Diktforum

Vi har så mange elever som skriver de vakreste dikt, så vi syns de fortjener litt oppmerksomhet. Hver uke presenterer vi derfor et nytt dikt fra en av våre elever som vi publiserer her, for å få vist frem litt av mangfoldet blant elevene våre.

Mitt univers

Svanhild Fosback Larsen

På arket står det ingen ord

kun strek på strek, og kryss på tvers

i krusedullen hvor jeg ser

det er et univers

bak streken blå er livets bølge

bak den gule, varmen din

i den sorte

der er natten

da du lå på armen min

 

bak den hvite iskald vinter

da jeg lånte skjerfet ditt

bak denne brune sure vinder

da jeg beinhardt stod på mitt

 

i den rosa ser jeg alt jeg ikke vil

og ikke vet

sårbarheten min og smiger

sorg, naivitet

i streken grønn der er det sommer

blomster, sol

og alt som kommer

 

I mitt fargerike nu

ser jeg kjærlighet

inni krusedullen vet

at der finnes du

UTEN FILTER

Aslaug Fredriksen Tidemann

hun fyrte av

ordene som gnog

innenfor huden

med maskingevær

traff skyldige og

uskyldige

med kirurgisk

presisjon

så svelget hun  

smerten

og passerte 

slagmarken

med et

skuldertrekk

Vinter ved elva

Kari Valberg

Vinter ved elva

rim har bitt

seg fast i gress og trær

 

Der strever en

gyllen labrador

på stram line

foran sin eier

 

Der svever

et ungt par

med tungene

på ville veier.

 

Et stønn

fra en

utrent jogger

springer ut

av mitt eget bryst:

det er vinter

Skulle begynt i vår!

oktober forteller

Gudmund Simonsen

bjørkas gulnende løv

lengter hjem


i hagen står ennå
bestefars grå fortellende stol

vi setter oss
himmelen tilbyr et lyslilla sjal

Farmor

Lill-Anita Olsen

Sommer-farmor klemmer Lull.

Lull klemmer farmor.

Morsomme snille farmor med langt ned på skuldrene hår,

ferie-farmor.

Hår som kiler i halsen hår,

svart som natta hår med stjerne glitter i.

Lull vinker,

farmor vinker,

Lull gir farmor et slengkyss,

et må reise nå kyss,

farmor sender et savner deg kyss.

Lull er dratt.

Farmor er lei-seg farmor.

 

Farmor er borte,

ikke litt av farmor, hele farmor.

Skallete farmor,

en fotball,

ei kule,

en hvit ball.

Oppblåste kinn,

ingen øyenbryn,

en ballong.

Stjerneglitteret har sluknet,

bruspulveret har sluttet å lage bobler i magen-bobler.

Ballong–farmor stiger til værs.

Farmor er en fremmed.

Ei skummel dame-farmor.

Farmor uten låne-hår.

 

Farmor klemmer Lull.

Lull klemmer farmor,

så hardt hun bare kan,

klemmer farmor-klem.

Farmor som ikke er farmor.

Morsomme, rare farmor.

Farmor uten hår er farmor med masse hår.

Langt ned på skuldrene hår,

hår med sommerfugler i.

Øyebryn,

bryner av hår,

øyenvippe hår,

hår som vipper i vinden hår.

Farmor-hår med solskinn i.

 

 

 

 

 

 

NATURENS LYD

Ann Christin Eng

sang

var omkring meg

 

i trærne

virvlet opp bladene

på bakken

 

hvisket i vannet

etterlot seg

krusninger

på overflaten

 

løftet seg

i vinden

 

kysset

markene på

jorden

 

hun sang

om meg

i meg

myke toner

om alt som var

og alt som kommer

til å bli

Private tanker

Gry Fuglset

Arrene mine kan ingen se.

Det kommer ikke blod ut fra mine sår.

Jeg har rennende øyne som er helt tørre.

Mine skrik høres ikke.

Mine hemmeligheter kan ikke deles.

 

Jeg gjemmer dette i mine private tanker.

Jeg er redd for å sove mamma.

Hva om monsteret kommer?

Forstår du?

