyss" fra Tegn Forlag.
Diktene "Rosa Rugosa" og "Det styggeste i meg", kom med i Antologien "Hjerterom" og "Menneskespor", Velferdsalliansens jubileums Antologi for 2018.
I 2020 gav hun ut en stemningskalender for 2021 med egne dikt og foto.
Tegn Forlag: https://tegnforlag.squarespace.com/
Alea Forlag: https://aleaforlag.no/
Velferdsalliansen: https://www.velferdsalliansen.no/
Hjerterom og Menneskespor ble utgitt gjennom Kolofon Forlag : https://kolofon.no/
- Et skjønnlitterært kurs hos Forfatterskolen fikk virkelig fart i skrivingen min. Utrolig verdifullt å få veiledning og input på tekster også fra flotte medelever. Få inspirasjon og innsikt gjennom øvelser og webinarer. Å følge alle webinarene hos forfatterskolen har vært svært verdifullt for meg og vært med på å inspirere og utvikle meg som forfatter. Etter endt kurs fortsatte jeg som abonnent på webinarene slik hadde jeg tilgang til dem og kunne følge dem når det passer meg. Jeg har i løpet av tiden min med Forfatterskolen vært veldig produktiv og utviklet min egen skrivestemme. Har faktisk klart å fullføre min første roman, som også var drømmen da jeg meldte meg på. I tillegg opparbeidet jeg meg mot til å sende både dikt og noveller inn til ulike tekstkonkurranser og har slik blitt utgitt i tre forskjellige antologier.
Forfatterdrømmen er i ferd med å oppfylles.
Monica Evaldsdatter Dahlskjær er født i Nord Norge og fikk novellen "Raggsokker i snø" og diktet "Flink Pike" med i Antologien "Vilje" fra Alea Forlag.
Novellen "Mistenksomhetens pris", ble en av fem noveller som ble trukket ut til Antologien "Våte kyss" fra Tegn Forlag.
Diktene "Rosa Rugosa" og "Det styggeste i meg", kom med i Antologien "Hjerterom" og "Menneskespor", Velferdsalliansens jubileums Antologi for 2018.
I 2020 gav hun ut en stemningskalender for 2021 med egne dikt og foto.
Tegn Forlag: https://tegnforlag.squarespace.com/
Alea Forlag: https://aleaforlag.no/
Velferdsalliansen: https://www.velferdsalliansen.no/
Hjerterom og Menneskespor ble utgitt gjennom Kolofon Forlag : https://kolofon.no/
Les mindre
- Jeg slengte meg med på et barnebokkurs hos Forfatterskolen, og det viste seg å være lurt. Jeg gledet meg alltid til webinarene. Etablerte forfattere ga gode råd. Redigeringswebinaret med rektor var avgjørende for min utvikling og tilbakemeldingene på tekstene var verdifulle. Det viktigste jeg lærte var at jeg måtte tro på meg selv. Lytte til min indre stemme, uten å la den indre kritikeren blande seg inn i alt. Den viktigste påminnelsen jeg fikk var at jeg måtte tørre å gutse, og gå ut av komfortsonen. Noe jeg nå gjør med en ny serie om Lisa og Kaktusaurus Rex som jeg både tegner og skriver. Ideen om karakteren har jeg hatt lenge, men historien er litt dynamisk og utviklet seg med tiden, også i samspill med redaktøren og inspirasjon fra omgivelsene.
Trine Mangersnes har utdanning i billedbok og illustrasjon, men etter en tid med illustrasjonsoppdrag ble hun mer interessert i selve bok- og skriveprosessen. Hun satte i gang med skriving og utarbeiding av ideer, og hadde stått fast i skriveprosessen lenge da Forfatterskolen dukket opp på Facebook i 2017.
Om bøkene (utgitt på Aschehoug):
Første bok i serien heter ”Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag midt på natten”. Boken handler om Lisa og hennes beste venn, Kaktusaurus Rex, som ikke klarer å vente med å feire bursdag. De står opp midt på natten for å pynte, men oppdager at godteriet og pakkene er borte. De setter i gang en vill jakt etter en godterityv, som også er oppe midt på natten. En piñata.
Boka er inspirert av barns lek og fantasi, og den tar dette på alvor.
Den neste boken, "Lisa og Kaktusaurus Rex skal i hvert fall ikke klippe seg”, kommer ut på Aschehoug til våren og handler om at det kan være skummelt å gå til frisøren.
- Jeg slengte meg med på et barnebokkurs hos Forfatterskolen, og det viste seg å være lurt. Jeg gledet meg alltid til webinarene. Etablerte forfattere ga gode råd. Redigeringswebinaret med rektor var avgjørende for min utvikling og tilbakemeldingene på tekstene var verdifulle. Det viktigste jeg lærte var at jeg måtte tro på meg selv. Lytte til min indre stemme, uten å la den indre kritikeren blande seg inn i alt. Den viktigste påminnelsen jeg fikk var at jeg måtte tørre å gutse, og gå ut av komfortsonen. Noe jeg nå gjør med en ny serie om Lisa og Kaktusaurus Rex som jeg både tegner og skriver. Ideen om karakteren har jeg hatt lenge, men historien er litt dynamisk og utviklet seg med tiden, også i samspill med redaktøren og inspirasjon fra omgivelsene.
Trine Mangersnes har utdanning i billedbok og illustrasjon, men etter en tid med illustrasjonsoppdrag ble hun mer interessert i selve bok- og skriveprosessen. Hun satte i gang med skriving og utarbeiding av ideer, og hadde stått fast i skriveprosessen lenge da Forfatterskolen dukket opp på Facebook i 2017.
Om bøkene (utgitt på Aschehoug):
Første bok i serien heter ”Lisa og Kaktusaurus Rex feirer bursdag midt på natten”. Boken handler om Lisa og hennes beste venn, Kaktusaurus Rex, som ikke klarer å vente med å feire bursdag. De står opp midt på natten for å pynte, men oppdager at godteriet og pakkene er borte. De setter i gang en vill jakt etter en godterityv, som også er oppe midt på natten. En piñata.
Boka er inspirert av barns lek og fantasi, og den tar dette på alvor.
