«Jeg måtte bli ordentlig voksen før jeg turte å tro at jeg kunne gi ut en bok»
«Jeg måtte bli ordentlig voksen før jeg turte å tro at jeg kunne gi ut en bok» — Forfatterskolens blogg
Møt Elisabeth Tømmeraas Ermesjø – psykologspesialisten som brukte 6,5 år på debutromanen, og som nå endelig kan holde «Familiestøy» i hendene. Vi er utrolig stolte av å ha fått følge henne hele veien, fra spennende idé til ferdig bok.
Fortell litt om deg selv, Elisabeth!
Jeg er gift, har tre voksne barn og en storpuddel som heter Saga. Til daglig jobber jeg som privatpraktiserende psykologspesialist. Jeg har bodd i Ski siden 1995, og nylig flyttet vi inn i en ny leilighet med en fantastisk takterrasse – der skal det bli fint å både lese og skrive. 2026 blir litt av et år for meg: Jeg gir ut bok, fyller 60, og vi hadde 30 års bryllupsdag i juni.
Er du en ivrig leser?
Veldig! Hvert år har jeg et hårete mål om å lese 100 bøker, men ender stort sett på 50. Når jeg blir pensjonist, har jeg tenkt å studere litteraturvitenskap. Jeg er glad i forfattere som kommer helt på innsiden av karakterene – Knausgård, Ferrante, Strout, Vigdis Hjorth. De første voksenbøkene jeg leste som ung, var av John Irving. Jeg elsket «Garps bok» og «Hotell New Hampshire».
«Familiestøy» tok deg 6,5 år å skrive. Hvordan startet det?
Det begynte med et skrivekurs på Folkeuniversitetet, høsten 2019. Planen var å skrive en fagbok om spiseforstyrrelser, men jeg fikk mer lyst til å skrive skjønnlitterært – jeg kjente at jeg hadde en roman inni meg. Siden har jeg gått på ti skrivekurs til sammen, blant annet hos Forfatterskolen, og hatt mange dyktige konsulenter og testlesere. Det oppleves nesten som om jeg har tatt en ny utdanning.
Hva slags bok er Familiestøy?
Det er en skjønnlitterær roman, men jeg fletter inn mye psykologi. Blant annet følger leseren en terapiprosess som en flue på veggen. På et skrivekurs med Jan Kjærstad ble jeg utfordret til å vise hvordan et angstanfall oppleves på innsiden – det har jeg forsøkt å få til i romanen. Mitt mål er å berøre og jeg håper boken kan gjøre en forskjell i noen menneskers liv.
Veien til utgivelse var ikke "rett frem"?
Nei. Jeg fikk en konsulentuttalelse fra Cappelen Damm, men kom ikke gjennom nåløyet. Det er en sårbar prosess å gi ut en bok, og den indre kritikeren – redselen for at den ikke skulle bli tatt godt imot – har vært mye til stede.
Hvorfor valgte du Indiemoon?
Da jeg innså at jeg ikke kom inn på et ordinært forlag, var det naturlig å velge Indiemoon, fordi jeg kjente godt til Forfatterskolen og Kristine. Det kjentes tryggere enn å stå alene med eget forlag. Den siste prosessen fram mot mål er spesielt sårbar, og det har vært så positivt å kunne sparre med noen hos Indiemoon hele veien. Å gi ut bok kan sammenlignes med å løpe maraton – periodevis er håpet på topp, og så daler det, og jeg har hatt lyst til å kaste manuset og gi opp. Da betyr det alt å ikke stå alene.
Hvordan var det å pakke ut den trykkede boken?
En helt ubeskrivelig opplevelse! Kanskje har det ennå ikke gått helt opp for meg at jeg virkelig har gitt ut en bok?
Hvordan har romanen blitt mottatt?
Jeg hadde lave forventninger, men et håp om at noen ville like den. Nå har jeg fått mange sterke tilbakemeldinger. Leserne sier at den er lettlest og engasjerende, at språket flyter, at det er en pageturner som er vanskelig å legge fra seg. Noen sier den er en sterk historie med troverdige karakterer, og at den også gir håp. Flere mannlige lesere har også likt den, og det har gjort meg spesielt glad, for jeg lurte på om den kom til å bli mest en «kvinnebok».
Du har tanker om at gode bøker forsvinner under radaren?
Ja. Mange av dem som har gitt tilbakemeldinger, ønsker ikke å bli sitert i sosiale medier, og det har jeg stor forståelse for – jeg er selv ganske introvert og ikke så glad i eksponering. Det har fått meg til å innse at mange gode bøker kanskje går under radaren fordi de ikke blir markedsført godt nok. Forfattere er ofte innadvendte mennesker, og mange av dem blir heller ikke fanget opp av forlagene.
Har du et råd til andre som drømmer om å gi ut bok?
Ikke gi opp. Det kommer tunge dager. Da er det lurt å ta en pause, gjøre noe annet, og så sette seg ned foran tastaturet igjen. Noen ganger er det klokt å la en tekst ligge og heller jobbe med en annen del av manuset. Jeg anbefaler også å prioritere penger på konsulentuttalelser. Og ikke minst: Ru må tåle avvisning og tvil, for det kommer det mye av. På mitt aller første skrivekurs ble jeg totalt slaktet, og jeg gikk ut i lunsjpausen og gråt. Det tok en måned før jeg klarte å se på tilbakemeldingene – men da tok jeg dem til meg, og jeg lærte utrolig mye.
Og nå?
Jeg har planer om å skrive en bok til, og har allerede mange ideer. Det er fortsatt skjønnlitteratur jeg vil skrive, med psykologien flettet inn, og gjort tilgjengelig for alle. Det jeg trenger mest er tid – det jeg kaller langsom tid, der ingenting haster. Da kan jeg skrive hvor som helst; på toget, på flyet, på en travel kafé med høy musikk, på hytta ved Myllavannet, på Nasjonalbiblioteket eller Deichman i Bjørvika. Det har faktisk vært en liten sorg å ikke lenger være inne i selve skriveprosessen.
Vi hos Forfatterskolen og Indiemoon gratulerer Elisabeth så mye med utgivelsen! Familiestøy finner du blant annet her:
Familiestøy av Elisabeth Tømmeraas Ermesjø
PS! Drømmer du om å gi ut din egen bok? Vi hos indiemoon hjelper deg så gjerne! Les mer om oss her:
Indiemoon – din vei til egen bok