Farmors hus

Astrid Dyve

En glemt liten tone

sprenger seg frem

En lydløs klang

som et ekko fra en annen tid

 

Et minne

 

Eller var det bare en følelse

En fornemmelse

Små øyeblikk som var glemt

Eller bare gjemt

 

Som;

Lyden av fiskerimeldingen

fra farfars gamle radio

Den grønne gyngestolen

med det knudrete stoffet

foran bokhyllen med

verdens tykkeste bibel

i skinn og gull

 

Rosa Pelargonia i vinduskarmen

bak hvite tyllgardiner

som sang om sommer

selv om høsten knirket i dørene

 

Farmors lange englehvite hår

Som hun børstet

omstendelig

Satte det opp i en knute

og ble seg selv igjen

 

En helt vanlig morgen

en oktoberdag

i en annen tid

Den lune varme stuen

Høsten som lekte sisten med røde blader

Sugde dem opp og spyttet dem ut

i en virvelstorm

som danset samba med plommetreet til farmor

 

Min farmor.

diktaråret

Dan-Erik Aggvin

eg skulle så gjerne ha lånt

nokre lyktastolpefrø frå Ingvar Moe

så kunne eg ha skymta verda

utpå våren eingong

 

eg skulle så gjerne ha lånt

nokre steinar frå Olav H. Hauge

så kunne eg ha skrive meg over

i løpet av sommaren

 

eg skulle så gjerne ha lånt

ei grind frå Halldis Moren Vesaas

så kunne eg ha venta på deg der

i haustregn og blest

 

eg skulle så gjerne ha lånt

lokalpatrioten frå Frode Grytten

så kunne eg ha blitt bikubeprofet

ein summande industrivinter

Åpen hånd

Monica Evaldsdatter Dahlskjær

Du

mitt hjertes fugl

som kom flyvende

og landet i min åpne hånd

 

Jeg ville klemme fingrene om

Trekke deg nærmere

Fange deg, beholde deg

Var så redd for å miste

 

Så redd for smerten om du fløy

over å bli forlatt

Så redd for å bli igjen

alene

i et mørke jeg trodde

ville tilintetgjøre meg

 

Et sort intet fylt av gamle spøkelser

og evig ensomhet

men

jeg forstår at frykten er min

 

Strekker hånden min ut

Mot himmelen

Mot solen

Lar deg fly

 

Hjertet mitt vil at du skal kunne fly dit dine vinger

bærer deg. Også om det er bort fra

meg

 

Jeg lar være å kryste hånden

rundt vingene dine

glad du landet der for en stund

 

Jeg står i solskinn

I lys

Med min åpne hånd

utstrakt

 

Du kan fly kjære

Du kan lande

eller bygg reir i håret mitt

om du vil

 

Du finner meg

om du lytter til hjerteslagene mine

Jeg er i soloppgangen

I vinden

Jeg er

her

Kom

Ingrid Grace Thorshaug

Jeg vil være torskeyngelen som snor seg inn i blæretangen,

som slynger seg inn til deg om morgenen.

Jeg vil være bølgen som skyller over deg,

som en helende eliksir med kjærlighet.

Jeg vil se kroppen din duve på et hav av skrukkete lakener,

og lytte til stillheten som klemmes ut mellom bølgeslagene.

Jeg vil veksle mine kjærtegn med dine krefter,

låne din varme og møte dine kyss.

Jeg vil fange solstrålen som streifer deg, på vei mot kastanjetreet.

Jeg vil være vinden som stryker deg som en sommerfugl,

som ikke aner at det er høst.

Drømmer

Kirsti Synnøve Bergquist

Ett skrin

Med alle regnbuens farger

En hvit ny palett

Med mange skåler i

Ett hvitt lerret

Uten arr

 

Farger skal velges

Du må begynne

Med en

Eller kanskje fler

Ta sjansen

På noe nytt

 

Den første strek

Eller prikk

Uansett farge

Er en ny begynnelse

På ett nytt bilde

KOM

Randi Skinstad

Kjære Du,

min ærbødige advokatfrue.

Har du aldri?

Nei

Aldri?