Den neste boken, "Lisa og Kaktusaurus Rex skal i hvert fall ikke klippe seg”, kommer ut på Aschehoug til våren og handler om at det kan være skummelt å gå til frisøren.
Les mindre
Eva Amundsen (47) kommer fra Kjøllefjord i Finnmark. Hun er utdannet lærer og skriver dikt, lyrikk, noveller og romaner. Hun deltar også i antologiene «Unik» og «Det var en gang».
Bøkene «Under lyset» og «Gjennom mørket» er urban fantasy fra Finnmark. De handler om ungdommene Ellinor og Andar, og deres kamp mot onde krefter.
Finnmark er et kontrastfylt sted, med harde vintre og lange, lyse sommernetter. Her er nordlys og midnattssol, mystikk og overtro en del av hverdagen. Avstand, kultur og bygdesladder gjør det vanskelig for Ellinor og Andar å treffes. På vidda skjuler det seg mørke, eldgamle hemmeligheter. Når ondskapen på vidda våkner, begynner forferdelige ting å skje. Ellinor prøver å finne sin identitet og ser fram til å flytte hjemmefra, men en uventet hendelse ødelegger alt. Voldsomme krefter setter kjærligheten på prøve. Klarer de å overkomme vanskelighetene, og har de mot nok til å gjøre det rette når liv står på spill?
Eva Amundsen (47) kommer fra Kjøllefjord i Finnmark. Hun er utdannet lærer og skriver dikt, lyrikk, noveller og romaner. Hun deltar også i antologiene «Unik» og «Det var en gang».
Bøkene «Under lyset» og «Gjennom mørket» er urban fantasy fra Finnmark. De handler om ungdommene Ellinor og Andar, og deres kamp mot onde krefter.
Finnmark er et kontrastfylt sted, med harde vintre og lange, lyse sommernetter. Her er nordlys og midnattssol, mystikk og overtro en del av hverdagen. Avstand, kultur og bygdesladder gjør det vanskelig for Ellinor og Andar å treffes. På vidda skjuler det seg mørke, eldgamle hemmeligheter. Når ondskapen på vidda våkner, begynner forferdelige ting å skje. Ellinor prøver å finne sin identitet og ser fram til å flytte hjemmefra, men en uventet hendelse ødelegger alt. Voldsomme krefter setter kjærligheten på prøve. Klarer de å overkomme vanskelighetene, og har de mot nok til å gjøre det rette når liv står på spill?
Les mindre
- Jeg hadde gått svanger med denne roman i mange, mange år. Forfatterskolen ble avgjørende for at jeg til slutt startet på prosjektet, og til syvende og sist fullførte det.
God veiledning fra Forfatterskolen og et entusiastisk elev-forum ga inspirasjon gjennom
hele skriveprosessen.
Walther Spro, født 1965, er nå bosatt i Arendal men har levd mesteparten av sitt liv i Fredrikstad. Tidligere har han utgitt en barnebok og en diktsamling på eget forlag. "Syk av kjærlighet" er hans romandebut.
Boken kan karakteriseres som en samlivsroman full av mørk humor. Den har mange skakke betraktninger og diverse krumspring.
- Jeg hadde gått svanger med denne roman i mange, mange år. Forfatterskolen ble avgjørende for at jeg til slutt startet på prosjektet, og til syvende og sist fullførte det.
God veiledning fra Forfatterskolen og et entusiastisk elev-forum ga inspirasjon gjennom
hele skriveprosessen.
Walther Spro, født 1965, er nå bosatt i Arendal men har levd mesteparten av sitt liv i Fredrikstad. Tidligere har han utgitt en barnebok og en diktsamling på eget forlag. "Syk av kjærlighet" er hans romandebut.
Boken kan karakteriseres som en samlivsroman full av mørk humor. Den har mange skakke betraktninger og diverse krumspring.
Les mindre
Karin Moe Hennie er utdannet danser og pedagog fra Statens balletthøgskole, og tekstforfatter fra Westerdals school of Communication. Hun har siden 1998 arbeidet som frilans danser, koreograf, regissør og barnebokforfatter. I 2016 ga hun ut sin første barnebok, Dingle som en kringle, på Fortellerforlaget. Det har siden blitt to bøker til. Pollus- Den lille pollenplagen og Fra stor til liten. De siste ti årene har hun turnert mye med Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle bæremeisen. Hun har produsert en rekke forestillinger for barn og unge. Disse har blitt fremført på en rekke bibliotek og kulturhus de siste årene. I 2018 har hun vært 14 uker på turné med 5 av disse forestillingene. Hun kombinerer dans og tekst på en unik måte, en måte som fenger barn. Alle barnebøkene har blitt til populære forestillinger som hun turnerer rundt med jevnlig. ” Jeg danser bøkene mine”, pleier hun å si. Hun jobber også som manusforfatter og holder for tiden på med manus til en ny tv-serie for barn. Oppdragsgiver er Sørlandet sykehus.
Karin Moe Hennie er utdannet danser og pedagog fra Statens balletthøgskole, og tekstforfatter fra Westerdals school of Communication. Hun har siden 1998 arbeidet som frilans danser, koreograf, regissør og barnebokforfatter. I 2016 ga hun ut sin første barnebok, Dingle som en kringle, på Fortellerforlaget. Det har siden blitt to bøker til. Pollus- Den lille pollenplagen og Fra stor til liten. De siste ti årene har hun turnert mye med Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle bæremeisen. Hun har produsert en rekke forestillinger for barn og unge. Disse har blitt fremført på en rekke bibliotek og kulturhus de siste årene. I 2018 har hun vært 14 uker på turné med 5 av disse forestillingene. Hun kombinerer dans og tekst på en unik måte, en måte som fenger barn. Alle barnebøkene har blitt til populære forestillinger som hun turnerer rundt med jevnlig. ” Jeg danser bøkene mine”, pleier hun å si. Hun jobber også som manusforfatter og holder for tiden på med manus til en ny tv-serie for barn. Oppdragsgiver er Sørlandet sykehus.
