Veien til fiksjonen og forfatterskapet

Indieforfatter Eli Aga er aktuell med en spenningsroman med et historisk bakteppe.

Moskva, august 1991. Sovjetunionen er i ferd med å falle fra hverandre. Mens kuppet mot president Gorbatsjov utspiller seg, må kunstneren Liva risikere livet for å redde familien fra en felle som hun selv har vært med på å legge ut for dem.

Fiksjon med utgangspunkt i egne opplevelser

Kultur, historie og formidling er ikke nytt for Eli Aga, som er utdannet filolog. Det ble likevel egne opplevelser som ble utløsende for skrivingen.

- Jeg bodde tre år i Moskva mellom 1991 og 1994, og to uker etter at vi kom, skjedde kuppet mot Gorbatsjov. Da kjørte vår lille familie inn mot Moskva sentrum sammen med tanksene.

Elis mann jobbet i et oljeselskap, og i det de flyttet til Sovjetunionen, falt den sammen. Det var en urolig tid i Russland, med sterke opplevelser og en aktiv mafiavirksomhet.

- I etterkant følte jeg veldig for å skrive om det, jeg hadde et behov for å formidle det jeg hadde sett og opplevd.

Eli begynte på ‘Det russiske egget’ for 15 år siden. Da hadde den en annen form; en skildring av eget liv og en viktig epoke i historien. Først senere fikk historien en skjønnlitterær drakt:

- En journalist jeg kjenner fortalte meg at det burde bli en spenningsroman isteden, at jeg burde fjerne det som var mitt, og skape fiksjon.

Det historiske måtte likevel få mye plass.

- Alle de historiske detaljene er riktige, det er viktig for meg, jeg jukser ikke med historien.

Utdrag fra boken:

Mannen åpnet lokket til den svarte fløyelsesken. Liva stivnet da hun så gjenstanden som lå på en gulnet, drapert silkeseng. Den skinte av blå emalje, gull, og noe som måtte være edle steiner, og liknet et Fabergé påskeegg.
«Hva vil du ha for det da?», spurte hun, og visste med det samme at hun hadde gjort en tabbe. 

Å lære seg håndverket

Researchprosessen var ikke krevende for Eli, som ved hjelp av studier og årene i Russland, alt hadde materialet klart. Utfordringen ble å finne formen. Forfatterskolen har vært en viktig del av prosessen for Eli.

- Jeg visste ikke hvordan jeg skulle skrive en roman eller en spenningsroman. Jeg begynte med romankurset, jeg måtte lære meg de mest elementære tingene. Og det hadde jeg god nytte av. Uten dere hadde jeg ikke klart det!

Hun kontaktet forlag og fikk gode tilbakemeldinger, men var likevel ikke i mål. Krimkurset ble neste steg på veien.

- Jeg har søkt kunnskap flere steder, men den viktigste har jeg fått hos dere. Akkurat de spesielle tingene som går på å skrive krim og spenning, spenningsoppbygging osv. har vært viktig. I begynnelsen fikk jeg mye tilbakemelding på at ting ikke hang helt sammen, det å få alt fra begynnelse til slutt til å henge sammen i en helhet har vært en utfordring. Det å lære ting som show, don’t tell har også vært viktig. Det tok en stund før jeg knakk den koden.

Viktig med motstand

- Refusjon har gjort teksten bedre hver gang, påpeker Eli.

Før hun gikk på Forfatterskolen fikk hun blank refusjon, som selvsagt kan være demotiverende.

- Man blir lei seg, teksten kommer jo fra deg selv, og du kan føle du blir slaktet som person.

Det siste avslaget fra Cappelen Damm var tungt; - Da hadde jeg jo kommet så langt, og fått gode tilbakemeldinger på alt som burde på plass.

Men Eli har også følt seg heldig i møte med forlag; - Jeg har fått flere konsulentuttalelser, og alle uttalelser, betalt og ikke, har gjort boken mye bedre. Tilbakemelding har fått meg til å tenke i andre baner, og det har gitt ny inspirasjon.

Eli prioriterte skrivingen, og sakte men sikkert nærmet mållinjen seg.

Boken skal ut!

Etter å ha gått og tenkt og søkt tilbakemelding på flere kanter, følte Eli seg klar.

- På et tidspunkt kjente jeg at boken var så bra som jeg kan få den, jeg hadde gjort så mange endringer de siste to årene, og jobbet nærmest fulltid fordi jeg er pensjonist, så jeg følte at nå, nå er den så god den kan bli, jeg vil ikke høre snakk om at den ikke skal ut!

Da skolen tilbød selvpublisering via et samarbeid med Giutbok, åpnet det seg en dør: - Da slo jeg til!

Opplevelsen var god, og som tidligere selvstendig næringsdrivende, hadde Eli det som trengtes til å mestre den nye forfattertilværelsen.

- Jeg drar rundt til bokhandler og biblioteker, og jeg har laget et kurs om russisk historie, sett gjennom billedkunsten; et foredrag jeg holder på biblioteker, og på Norli bokhandel.

Man må være ‘på’, mener Eli. - Også må du ikke være redd for å by på deg selv!

Hun har klare tips til andre som ønsker å gi ut selv: - Man skal ikke hoppe ut i selvutgivelse for tidlig. Det må være veldig godt gjennomarbeidet, ellers kan man angre.

Og det er ikke alltid like lett å vurdere egen tekst.

- Før var jeg sikker på at det var bra, dette kan utgis, tenkte jeg. Men jeg er veldig glad for alle rundene jeg har hatt med tilbakemeldinger, og at jeg har jobbet så nøye med språk og innhold; da kan du med stolthet presentere produktet.

Og det merker man, mener Eli, når boka er gitt ut, og har et eget liv.

- Når jeg kommer til et bibliotek eller en bokhandel og leverer ut leseeksemplar, så har jeg en selvsikkerhet, og det tror jeg de merker.

Det krever mye arbeid å gi ut selv.

 - Men det er kjekt arbeid, påpeker Eli. – Jeg er blitt godt mottatt, jeg hadde ikke forventet at bokhandlene og bibliotekene skulle være så positive til en selvutgitt bok, jeg er forbauset over hvor mye vennlighet og nysgjerrighet jeg har blitt møtt med!

Det er også store variasjoner hos selvpubliseringsleverandører, forteller Eli, og man bør undersøke disse forskjellene.

- Hos Giutbok ble boka registrert i Sentraldistribusjonen. Siden den ligger der, er det mye enklere for bokhandlere å ta inn boka, mange har bestilt den når jeg har besøkt dem. En stor fordel!

Kun starten

En styrke ved selvpublisering er at man kommer tett på leserne sine.

– Flere av dem skriver til meg, forteller Eli. - Ord som ‘velskrevet’, ‘lettlest’ og ‘spennende’ går igjen, og leserne er både voksne og unge.

Nå er karrieren er i gang, og neste bok er allerede påbegynt: - Jeg har en idé til en ny historisk spenningsroman, den skal foregå i Norge på 1870-tallet. Et mord skjedde rundt denne tiden, og det mordet skal jeg spinne videre på. At dødsfallet var et mord, ble klart først nylig.

‘Det russiske egget’ finner du i flere fysiske bokhandlere, og på alle nettbokhandlere.

Forfatterskolen gratulerer Eli med utgivelsen – og vi gleder oss allerede til neste bok!