Førti år uten å ...

Kom!

Månen, stjernene, skogens stillhet venter.

Kom, med ut på isen.

Aldri, i kulde og snø. Nei. Aldri!

Kom

Taterguttens bål skal varme deg.

Mysteriet.

Fullmånen over Harasjøen.

Kom.

Inhabil, Ustabil

Genial, gal.

Latter og gråt.

Det er jo deg, vennen min.

Takk.

Selv takk min ærbødige advokatfrue.

Ord

Ruth Eriksen

Hvor ble de av

alle tankene og ideène

alle de uskrevne ordene

hvor gjemmer de seg

venter de på en gjennfødelse

vil de bli skrevet ned

vil de bli lest

og bli tatt på alvor?

 

Ord er trofaste

de kommer tilbake,

men kommer de tilbake

til en som har tid

til en som tror på ordet?

 

Eller vil ordene komme til

en som lytter

som en lengtende elsker

som søker trøst

som vil bli tatt imot

med åpne armer

og bli trøstet,

elsket og matet?

Håpet

Kjersti Reffhaug Eie

Aldri kan jeg se deg

ei heller stemmen høre

lukte, berøre

men jeg kan føle …

 

Du føles sterk,

men glipper lett

jeg vil - vil ikke - slippe 

vi danser sammen, menuett

du er sterk og svak - min klippe.

 

Du er overalt

på den ytterste ø

i det mørkeste vann

på den kaldeste snø -

du er der jeg er, min venn

vi to - igjen og igjen.

 

Jeg klamrer meg fast som dråpen før fallet -

jeg vil ikke tåle så inderlig vel

at du glipper for meg 

sånn helt av deg selv

jeg vil vinne og lure dem alle …

 

Jeg slipper deg løs om en liten stund,

men vet du er hos meg ved siste blund -

nå, mitt håp, er det bare oss to

så si meg min kjære - vant jeg mon tro?

 

Nobel

Astrid Jensen Radenbach

Hva ser du i all prakten vi tilbyr deg Nadia?

Netthinnen din er fylt av blodige minner

Huden dekker dype sår

Hvor mye kan du tåle

Og likevel stå oppreist

Blant oss som eier prisen

Blomstene, musikken, talene

Og den dårlige hukommelsen

 

Hvordan kan du smile Denis?

Vinke med hender som daglig syr

Voldtatte liv

Skraper sammen rester av kjøtt og blod

Tar imot forhatte barn

Unnfanget i dødsangst

Lever for de døende, dag og natt.

Hvordan kan du stå oppreist Denis?

 

Vi vil ikke glemme Nadia!

Dine søstre og hennes barn

Vi vil ikke glemme Denis

Når julefreden senker seg her hjemme

Står du igjen oppreist hos dine forslåtte

Val

Sissel Tove Litzheim

Eit tre i skogen

Eitt av mange

Eg valde deg til mitt tre

 

Ei einsleg sjel

Ei av mange

Mange valde meg

Ingen valde sjela mi

Blindvei

Anne Campbell Weimoth

To arrete sjeler

Hver sin side av bordet

 

Med armene i kors

Beskyttende avvergende

 

To brennende hjerter

Skamløse sammenfiltret

 

Utgangen er uunngåelig

For deres er en blindvei

Månens melankolske fiolin

Svanhild Fosback Larsen

Du var sangen

jeg lyttet

glasset som boblet

enga en het

sommerkveld

ditt ansikt var himmelen

lyset som skinte

som gjorde

den fullkommen hel

 

du er månens

melankolske musikk

om litt blir jeg stjernen

du endelig fikk

 

Du var natten

som trøstet

havet som bruste

stranda som lå

der forlatt

din pust gav meg liv

når snøstormen suste

og varmet

en vinterkald natt

 

du er månens

melankolske fiolin

og jeg står alene

i lyskjeglen din

MELANKOLI

Svanhild Løvli

Svart lengsel danset rundt hushjørnene

mørk, naken lengsel i veggene av det gamle huset.

Melankolsk vind fløt gjennom åpne vinduer

forbi blondegardiner.