Les mindre
- Som elev på Forfatterskolen har jeg blitt kjent med mange andre skrivende blant annet gjennom den fine Facebookgruppa. Her er det et kjempegodt miljø. Jeg har hatt stor glede av lærerike webinarer, fått god veiledning på tekst både av forfattere og andre elever og fant to pilotlesere som hjalp meg med å lese et manus. Jeg har deltatt på en workshop på Litteraturhuset i Oslo. Slike workshoper anbefales! Jeg har fått mange gode skrivevenner gjennom Forfatterskolen. Jeg fikk antatt flere tekster til dødenantologien og det var stor stas å bli spurt om hele boka kunne hente tittel fra en av mine tekster, «Døden er et kolon». Og det var en flott boklansering.
Rektor Kristine gjør en kjempegod jobb sammen med resten av staben.
«En linedanser må kanskje takle følelser som frykt og redsel. Hun må tro at det skal gå bra. Hun må ha håp. Kanskje må hun være litt gal som tør? Hun må på et tidspunkt bestemme seg for å gå, og så går hun.»
Denne boka er for deg som er interessert i kunstterapi generelt og skriveterapi spesielt. Vi viser hvordan vi har brukt kreativ skriving som selvhjelp og til glede i våre erfaringer som pasient og terapeut i psykiatrien.
RAGNHILD ELISABETH LINDGÅRD, født 1976, i Bodø, har bakgrunn som allmennlærer. Hun utga dikt og korttekster i Forfatterskolens antologi Døden er et kolon (2016)og antologien Grenseløse forfattere 2 (2016). Denne boken har hun gitt ut sammen med REIDUN MÆSEL KOLVIK.
- Som elev på Forfatterskolen har jeg blitt kjent med mange andre skrivende blant annet gjennom den fine Facebookgruppa. Her er det et kjempegodt miljø. Jeg har hatt stor glede av lærerike webinarer, fått god veiledning på tekst både av forfattere og andre elever og fant to pilotlesere som hjalp meg med å lese et manus. Jeg har deltatt på en workshop på Litteraturhuset i Oslo. Slike workshoper anbefales! Jeg har fått mange gode skrivevenner gjennom Forfatterskolen. Jeg fikk antatt flere tekster til dødenantologien og det var stor stas å bli spurt om hele boka kunne hente tittel fra en av mine tekster, «Døden er et kolon». Og det var en flott boklansering.
Rektor Kristine gjør en kjempegod jobb sammen med resten av staben.
«En linedanser må kanskje takle følelser som frykt og redsel. Hun må tro at det skal gå bra. Hun må ha håp. Kanskje må hun være litt gal som tør? Hun må på et tidspunkt bestemme seg for å gå, og så går hun.»
Denne boka er for deg som er interessert i kunstterapi generelt og skriveterapi spesielt. Vi viser hvordan vi har brukt kreativ skriving som selvhjelp og til glede i våre erfaringer som pasient og terapeut i psykiatrien.
RAGNHILD ELISABETH LINDGÅRD, født 1976, i Bodø, har bakgrunn som allmennlærer. Hun utga dikt og korttekster i Forfatterskolens antologi Døden er et kolon (2016)og antologien Grenseløse forfattere 2 (2016). Denne boken har hun gitt ut sammen med REIDUN MÆSEL KOLVIK.
Les mindre
- Jeg fikk mange gode råd og en god del trøst av Kristine den gangen jeg oppdaget Forfatterskolen (og alt var i sin spede begynnelse).
Det viktigste jeg lærte var å ikke gi meg. Hvis det virkelig var skrive jeg ville. Det holdt jeg fast ved i mange tunge stunder.
Etter at Heidi Auensen innså at hun var altfor sjenert til å bli vokalist i et stort band, begynte hun å skrive. Aldri med tanke på å bli utgitt, det virket helt uoverkommelig. Hun tok teknisk utdannelse i Sjøforsvaret, og begynte å jobbe med IT, fikk barn, en bra jobb, og forstod ikke hvorfor livet føltes så ufullstendig. En skrivende venn ba henne forsøke å utgi det hun satt og skrev på fritiden, men livet tok henne, og hun greide aldri å fullføre et skriveprosjekt. På Forfatterskolen lærte hun å aldri gi seg, og bruke hvert ledige minutt til å skrive.
Etter at "den store debutromanen" nesten kom gjennom nåløyet på et stort forlag, men ikke lenger, kom Jenta med den grønne skjorta i form av en kollegas livshistorie. Skriv den, sa kollegaen, gjør som du vil med den. La det bli en roman.
Høsten 2018 debuterte hun med dokumentarromanen på Liv Forlag. Boken handler om jugoslaviske Arisa som sluttet å vokse som åtteåring, og levde som en bitteliten tenåring i Bosnia og Hercegovina mens borgerkrigen raste som verst. Først da hun og familien flyktet til Norge, og hun fikk hjelp til å vokse igjen, kunne hun begynne å se for seg et liv som alle andre. Arisa gav seg aldri, og historien hennes gav forfatteren den selvtilliten hun trengte for å endelig å tørre å fullføre en roman. Finnes det en vakrere gave i verden?
- Jeg fikk mange gode råd og en god del trøst av Kristine den gangen jeg oppdaget Forfatterskolen (og alt var i sin spede begynnelse).
Det viktigste jeg lærte var å ikke gi meg. Hvis det virkelig var skrive jeg ville. Det holdt jeg fast ved i mange tunge stunder.
Etter at Heidi Auensen innså at hun var altfor sjenert til å bli vokalist i et stort band, begynte hun å skrive. Aldri med tanke på å bli utgitt, det virket helt uoverkommelig. Hun tok teknisk utdannelse i Sjøforsvaret, og begynte å jobbe med IT, fikk barn, en bra jobb, og forstod ikke hvorfor livet føltes så ufullstendig. En skrivende venn ba henne forsøke å utgi det hun satt og skrev på fritiden, men livet tok henne, og hun greide aldri å fullføre et skriveprosjekt. På Forfatterskolen lærte hun å aldri gi seg, og bruke hvert ledige minutt til å skrive.
Etter at "den store debutromanen" nesten kom gjennom nåløyet på et stort forlag, men ikke lenger, kom Jenta med den grønne skjorta i form av en kollegas livshistorie. Skriv den, sa kollegaen, gjør som du vil med den. La det bli en roman.
