Beretning om en varslet drukning

Av: Kristin Hauge, tidligere elev hos Forfatterskolen og debutant med novellesamlingen «Tiggerne».

Jeg debuterte for få uker siden, men boken min lider allerede av åndenød, er i ferd med å drukne i en flodbølge av utgivelser, i ferd med å bli skyllet inn i de innerste avkroker i kjedebutikkene og forvist til et usynlig liv i den digitale himmel.

En tilreisende venninne, bosatt i utlandet, gikk nylig innom en rekke bokhandlere i Oslo sentrum og på Oslo Lufthavn før hun fikk tak debutbok en min, Tiggerne (Vigmostad og Bjørke). Den ble omsider hentet frem fra butikkens lager og overrakt henne med en gul lapp påklistret; Til vurdering. 

Bør ta tak
Butikkene får gjerne tilsendt et leseeksemplar, som ikke alltid når butikkens salgshyller, og hvis den gjør det; ikke blir erstattet hvis den blir solgt.

Gro Jørstad Nilsen sier i et innlegg i Bergens Tidende nylig at forlagene bør finne frem til måter å sikre at debutanter og nye stemmer kan få lov å skinne en liten stund. Hun hevdet at forlagene pøser ut flere bøker enn de vet vil selge, fordi innkjøpsordningen for skjønnlitteratur minimerer risikoen. 

Jeg er selvsagt glad for å ha kommet gjennom nåløyet i et etablert forlag, og blitt antatt og utgitt, men det hjelper lite med fine ordninger som innkjøpsordningen, hvis ukjente debutanter i realiteten drukner i andre utgivelser og forvises til usynlighet etter kort tid. 
Hva som er årsakene til dette kan være flere. Jeg drister meg til å komme med noen refleksjoner.

Forfatter Tove Nilsen uttalte før forrige års debutanttreff, i en artikkel i Dagsavisen i desember ifjor, at det tidligere var mye mer oppmerksomhet om debutanter. – Om det ikke blir en merkbar mottakelse av første bok, blir det vanskelig å gå videre. Man blir hengende i et ingenmannsland, sa hun. 

Også fjorårets debutant Zeshan Shakar uttalte i samme artikkel at det er bedre å få en negativ omtale, enn ingen; - Det er jo synlighet det handler om, og det er et paradoks at ikke debutanter får mer plass og oppmerksomhet, sa han.

Innføre debutanthylle?
Siden boken min ble lansert 20. august, har jeg av nysgjerrighet fulgt med en rekke av landets kjedebokhandlere på Instagram. Det har vært en foruroligende øvelse, de samme bøkene «bokfjeses» på likt– omtrent med de samme formuleringene hentet fra forlagsmaterialet - over det ganske land. Og det er stort sett et fravær av debutanter.

Alle butikker burde klare å ha i hvert fall ett eksemplar til salgs hele tiden av alle debutanter. Og gjerne også øvrige forfattere selvfølgelig, men mitt hovedanliggende her er å rette fokus mot de ukjente debutantene. 

Hva med en egen debutanthylle med bøker for salg, slik at debutanter får større synlighet? 

Selvfølgelig finnes bøkene i nettbokhandlene og det er bra. Men bøkene må likevel anmeldes og markedsføres, før noen kjøper dem. Bokshoppere er som andre shoppere, vi liker ofte å se noe nytt i butikk, før vi kjøper på nett. I dag fylles i stedet bokhandlene opp med veldig mye annet enn bøker.

Mye blir overlatt til ulike bloggere, og det er bra at det er mange stemmer som forsøker å fange opp og spre kjennskap til skjønnlitteraturen. Men jeg savner mer systematisk presentasjon og kritikk av de ukjente debutantene.

En del nettsteder har vokst frem, som Bok365.no og Bokmerker.org, og jeg er selv blitt anmeldt der. (Kristin Hauge skriver oppslukende om mennesker som venter). Bok365.no har allerede laget en oversikt over årets debutanter. 

Belønne synliggjøring
Bred og god litteraturkritikk er viktig, både for de skrivende og de lesende. Samtidig vet vi at bransjen preges av svært endrede betingelser og utfordringer i mange ledd.

Hva med en pris for den beste skjønnlitterære debutantanmeldelsen finansiert av bransjen (Bokhandlerforeningen og forlagene) i fellesskap? Formål; å synliggjøre god kritikervirksomhet og belønne de mediene/kritikerne som faktisk tar seg tid til å presentere nye stemmer.

Det fines heller ingen debutantpris for skjønnlitterære forfattere. Vesaas-prisen kommer med en aldersgrense, og er kun for debutanter under 35 år. Det er også debutantpriser begrenset til forfattere på ulike forlag. 
Norsk litteratur trenger et mangfold, kanskje også i alder på debutanter.

Hva med en generell pris for skjønnlitterære debutanter, som er åpen for alle aldre? Formål; å synliggjøre ukjente debutanter og få mer blest i en tidlig og viktig periode av et forfatterskap

Forfatter Oluf Lagerkrantz skriver så vakkert i boken «Om kunsten å lese og skrive»; 

«Alle bøker er barn som foreldrene har sendt ut til verden, og disse barna er som dem, av kjøtt og blod, dømt til å dø og glemmes. I den store bokgraven er det stille og ingen leser lenger de ordene som en gang ble sammenstillet med slit og strev.»

Og noen bøker blir borte før du har fått anledning til å oppdage dem.

Men kjære leser, kan du gjøre meg en tjeneste? Gå innom en bokhandel og spør etter boken min. Og hvis de ikke har den, spør gjerne etter en annen ukjent debutant du er nysgjerrig på og. Du trenger ikke kjøpe bøkene, men butikkene skal bestille det kundene ber om, men da gjør du bøkene fysisk tilgjengelig for andre.
 
Og send meg en melding på Facebook eller Instagram, så skal jeg invitere til heidundrende gravøl, når jeg får restopplaget av mine usolgte bøker i retur. Jeg lover.

Dette blogginnlegget ble først trykket som en kronikk i Bergens Tidende 23. september.

Her finner du Kristins bok.