 

Huset sukket tungt.

Fordums skjønnhet lå skjult bak

spindelvev og støv.

 

Minnene

svevde opp av møblene, hyllene,

krabbet bortover gulvene - oppover veggene.

Som om huset våknet til live igjen.

Ekko av samtaler, latter, musikk og gråt

fløt rundt i rommene

til tross for at

huset hadde stått ubebodd i årevis.

Kanskje det gamle huset hadde noe å fortelle?

Kan hende det var på tide å lukke døra for godt?

Farvel melankoli!

Honning

Siw-Karina Teige

En tanke som summer

Nydelig honning

En tanke som stikker

Smertelig spiss

 

Honningen drar sin vei

Du lengter

Det er brodden som stikker

Nappes ut

 

Tanken er borte

Men se her er merket

Brodden vant

Honningen forsvant 

Kintsukuroi

Yngvil Birkeland

Då hjartet mitt knuste

tenkte eg det var for alltid

 

Uboteleg skada

 

Arr for all tid

 

Store

stygge

skjemmande arr

 

på mitt skjøre

for all tid

øydelagde hjarte

 

Så møtte eg deg

og lærte ordet

Kintsukuroi

SISTE REIS

Greta Moland

En båt klamrer seg til land

redd for å slippe taket.

Nervøse bølger skvulper mot treverket,

farget av tidens tann.

Stille før stormen.

Kun lyden av rallende pust

trenger gjennom mot evigheten.

Stillheten stikker og verker.

Pest eller kolera?

Fortøyningen løsner sakte

og båten blir med ett

kastet ut i stormen.

Når bølgene har kavet fra seg

glir den avsted mot horisonten,

for aldri å ses igjen.

Drømmesyn

Aslaug Fredriksen Tidemann

Du

satt i

septembersola

kamuflert

i hardt liv

med ølskum i skjegget

 

øynene

blå som kvelden

vi delte

trestjerners

drømmer

før vi dro videre

med ryggsekken

full av tap

 

ansiktet ditt

merket

med veier

av suksess 

stier av nederlag

basseng fylt

med festens

levninger

og morgener

uten lys

HÄR

Monica Ekelund

Över

Sänker sakta

Bar manshud nuddar kvinnokropp

Ögon speglas i ögon

Tunga söker tunga

Ordet viskas i örat

-Du-

 

för en kort stund

Bara händer flätas samman

Mansbröst eggar kvinnobröst

Nära finns nära

Tvä hjärnor tänker samma tanke

-Stanna tiden-

Øyeblikket

Therese Honningsvåg

Kan vi gå til det hemmelige stedet vårt, mamma

Der hvor det var markjordbær,

husker du?

De lå i gresset

Tett, tett inntil hverandre

Tittet frem

struttende av stolthet

over å få være til

Kan vi gå tilbake dit en dag, mamma?

 

I morgen, lille venn

svarte mamma

Og strøk barnet på kinnet,

slik hun pleide

med blikket festet på dagsrevyen

og den gamle koppen med svart kaffe i

 

Da morgenen lyste

fôr den raske rullegardina opp

barnet strakk seg langsomt

I varm pysj

og ruskete morgensveis

Løp i bare tottelotter

Frem og tilbake på den nakne parketten

med blikket festet på

dagen som skulle bli

 

De tok på seg shorts og t-skjorte,

sandaler og forventning

Med saft i sekken

og føttene stødig på pedalene

syklet de seg gjennom

fuglesang og motorvei

Prestekrager, ripsbusker

De runda hjørnet ved butikken

Suste nedover bakken

Og humpet seg gjennom hullete asfalt

Med 22 gir og blomsterkurv

og fargerike reflekser på hjula

Forbi naboen med

de sure eplene og den høye hekken

Med en sommerfugl på barnehjelmen

Skrubbsår med plaster på begge knærne

Mamma hadde perlekjedet på

Og blikket festet på neste sving

 

Fremme ved markjordbærplassen

Da så de det

Mamma rettet på brillene

og strakk i den

plutselig for trange shortsen

En humle danset stille

forbi barnets øre

Barnet sparket foten i grusen,

hardt og lenge

Med blikket festet

på det som var borte

 

Da skjønte barnet

Det som ikke alle skjønner

Som ligger der,

gjemt som

en skatt

i gjennomsiktig spøkelsesdrakt

Som et hvitt og glasert perlekjede

på en dag med store, svarte klær

og duskregn i fjeset

Barnet myste opp mot mammaen sin

som sto der i det blendende lyset

Med hendene foldet og

blikket festet på himmelen

 

Og barnet sa:

Du og jeg, mamma

 

Du og jeg.