Høsten 2018 debuterte hun med dokumentarromanen på Liv Forlag. Boken handler om jugoslaviske Arisa som sluttet å vokse som åtteåring, og levde som en bitteliten tenåring i Bosnia og Hercegovina mens borgerkrigen raste som verst. Først da hun og familien flyktet til Norge, og hun fikk hjelp til å vokse igjen, kunne hun begynne å se for seg et liv som alle andre. Arisa gav seg aldri, og historien hennes gav forfatteren den selvtilliten hun trengte for å endelig å tørre å fullføre en roman. Finnes det en vakrere gave i verden?
Les mindre
- Forfatterskolen har vore ein viktig arena for å utvikle skriveevner og språbevisstheit. Ikkje minst har redigeringsseminara til Kristine lært meg kor viktig det er å stryke ord til ein til slutt står att med berre dei som ikkje kan sløyfast. Slik må det vere om dikt skal bli bra.
Hanne har med sine inspirerande skriveutfordringar gitt meg skrivetreninga som måtte til for at det skulle bli bok.
Stor takk til Kristine, Hanne og mange andre dyktige folk på Forfatterskolen.
Vigdis Blindheim har gitt ut dikt- og fotoboka LIVSVEGEN saman med mannen sin, Ragnar Steinstad. Han har teke bilda og ho har skrive dikta.
Dei handlar om gleda ein kan få gjennom naturen, kvarandre, barnebarn og opplevingar i ulike livsfasar.
Men også om det vanskelege ein kan møte på livsvegen, som aldring, sorg og død. Og om lærdommen og dikta ein kan leite etter på sidevegane.
- Forfatterskolen har vore ein viktig arena for å utvikle skriveevner og språbevisstheit. Ikkje minst har redigeringsseminara til Kristine lært meg kor viktig det er å stryke ord til ein til slutt står att med berre dei som ikkje kan sløyfast. Slik må det vere om dikt skal bli bra.
Hanne har med sine inspirerande skriveutfordringar gitt meg skrivetreninga som måtte til for at det skulle bli bok.
Stor takk til Kristine, Hanne og mange andre dyktige folk på Forfatterskolen.
Vigdis Blindheim har gitt ut dikt- og fotoboka LIVSVEGEN saman med mannen sin, Ragnar Steinstad. Han har teke bilda og ho har skrive dikta.
Dei handlar om gleda ein kan få gjennom naturen, kvarandre, barnebarn og opplevingar i ulike livsfasar.
Men også om det vanskelege ein kan møte på livsvegen, som aldring, sorg og død. Og om lærdommen og dikta ein kan leite etter på sidevegane.
Les mindre
- Eg har drege med mykje meir inspirasjon og kunnskap frå det skjønnlitterære kurset med Forfatterskolen enn kva eg sjølv har vore klar over. Det er eit faktum. Både det grundige plottet, gjennomsrbeida karakterar, vendingar og det å ikkje skrive alt, er meir eller mindre direkte lærdom frå kurset, som eg har nytta i langt større grad enn kva eg gjorde før kurset.
Vi er attende til slutten av 90-talet, den velsituerte oslokvinna Ann-Magritt har lese om skattejakt på Svalbard på 30-talet, ho leiger ishavsskuta «Fangstmann» og dreg avgarde.
Romanen flettar saman Svalbards landskap, historier frå landet og den fiktive turen på ein fornøyeleg måte. Lesaren vert dregen vidare, frå personlege utfordringar, detaljer som å starte og køyre påhengsmotor for første gong, til Johan sitt verdsbilete, utan at det vert heseblesende.
Johannes har tidlegare skrive artiklar til aviser og bøker, gjeve ut faktabøkene «Min sommar på Svalbard» og «Ishavsfolk si erfaring», samt medforfattar på «Polarstar-Ishavets grand old Lady». I 2016 debuterte han med romanen «FANGSTMANN-Ei forrteljing frå Ishavet». «EVENTYRET-Med «Fangstmann» til Svalbard» er oppfølgjaren.
- Eg har drege med mykje meir inspirasjon og kunnskap frå det skjønnlitterære kurset med Forfatterskolen enn kva eg sjølv har vore klar over. Det er eit faktum. Både det grundige plottet, gjennomsrbeida karakterar, vendingar og det å ikkje skrive alt, er meir eller mindre direkte lærdom frå kurset, som eg har nytta i langt større grad enn kva eg gjorde før kurset.
Vi er attende til slutten av 90-talet, den velsituerte oslokvinna Ann-Magritt har lese om skattejakt på Svalbard på 30-talet, ho leiger ishavsskuta «Fangstmann» og dreg avgarde.
Romanen flettar saman Svalbards landskap, historier frå landet og den fiktive turen på ein fornøyeleg måte. Lesaren vert dregen vidare, frå personlege utfordringar, detaljer som å starte og køyre påhengsmotor for første gong, til Johan sitt verdsbilete, utan at det vert heseblesende.
Johannes har tidlegare skrive artiklar til aviser og bøker, gjeve ut faktabøkene «Min sommar på Svalbard» og «Ishavsfolk si erfaring», samt medforfattar på «Polarstar-Ishavets grand old Lady». I 2016 debuterte han med romanen «FANGSTMANN-Ei forrteljing frå Ishavet». «EVENTYRET-Med «Fangstmann» til Svalbard» er oppfølgjaren.
Les mindre
- Vil si tusen takk til Forfatterskolen og forumet for støtte og inspirasjon.
Helene B. Clamén debuterer med et nervepirrende fantasyeventyr for barn og ungdom, der månen risikerer å gå under.
Jon jakter på en mystisk medaljong, og det blir starten på en rekke mysterier.
- Vil si tusen takk til Forfatterskolen og forumet for støtte og inspirasjon.
Helene B. Clamén debuterer med et nervepirrende fantasyeventyr for barn og ungdom, der månen risikerer å gå under.
Jon jakter på en mystisk medaljong, og det blir starten på en rekke mysterier.
Les mindre
- Forfatterskolen hjalp meg å holde motet oppe, og jeg fikk nyttige tips fra webinarer og kurs.
Kristin Hauge jobber i Norad, er utdannet statsviter og har som diplomat reist og opplevd mye. Nå debuterer hun på Vigmostad & Bjørke med novellesamlingen Tiggerne som henspiller på det flyktige i de menneskelige møtene, at livet aldri blir slik vi tror.