Angrep

Anne Lise Farstad

Den kalde krigen

er i gang

Jeg er klar med rustning og hjelm

For å beskytte mitt svake hjerte

Og for å overleve timene

Setter jeg inn første støt

Treffer deg ved knærne

Så du vakler

Slenger ut med balltre og knekker noe ved brystet ...

Hjertet ditt? Brast det?

Jeg hater deg- elsker deg- hater deg

Håper du overlever, eller dør.

Nå vet du hvordan hjertesorg føles

Nå vet jeg hvordan hjertesorg ser ut

Føler meg ikke bedre, gjemmer mine våpen. Går uten å snu meg

Om jeg bare kunne tatt alt tilbake.

Jeg elsker deg

Jeg hater deg

 

Jeg hater denne delen

Hvor alle ord som skulle fulgt meg til graven

og aldri vært brukt

Blir slengt ut uten nett, filter eller sladd.

Så fort de forlater munnen, finnes ikke slette knappen, filteret eller returretten.

Ute av kjeften lever ordene eget liv

Og dør aldri

Lengsel

Ruth Eriksen

Min lengsel er min

men jeg deler den med deg

du er den jeg lengter etter

du er min lengsel

 

Du inspirerer meg

får meg til å uttrykke meg

med penn og pensel

hvert jeg ord skriver er til deg

hvert penselstrøk

de er lette og kjærlige

min lengsel er dyp

ekte og god

den får meg til å puste

 

Du lengter ikke etter meg

men du får meg til å lengte

min lengsel er

oppnåelig

blå

melankolsk

stille og poetisk.

HVA ER TIDEN?

Anne Tove Kimestad

Tiden står av og til stille

 

I et øyeblikks villfarelse

hentes jeg hjem av Gud

og er bare et mellomrom

mellom linjene

 

og det som skjer

det skjer

 

Ufattelige dimensjoner

av øyeblikksgleder

fremstår som det optimale

av min væren

 

Tiden som oppleves

står stille

 

Tiden som oppleves

som minutter eller timer

når jeg venter på

at noe skal skje

 

Jeg venter og venter

i håp

om at det skal oppstå et rosa øyeblikk

der alt er hvitt

som sneen rundt meg

 

Som gullstrålene

fra stjernene i mørket

Frihet

Kirsti Synnøve Bergquist

Å ta imot

Å gi slipp

Leve livet

Her å nå

Gjøre det du ønsker

Prøve å forstå

 

Å ta imot

Å gi slipp

Ta imot hver nye dag

Takke for det du har

Prøve nye veier

Finne nye svar

 

Se lyset mellom skyene

Når hverdagen er grå

Se fargene på jorden

Når himmelen er blå

 

Å ta imot

Å gi slipp

Livet leves

Her og nå

Du kan selv bestemme

Hvor langt du vil gå

I begynnelsen var drømmen …

Kjersti Reffhaug Eie

Begynnelsen

Jeg ble kjent med drømmen ved mitt første åndedrag

en stemme sa: min drøm ble virkelighet!

Det gikk en stund før jeg forsto

forskjellen på de to

virkelighet og drøm -

den ene hard,

den andre øm.

 

Monsteret tar meg, jeg hylte og gråt,

det har tre hoder og en skummel båt!

Det er bare en drøm, sa mamma ømt.

Jeg vil ikke ha drøm, jeg vil ha virkelighet, sa jeg.

 

Leppene hans møtte mine, jeg skalv

foruten ham er jeg halv …

Våknet … skuffet … bare en drøm … og han som var så øm -

Jeg vil ha drøm, ikke virkelighet, sukket jeg.

 

Jeg drømte om mann og barn og hus

og bil og båt og boller og brus

og ny mann og barn og hus og bil og båt og sus og dus.

Jeg drømte - og fikk – for mye virkelighet …

 

Jeg drømmer tilbake til det som var

mormors kopper og farfars gard.

Jeg ser meg omkring – hvor er alle ting?

Kun i drømmen - virkeligheten er en annen nå.

 

Livet fór forbi med plikt og tilfeldighet!

Jeg valgte ingen drøm - og ingen virkelighet.

Nå har jeg hatt en prøvetid - nå vet jeg hva jeg vil!

Står derfor her og undrer –

kan jeg starte en gang til?

Den skjeive veggen

Magni Kjernli

Den skjeive veggen

står

            og står

                        og står.

 

Ein dag.

Eller ei natt.

 

Landar det

eitt snøfnugg for mye

på den skjeive veggen.

Nåde

Elisabeth Hvaal Moe

Da jeg gikk naken ut i ingenting

strøk en engel vingen sin gjennom hjertet mitt

og tok tak i meg slik at jeg ikke tvilte

den bredde vingene rundt meg

løst nok til ikke å holde meg fanget

fast nok til at jeg følte meg beskyttet

det var som et blaff av nåde kom i min vei

som et sukk av overgivelse i meg

midt inne i det ubevegelige mørket

det var nåde

sterkere enn tyngden av det jeg bar på

det ser jeg nå

den sterkeste kraften

fra den sterkeste kilden

jeg skal ikke skjule det

jeg skal ikke gråte uten trøst

Ungen

Laila Marie Patrong

Ungen min
inni meg 
ut av meg
alle år med hjerter

livet som bomber
deg fra innsiden
skjuler vakkerheten
kapsler håpet
stjeler drømmene
dine

byller sprekker
og lager elver
svarte ord skyter
og treffer lyset
vårt

med grus i magen
leter jeg i vaskepanna
samler håp og glansbildene
våre

ungen min i for store sko
kom
ikke

du er elsket

Sitte ned og se

Gudmund Simonsen

disen danser siste dans

grantoppene

får en himmel

 

elva et stille skille

 

våren er ikke til å tro på i februar

fra grantoppene drypper stillhet

nå og nå

 

øyeblikket blir et annet

tre rådyr står stille, ser på meg

fra bakkekammen

 

jeg er i ei stor favn av trær

et svart speil av ei elv

med utsikt til våren

 

balanserer ei stund i rådyrblikkene

 

slik blir jeg til

for alt som banker på

og krever meg

Siste akt

Svanhild Fosback Larsen

kan du se

lyset flakke

 

gnistene

sprute

duft

av høst

 

kjenne

smaken

av ru hud

 

og

lytte til

pulsens

nettverk

 

høre

hvordan hjertet

spiller

 

sanger

i siste akt

 

se alt

det vakre

 

skjult

under

vissent løv

Bære seg selv

Wenche Sydgård

Hun vil ikke

la seg styre

 

av fortidens skygger

som

legger sin klamme hånd

om henne

 

får henne til å

spenne mage og skuldre

 

holde pusten

på avstand

 

Hun vil

flyte inn i dagen

 

og

forestiller seg 

at hun krabber opp trappa

setter seg på huk i stua

planter hendene i gulvet

 

for å feste seg

til jorda

hun ser seg selv

krumme ryggen

legge all sin tyngde på

de giktiske hendene

 

lette på føttene

og

langsomt løfte dem oppover

 

først med bøyde ben

så gradvis utstrakte

til hun står der

med bena mot taket

 

Hun hever den ene hånden

setter den foran den andre

Slik vandrer hun

omkring i stua

bærende seg selv

på hendene

EVIG

Liz Skardal

Er du i vinden?

I rødstrupas morgensang?

Er det du som danser

på gammelbjørks greiner

og rasler i trøstgrønt løv?

 

Er flaggspetten sjelenes telegrafist?

 

Bringer blomstene budskap

gjennom bedøvende duft?

Er du luft?

Er du duggen

på marikåpa mi?