- Forfatterskolen hjalp meg å holde motet oppe, og jeg fikk nyttige tips fra webinarer og kurs.
Kristin Hauge jobber i Norad, er utdannet statsviter og har som diplomat reist og opplevd mye. Nå debuterer hun på Vigmostad & Bjørke med novellesamlingen Tiggerne som henspiller på det flyktige i de menneskelige møtene, at livet aldri blir slik vi tror.
Les mindre
- Jeg har fått mye hjelp og støtte på forfatterskolen. Det er særlig samholdet oss elever i mellom som har bidratt sterkt til at jeg ble publisert.
Lene B. Kanden har studert økonomi, psykologi og pedagogikk. Bor i Røyken med mann og barn.
"Farlig Enke" ble utgitt i et pilotprosjekt ved Ark i 2017 og er en psykologisk triller/krim om en asylkvinne. Hun blir strippet for religion og menneskeverd både i hjemlandet og i Norge. En norsk kvinne redder henne og det har også sin pris.
- Jeg har fått mye hjelp og støtte på forfatterskolen. Det er særlig samholdet oss elever i mellom som har bidratt sterkt til at jeg ble publisert.
Lene B. Kanden har studert økonomi, psykologi og pedagogikk. Bor i Røyken med mann og barn.
"Farlig Enke" ble utgitt i et pilotprosjekt ved Ark i 2017 og er en psykologisk triller/krim om en asylkvinne. Hun blir strippet for religion og menneskeverd både i hjemlandet og i Norge. En norsk kvinne redder henne og det har også sin pris.
Les mindre
- Jeg vil bare takke Forfatterskolen for starthjelp som deltager på fjorårets krimkurs.
Jan Robert Henriksen - eller JR Henrixen som han velger å kalle seg som forfatter - har brukt over to år på debutboka si, "De udugelige."
En serbisk krigsfange som soner i Norge står sentralt og det åpenbare gir politiet tunnelsyn. For noen blir det jakt, for andre en kamp for å være profesjonelle, for de falske – et utstillingsvindu.
- Jeg vil bare takke Forfatterskolen for starthjelp som deltager på fjorårets krimkurs.
Jan Robert Henriksen - eller JR Henrixen som han velger å kalle seg som forfatter - har brukt over to år på debutboka si, "De udugelige."
En serbisk krigsfange som soner i Norge står sentralt og det åpenbare gir politiet tunnelsyn. For noen blir det jakt, for andre en kamp for å være profesjonelle, for de falske – et utstillingsvindu.
Les mindre
- Jeg har alltid skrevet i det skjulte, og som elev ved Forfatterskolen, kjenner jeg at det å skrive er det jeg skal holde på med. Jeg er veldig glad for at jeg begynte på Forfatterskolen, for her ser jeg virkelig muligheten til å kunne utvikle meg som forfatter. Med så dyktige og hyggelige medarbeidere og inkluderende elevmiljø er Forfatterskolen en skole å trives og blomstre på.
Liz Skardal, er utdannet limnolog og bor på Ulefoss. Limnologi er læren om innsjøer og elver. Interessen for natur og miljø har alltid vært tilstede og den er fremdeles en veldig viktig del av livet mitt.
Etter en tøff sykdomsperiode tok livet en ny retning, og jeg fikk muligheten til å fokusere mere på skriving.
- Jeg har alltid skrevet i det skjulte, og som elev ved Forfatterskolen, kjenner jeg at det å skrive er det jeg skal holde på med. Jeg er veldig glad for at jeg begynte på Forfatterskolen, for her ser jeg virkelig muligheten til å kunne utvikle meg som forfatter. Med så dyktige og hyggelige medarbeidere og inkluderende elevmiljø er Forfatterskolen en skole å trives og blomstre på.
Liz Skardal, er utdannet limnolog og bor på Ulefoss. Limnologi er læren om innsjøer og elver. Interessen for natur og miljø har alltid vært tilstede og den er fremdeles en veldig viktig del av livet mitt.
Etter en tøff sykdomsperiode tok livet en ny retning, og jeg fikk muligheten til å fokusere mere på skriving.
Les mindre
- Å begynne på Forfatterskolen er den største og beste avgjørelse jeg har tatt for meg selv.
Tonje Brantenberg har bidratt i 3 antologier:
I Unik har hun skrevet et prosadikt om å lure Jante. Det begynner som en vanlig kjærlighetshistorie, men ender med en overraskende slutt.
I Vilje har hun skrevet en novelle om valg og store avgjørelser, nok en gang med en overraskende slutt.
Det var en gang kommer i november, og her bidrar hun med et barnerim om en snøleopard og en kravebjørn.
- Å begynne på Forfatterskolen er den største og beste avgjørelse jeg har tatt for meg selv.
Tonje Brantenberg har bidratt i 3 antologier:
I Unik har hun skrevet et prosadikt om å lure Jante. Det begynner som en vanlig kjærlighetshistorie, men ender med en overraskende slutt.
I Vilje har hun skrevet en novelle om valg og store avgjørelser, nok en gang med en overraskende slutt.
Det var en gang kommer i november, og her bidrar hun med et barnerim om en snøleopard og en kravebjørn.
Les mindre
- Etter kurs hos Forfatterskolen har skrivingen min kommet over i nye spor. Jeg har fått redskaper, råd, rammer og ærlige tilbakemeldinger som øker skrivelysten, og ikke minst selvtilliten til ikke å gi opp.
Mary-Ann Foldnes Fiske, vært med i 3 antologier.
I Vilje har jeg skrevet en novelle om valgene vi har i bruken av ord i et parforhold. Om ord man ikke finner, ord som aldri blir sagt, ord som stenger - og som forløser. Valget om å bruke ordene eller la det være.
I Hjerterom og menneskespor har jeg skrevet et dikt om barn alene på sykehus for noen år siden, og skader det kunne gi.
I Det var en gang har jeg med et barnedikt om katten som maler.
- Etter kurs hos Forfatterskolen har skrivingen min kommet over i nye spor. Jeg har fått redskaper, råd, rammer og ærlige tilbakemeldinger som øker skrivelysten, og ikke minst selvtilliten til ikke å gi opp.