Jeg er fortsatt et barn

Therese Honningsvåg

Jeg er fortsatt et barn

Selv om skostørrelsen har blitt større

Jeg lager middag til meg selv

Jeg går på butikken

Og passer på at jeg får i meg

nok vitaminer

Jeg er fortsatt et barn

 

Jeg liker løvetann og soft-is

Marihøner, snøkuler

Sirkus og popcorn

Selv om jeg nå kjøper popcornet i størrelse Large

Jeg er fortsatt et barn

 

Selv om jeg ser på nyhetene

at andre barn lider

Selv om jeg har mitt eget busskort

Og stemmer på

hvem som skal styre

landet vårt

Jeg teller fortsatt hvor mange is jeg spiser på 17.mai

Jeg kjenner at det er vanskelig

å sovne dagen før julaften

Jeg blir glad av å sykle

Får lyst på nye joggesko

når våren kommer

Elsker lukten av

årets første grill

Vil gjerne ha vannmelon til dessert

blir litt skuffa hvis ikke

Jeg er fortsatt et barn

 

Selv om favorittkjolen er

for liten

Pynter jeg meg gjerne i en annen kjole

Jeg grer håret, lenge, mens jeg ser meg

i speilet

Og tenker at en dag,

en dag

blir jeg prinsesse

Jeg vil ha ketsjup på makaronien

Synes det er stas med sugerør

Elsker kokosboller

Det betyr at det er fredag

Skolefri. Eller jobbfri.

Men fortsatt fri.

Jeg er jo fortsatt et barn

 

Liker å høre på de voksne prate

Se hvordan de gestikulerer, kverulerer

Sjonglerer mellom orda

Jeg liker det rett frem

Klar. Ferdig. Gå.

Synes det er kjedelig

å stå i kø

I hvert fall når vi skal kjøre loopen

Men loopen liker jeg

Da ler jeg av hele mitt hjerte

Hopper av glede

De små sekundene hvor

jeg tror jeg letter

Jeg kjenner stikket i magen

når jeg knuser et glass

Vil gjerne at noen skal si:

Så pent du har dekket på bordet i dag

Selv om jeg husker

at kniven skal på høyre

og gaffelen på venstre side,

er jeg fortsatt et barn.

 

Jeg setter på plaster når

jeg har vondt på finger’n

Liker fortsatt badeskum

Jubler som barna mine

av såpebobler

Og hubba bubba

med fruktsmak

Jeg kjeder meg når jeg pusser tenner, men tenker fortsatt på Karius & Baktus

hvis jeg ikke pusser lenge nok

Jeg liker fortsatt at noen klapper

meg på kinnet og spør

«hei du, hvordan går det med deg?»

Så kan jeg svare

kort eller langt,

alt ettersom hva jeg vil,

eller hvor jeg er i leken.

Å grille marshmellows er digg

Kjenner det i magen når marshmellowsen tar fyr.

Og så slukkern.

Og jeg ler,

av at jeg kunne kjenne på redsel

bare på grunn av en liten marshmellows.

Jeg griller meg en ny

Har alt glemt hva som skjedde med

den forrige

Jeg er fortsatt et barn

 

Skulle ønske at noen kunne rydde

rommet mitt

Legge frem klærne jeg skulle ha på meg på en stol

Si; i dag skal du bade

For så å shamponere håret mitt

Og skylle ut

med lunkent vann

Jeg hater å få såpe i øynene

Jeg elsker lukten av pannekaker

når min mann steker dem

Men mest av alt liker jeg

den

«pannekake-stemningen»

Jeg er fortsatt et barn

 

Å komme hjem

Legge seg på soffan

Lage seg et ostesmørbrød

uten at noen merker det

Sovne på soffan

Våkne av at noen sier:

nå er det middag

Stekte pølser og poteter

Greit nok. Men sjukt koselig.

Etterpå kan vi spise rips med vaniljesaus

Og jeg kan kjenne lukten av bestefar

og minnes hvor godt han tok vare på

enhver rips

Så kan jeg sitte på do,

lenge

å lese Donald

Uten at noen roper

Jeg liker fortsatt å krype opp

i mammas armkrok

 

Jeg er fortsatt ditt barn.

UNDERVEGS

Vigdis Blindheim

 

«Måtte vi finne lyset vi søker»

kviskra dei flyktande

i nattemørket

ved grensa

 

«Måtte mørket

snart gå i stykker»

mumla ho som venta på

lys å male med

 

«Lyset skygger for mørket»

klaga barnet

som ville sjå

stjernehimmelen

 

«Og det skygger for

sanninga»

sa han som ville skildre

dei som søkte ly

i mørket

 

«For utan å ha sett mørket

veit vi ikkje kva lys er

sukka han som

hadde stira seg

blind

 

Og det blei lys

Her

Eva M Amundsen

 

Jeg samler månedråper

og solens lange strå.

Jeg puster inn en rødlig høst

og vinterens kalde grå.

Farger, dufter, varme bål.

En himmel, ny og blå.

Er det rart jeg er takknemlig

for å leve her og nå?

 

Mamma

Guri Østlyngen

 

Kor 

ho mamma

holdt tak i livet

for å være

sammen med oss

 

Ho

slingra

i den kvite nattkjolen

på bare ben

mellom

kjente vegg og rom

gjennom tre døre

så nær oss

 

helt

til det siste

 

Det va mye

å tåle

før grensen

 

Ho ville ikke

nekta plent

- gjorde ho -

mamma våres

i den kvite

nattkjolen

 

kanskje

va den rosa?

 

Og

som ho

ønska

å få leve

omså

på overtid

 

for å være

sammen med oss

 

En skakende

flagrende

skikkelse-

 mora mi

 

altfor ung

 

flagrende

på ustø ben

gjennom

tre rom

tre døre

i hjemmet sitt

og tilbake

 

Raseriet

mot å dø

viljen

til å

leve

for å være

sammen med oss

 

Det sitt’ i

Det sitt’ i

 

langt inni

margen

 

Kjære mamma

så mye mamma

helt

til det siste

tenkte du

på oss

 

et stykke tid

37 år

uten deg

 

Forunderlig

 

Og likevel

 

er du

her

sammen med oss

 

det vet du vel?

Søndag med dugg

Lisbeth van Bergen

 

Søndager fulle av dugg på kjøkkenvinduene

Lukt av kjøtt og kål over veiene

Der menn hilste med hatt

 

Vinterdager med rosa snøskavler

Kjettinger som slo i asfalten

Spark og kjelker som suste

Gjennom blå vinterkvelder

 

Strikkavotter fulle av snø

Og kalde lepper og kalde fingre

Og snø i magen

Og alle mødre som ropte inn

 

Nå er alle veier tomme

Ingen tar hatten av lengre

Kjettingene har sluttet å slå

Og det er ingen søndagsdugg

På kjøkkenvinduene

På leit

Sissel Tove Litzheim

 

Kor er du

Kor blei du av

Eg har leita og funne

Trudde eg

Leita igjen og funne

Trudde eg

Eg leitar framleis

Etter deg

Mitt mot

Til å våge

Å bryte stengselet i mitt indre

Når det mørkner

Astrid Dyve

 

Når dagen ebber ut

ikke gråt

Når mørket faller på

sett deg tett inntil

 

La meg vugge deg

inn i den endeløse natten

Jeg holder deg fast

så ikke gråt

 

Når dagen ebber ut

ikke gråt

Bak mørket lyser evigheten

 

Vent på meg der

MIN BÅT ER FOR LITEN

Aslaug Tidemann

 

Slipp taket i ripa, bror

jeg er søkklastet

med eget liv

din nød blir loddet

som drar oss under

 

Slipp taket, bror

min båt er for liten

la meg seile min sjø

berge mitt vrakgods

i land på St. Helena

se månen spinne

sølvtråder om din hånd

høre havet skratte

med glupsk kjeft

og svarte tenner

 

Slipp taket, bror

Vil du ha profesjonell tilbakemelding på en smakebit av din personlige tekst, helt gratis? Send den inn ved å trykke på knappen under.
Ja, dette vil jeg ha!