Mary-Ann Foldnes Fiske, vært med i 3 antologier.
I Vilje har jeg skrevet en novelle om valgene vi har i bruken av ord i et parforhold. Om ord man ikke finner, ord som aldri blir sagt, ord som stenger - og som forløser. Valget om å bruke ordene eller la det være.
I Hjerterom og menneskespor har jeg skrevet et dikt om barn alene på sykehus for noen år siden, og skader det kunne gi.
I Det var en gang har jeg med et barnedikt om katten som maler.
Atle Jarnæs Lerøy begynte med sangskriving og diktning da han var 12 år, og 11 år senere publiserte han sin første roman: Dumbo! Dumbo! - en historie om ensomhet, håp og redsel.
Atle Jarnæs Lerøy begynte med sangskriving og diktning da han var 12 år, og 11 år senere publiserte han sin første roman: Dumbo! Dumbo! - en historie om ensomhet, håp og redsel.
Les mindre
Gunn Helene Arsky, er utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo, og har 200 timer RYT yogalærerutdannelse fra Yin Yang Yoga Akademiet hos Ina Løvdal. Sammen med tre andre har hun skrevet den inspirerende og matnyttige lærerboka Mat og helse.
Gunn Helene Arsky, er utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo, og har 200 timer RYT yogalærerutdannelse fra Yin Yang Yoga Akademiet hos Ina Løvdal. Sammen med tre andre har hun skrevet den inspirerende og matnyttige lærerboka Mat og helse.
Les mindre
André Tjelde debuterer i antologien Signaler med teksten Grus. En mørk og tragikomisk affære som belyser, men ikke glorifiserer, de sidene i samfunnet vi alle kjenner til, men ikke vil ha noe med å gjøre.
André Tjelde debuterer i antologien Signaler med teksten Grus. En mørk og tragikomisk affære som belyser, men ikke glorifiserer, de sidene i samfunnet vi alle kjenner til, men ikke vil ha noe med å gjøre.
Les mindre
Rosalind Spangelid kom med i Signaler 2017 med teksten Berre skuggar.
Rosalind Spangelid kom med i Signaler 2017 med teksten Berre skuggar.
Les mindre
- Forfatterskolen ga meg det redskapet jeg trengte, og selvtilliten jeg manglet, til å fullføre mitt bokprosjekt. De har backet meg opp underveis i prosessen - med Forfatterskolen har jeg kunnet dele nedturer og oppturer. Denne skolen er å anbefale, hvis du går med forfatterdrømmen i magen.
Kan mammaen og pappaen min bli med av Inger-Lise Haukø Johansen handler om å miste et barn under svangerskapet, og er ment som en trøst i den tunge etterpåtiden.
- Forfatterskolen ga meg det redskapet jeg trengte, og selvtilliten jeg manglet, til å fullføre mitt bokprosjekt. De har backet meg opp underveis i prosessen - med Forfatterskolen har jeg kunnet dele nedturer og oppturer. Denne skolen er å anbefale, hvis du går med forfatterdrømmen i magen.
Kan mammaen og pappaen min bli med av Inger-Lise Haukø Johansen handler om å miste et barn under svangerskapet, og er ment som en trøst i den tunge etterpåtiden.
Les mindre
- Et kurs på Forfatterskolen kan anbefales, enten du skriver skjønnlitterært, poesi eller faglitteratur. I tillegg til selve kurset får man tilgang til et lukket nettforum for skolens elever. Her deler man erfaringer, gir og mottar tips og råd, skaffer seg pilotlesere og backer hverandre opp. Gull verdt!
Det lengste strået av Per Christian Berg gir et tilbakeblikk på hendelser under krigsårenes Oslo, som veves inn i en jakt 70 år senere.
- Et kurs på Forfatterskolen kan anbefales, enten du skriver skjønnlitterært, poesi eller faglitteratur. I tillegg til selve kurset får man tilgang til et lukket nettforum for skolens elever. Her deler man erfaringer, gir og mottar tips og råd, skaffer seg pilotlesere og backer hverandre opp. Gull verdt!
Det lengste strået av Per Christian Berg gir et tilbakeblikk på hendelser under krigsårenes Oslo, som veves inn i en jakt 70 år senere.
Les mindre
- Jeg har lært enormt mye av å jobbe med Forfatterskolen og jeg har nå mye mer kunnskap om hvordan jeg bør skrive. Kristine er flink til å gi råd og veiledning uten at man opplever det som nedslående kritikk. Hun har vært en viktig brikke for å få meg til å føle at jeg kan.
Vaktmannen av Jeanette Stenberg handler om grusomme drap som ryster Holmestrand. Hvem vil klare å løse dem?
- Jeg har lært enormt mye av å jobbe med Forfatterskolen og jeg har nå mye mer kunnskap om hvordan jeg bør skrive. Kristine er flink til å gi råd og veiledning uten at man opplever det som nedslående kritikk. Hun har vært en viktig brikke for å få meg til å føle at jeg kan.
Vaktmannen av Jeanette Stenberg handler om grusomme drap som ryster Holmestrand. Hvem vil klare å løse dem?
Les mindre
"Viking" er første bok i serien "To konger". Serien tar for seg Europa på 800-tallet.
Ole Åsli og Tony Bakkejord har sammen skrevet sin første bok.
"Viking" er første bok i serien "To konger". Serien tar for seg Europa på 800-tallet.
Ole Åsli og Tony Bakkejord har sammen skrevet sin første bok.
Les mindre
Handlingen i boken om Hanna Josefine og hennes liv, er lagt til slutten av 1800-tallet og fram til midten av 1930-tallet, og det er en historie spunnet om forfatterens oldemor.
Hanne Haugan (f. 1960) er fra Oslo, men bor nå i Fredrikstad. Hun er gift og har to voksne barn. Christianias rose er hennes debutroman.
Handlingen i boken om Hanna Josefine og hennes liv, er lagt til slutten av 1800-tallet og fram til midten av 1930-tallet, og det er en historie spunnet om forfatterens oldemor.
Hanne Haugan (f. 1960) er fra Oslo, men bor nå i Fredrikstad. Hun er gift og har to voksne barn. Christianias rose er hennes debutroman.
Les mindre
- Kurset har vært en udelt positiv opplevelse, mye takket være veiledningen kurset har gitt. Jeg kom også inn i et nettverk med positive og konstruktive skrivende mennesker. Så til alle dere som sitter på gjerdet og lurer: Det er ikke noe mere å tenke på. Forfatterskolen gir dere verktøyene dere trenger!
Tessa og kjærligheten omhandler en ny gutt som begynner i barnehagen. Han heter Jonas, og er en tøff type med lang lugg og hull på kneet i buksa. Tessa vet ikke hvorfor, men hun blir veldig rar når han er i nærheten.
- Kurset har vært en udelt positiv opplevelse, mye takket være veiledningen kurset har gitt. Jeg kom også inn i et nettverk med positive og konstruktive skrivende mennesker. Så til alle dere som sitter på gjerdet og lurer: Det er ikke noe mere å tenke på. Forfatterskolen gir dere verktøyene dere trenger!
Tessa og kjærligheten omhandler en ny gutt som begynner i barnehagen. Han heter Jonas, og er en tøff type med lang lugg og hull på kneet i buksa. Tessa vet ikke hvorfor, men hun blir veldig rar når han er i nærheten.
Les mindre
- Som debutant har jeg hatt mye glede av å være elev hos Forfatterskolen. Rent skriveteknisk har det vært bra, og minst like viktig har det vært å ha et sted for alle spørsmålene og tankene jeg har trengt å få respons på. Flott er det også at man får respons så raskt og at skolen er så motiverende og støttende.
Løvhytta av Mona Helene Eidem handler om mennesker i ulike situasjoner i livet, og hvordan de opplever og takler livets utfordringer.
- Som debutant har jeg hatt mye glede av å være elev hos Forfatterskolen. Rent skriveteknisk har det vært bra, og minst like viktig har det vært å ha et sted for alle spørsmålene og tankene jeg har trengt å få respons på. Flott er det også at man får respons så raskt og at skolen er så motiverende og støttende.
Løvhytta av Mona Helene Eidem handler om mennesker i ulike situasjoner i livet, og hvordan de opplever og takler livets utfordringer.
Les mindre
Du kan lese mer på bloggen hennes: Klikk her!
Linda Opskar debuterer med diktsamlingen Sy skog i meg, tenn fakler overalt.
Boken reflekterer over gleden over livet, styrken som bor i oss, avskjeder vi må ta og valg vi må gjøre.
Diktene er en reise gjennom livet på godt og vondt.
Du kan lese mer på bloggen hennes: Klikk her!
Linda Opskar debuterer med diktsamlingen Sy skog i meg, tenn fakler overalt.
Boken reflekterer over gleden over livet, styrken som bor i oss, avskjeder vi må ta og valg vi må gjøre.
Diktene er en reise gjennom livet på godt og vondt.
Les mindre
Jorunn Johansen (f. 1960) bor i Oslo og har fire barn og fem barnebarn. Hun er utdannet innenfor handel og kontor, og har tidligere jobbet med salg og i barnehage. Jorunn trives best på hytta på Finnskogen. Mystikken i de dype skoger inspirerer henne til å skrive. Romanserien Soloppgang handler om dramatiske kvinneskikkelser som på en forunderlig måte blir vevet sammen.
Jorunn Johansen (f. 1960) bor i Oslo og har fire barn og fem barnebarn. Hun er utdannet innenfor handel og kontor, og har tidligere jobbet med salg og i barnehage. Jorunn trives best på hytta på Finnskogen. Mystikken i de dype skoger inspirerer henne til å skrive. Romanserien Soloppgang handler om dramatiske kvinneskikkelser som på en forunderlig måte blir vevet sammen.
Les mindre
- Av Forfatterskolen har jeg fått strenge og nyttige tilbakemeldinger. Det hjalp meg med å gi slipp på uvesentligheter og få struktur og spenning til en historie som fort kunne blitt veldig trist. Å skrive en god bok er et håndverk - å gi den ut er en drøm! Takk!
Tante Milla har kreft i puppen av Guri H. Haslerud er en fortelling for barn, som forklarer hva som skjer når en nær voksenperson får brystkreft.
- Av Forfatterskolen har jeg fått strenge og nyttige tilbakemeldinger. Det hjalp meg med å gi slipp på uvesentligheter og få struktur og spenning til en historie som fort kunne blitt veldig trist. Å skrive en god bok er et håndverk - å gi den ut er en drøm! Takk!
Tante Milla har kreft i puppen av Guri H. Haslerud er en fortelling for barn, som forklarer hva som skjer når en nær voksenperson får brystkreft.
Les mindre
- Boken min, ”Uten vesentlige feil eller mangler” kom ut på Gyldendal våren 2017. Og med hånden på hjertet: Jeg vet ikke om jeg hadde klart det uten Forfatterskolen, og den støtten det ligger i å være en del av et skrivefellesskap. Jeg vil fortsette å la meg inspirere av Rektor Kristine og hennes medarbeidere på Forfatterskolen. Og ikke minst: Elevene.
Linda Holdø Skomakerstuen er utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor, og det var aldri forfatter hun skulle bli. Men da hun tok seg fri for å rydde hjemme, var det akkurat det hun ble. Linda Skomakerstuen bor i Risør med mann og tre barn. Uten vesentlige feil eller mangler er hennes første bok.
- Boken min, ”Uten vesentlige feil eller mangler” kom ut på Gyldendal våren 2017. Og med hånden på hjertet: Jeg vet ikke om jeg hadde klart det uten Forfatterskolen, og den støtten det ligger i å være en del av et skrivefellesskap. Jeg vil fortsette å la meg inspirere av Rektor Kristine og hennes medarbeidere på Forfatterskolen. Og ikke minst: Elevene.
Linda Holdø Skomakerstuen er utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor, og det var aldri forfatter hun skulle bli. Men da hun tok seg fri for å rydde hjemme, var det akkurat det hun ble. Linda Skomakerstuen bor i Risør med mann og tre barn. Uten vesentlige feil eller mangler er hennes første bok.
Les mindre
- Det har vært en utrolig stor glede å bli kjent med rektor Kristine Henningsen og resten av forfatterskolen. Jeg har lært å skrive med hjertet uten å miste hodet, og lært å se forskjellen. Samarbeidet har resultert i at min debutroman, Armageddon-algoritmen, kom ut i 2017. Kristine har enestående evner til å inspirere og oppmuntre, og kan trekke på et imponerende nettverk av ressurspersoner. Hjertelig anbefalt!
Petter Fergestad er 78 år og har bakgrunn som dr. Techn. i elektroteknikk. Han har etablert og ledet flere virksomheter, og har jobbet med bølgefenomener, matematikk og produktutvikling i et halvt århundre. Denne erfaringen danner fundamentet for boken, som er en mystisk thriller med krimelementer.
- Det har vært en utrolig stor glede å bli kjent med rektor Kristine Henningsen og resten av forfatterskolen. Jeg har lært å skrive med hjertet uten å miste hodet, og lært å se forskjellen. Samarbeidet har resultert i at min debutroman, Armageddon-algoritmen, kom ut i 2017. Kristine har enestående evner til å inspirere og oppmuntre, og kan trekke på et imponerende nettverk av ressurspersoner. Hjertelig anbefalt!
Petter Fergestad er 78 år og har bakgrunn som dr. Techn. i elektroteknikk. Han har etablert og ledet flere virksomheter, og har jobbet med bølgefenomener, matematikk og produktutvikling i et halvt århundre. Denne erfaringen danner fundamentet for boken, som er en mystisk thriller med krimelementer.
Les mindre
- Å samtidig være medlem i Forfatterskolen og denne fantastiske gruppen har vært avgjørende for å greie å stå løpet ut. Har diskutert prosjektet med Kristine tidligere og hun er velvilligheten selv. Bøyer meg i støvet og har stor respekt for henne og jobben hun gjør. Jeg vil være elev for alltid Wenche, utgitt fagbokforfatter med: Å miste et barn
Wenche F. Spjelkavik mistet sin sønn i en trafikkulykke og holdt på å bli gal av sorg. Hun så et behov for å dele historier, til hjelp for pårørende, helsevesen og andre som møter foreldre i sorg. Denne boken inneholder flere historier fra foreldre som har opplevd og kommet seg gjennom det å miste et barn. Det handler om sorgmestring, og om å akseptere at alle har ulike måter å sørge på.
- Å samtidig være medlem i Forfatterskolen og denne fantastiske gruppen har vært avgjørende for å greie å stå løpet ut. Har diskutert prosjektet med Kristine tidligere og hun er velvilligheten selv. Bøyer meg i støvet og har stor respekt for henne og jobben hun gjør. Jeg vil være elev for alltid Wenche, utgitt fagbokforfatter med: Å miste et barn
Wenche F. Spjelkavik mistet sin sønn i en trafikkulykke og holdt på å bli gal av sorg. Hun så et behov for å dele historier, til hjelp for pårørende, helsevesen og andre som møter foreldre i sorg. Denne boken inneholder flere historier fra foreldre som har opplevd og kommet seg gjennom det å miste et barn. Det handler om sorgmestring, og om å akseptere at alle har ulike måter å sørge på.
Les mindre
- Forfatterskolen hjalp meg å komme i gang med skrivingen etter flere inaktive år. Mens jeg gikk på kurs hos dem skrev jeg et utkast til en roman, fra begynnelse til slutt. Akkurat det utkastet har ikke blitt til en bok, men prosessen ga meg tillit til at jeg kunne skrive et helt manus. To år etter ga jeg ut min første ungdomsroman hos Cappelen Damm. Den heter Vega – Kampen for en ny verden, og er en dystopisk spenningsbok. Nylig ga jeg ut min andre ungdomsroman, Brådypt, som er en psykologisk thriller. Og jeg planlegger absolutt flere bøker.
Kursene til Forfatterskolen er gode for å holde på skrivefokuset og felleskapet er fint for å dele interessen med andre som også er glade i å skrive.
Elin Viktoria Unstad ble født i Oslo i 1978, og bor i Asker med mann og tre barn. Hun er utdannet innen informatikk, med et blaff av filosofi. Så lenge hun kan huske har hun elsket å skrive. Unstad debuterer med romanen om Vega, 17 år, og livet i Nyhåp etter at Energikrigen ødela nesten alt. Vega følger reglene og har planene klare for fremtiden. Men denne sommeren blir ikke som forventet.
- Forfatterskolen hjalp meg å komme i gang med skrivingen etter flere inaktive år. Mens jeg gikk på kurs hos dem skrev jeg et utkast til en roman, fra begynnelse til slutt. Akkurat det utkastet har ikke blitt til en bok, men prosessen ga meg tillit til at jeg kunne skrive et helt manus. To år etter ga jeg ut min første ungdomsroman hos Cappelen Damm. Den heter Vega – Kampen for en ny verden, og er en dystopisk spenningsbok. Nylig ga jeg ut min andre ungdomsroman, Brådypt, som er en psykologisk thriller. Og jeg planlegger absolutt flere bøker.
Kursene til Forfatterskolen er gode for å holde på skrivefokuset og felleskapet er fint for å dele interessen med andre som også er glade i å skrive.
Elin Viktoria Unstad ble født i Oslo i 1978, og bor i Asker med mann og tre barn. Hun er utdannet innen informatikk, med et blaff av filosofi. Så lenge hun kan huske har hun elsket å skrive. Unstad debuterer med romanen om Vega, 17 år, og livet i Nyhåp etter at Energikrigen ødela nesten alt. Vega følger reglene og har planene klare for fremtiden. Men denne sommeren blir ikke som forventet.
Les mindre
- Jeg har hatt stor nytte av å gå på Forfatterskolen sine kurs!
Berit Øverland bor på Vatne nord for Ålesund og er gift med Lars. Hun debuterte med Frihetens Arv på Ventura Forlag i 2017 - en roman om familiehemmeligheter, og valg som vil endre livet for alltid.
- Jeg har hatt stor nytte av å gå på Forfatterskolen sine kurs!
Berit Øverland bor på Vatne nord for Ålesund og er gift med Lars. Hun debuterte med Frihetens Arv på Ventura Forlag i 2017 - en roman om familiehemmeligheter, og valg som vil endre livet for alltid.
Les mindre