Ta skrivingen på alvor!

06.02.2015

«Hei, jeg heter Gunn Marit. Jeg er forfatter.
Så rare de ordene føles på tunga.»

Tekst: Gunn Marit Nisja, gjesteblogger og forfatter

Hele livet har jeg vært en slik person som har ventet lenge med det meste. Var tjue før jeg fikk meg ordentlig kjæreste, tjuefem før jeg tok lappen, og tredve før jeg turte å satse på ønsket om å bli forfatter. For tiden arbeider jeg på min fjerde roman. Likevel får jeg denne følelsen da jeg får forespørselen fra Forfatterskolen om å gjesteblogge: Men hva har vel jeg å komme med, hva har vel jeg å fortelle, hvilke råd kan jeg gi? 

I løpet av de siste årene har jeg blitt kjent med mange forfattere. Raskt oppdaget jeg at på de fleste spørsmålene, som: «Planlegger du mye før du begynner», «Hender det at karakterene dine tar styring over historien», eller «hvor får du ideene dine fra», finnes det like mange ulike svar som det finnes forfattere.

Har du begynt å skrive? I så fall kan du gratulere deg selv. I tiden da jeg satt og skrev mitt første manus (forresten med penn, i spiralblokk) søkte jeg mye omkring på nettet etter tips og erfaringer. På en amerikansk forfatterblogg leste jeg at «av alle mennesker som går omkring og drømmer om å skrive bok, har en forfatter i magen som det sies, er det bare én prosent som faktisk begynner å skrive. Altså er du allerede nå en del av en nokså eksklusiv klubb.

Videre sto det at av de som begynner å skrive, er det igjen bare én av hundre som fullfører manuset. Visst er jeg dårlig i matte, men det skulle da bli én av tusen av de som opprinnelig gikk omkring der og drømte. Blir du den ene som fullfører? Det er det bare du som kan bestemme. Trikset er å ikke slutte å skrive.

Dersom du skriver historien ferdig, er det jo oppløftende å tenke på at mindre enn fem prosent av manusene kommer gjennom nøkkelhullet hos forlaget. I tillegg mener mange at det kommer ut alt for mange bøker som det er. Men la ikke det stoppe deg. Disse folkene har jo ikke sett din bok ennå, og skriver du den ikke ferdig vil du aldri finne ut om du kanskje er debutanten som blir antatt på første forsøk, eller om det er nettopp din stemme og hva du bruker den til, som behøves i bokhandlene, i bibliotekene og på lesernes nattbord.

Noen forfattere planlegger boken sin ned til minste detalj før de setter i gang. Andre begynner med en mann, en kaffekopp og ei katte og aner ikke selv hvor historien går videre. Jeg gjør en mellomting. Temaet er der, starten, slutten og høydepunktene. Slik vet jeg at jeg ikke kommer til å rote meg helt bort, men samtidig beholder jeg mye frihet og kreativitet. Jeg må være åpen for nye innspill, både fra meg selv, og fra karakterene mine. Slik virker det i alle fall av og til.

De siste månedene har jeg fått en helt ny skrivehverdag. I flere år nå har jeg forsøkt å overbevise meg selv om at det er like greit å skrive hjemme. Da har jeg fylt alle de ledige øyeblikkene innimellom; tidlig om morgenen, sent om kvelden, mens jeg spiste lunsj, eller mens jeg satt på buss eller tog. All tid jeg hadde utenom den ene jobben, måtte brukes på den andre. Jo da, det ble bøker av det også.

Men nå, etter at jeg skaffet meg skrivestue og har laget meg ordentlige, strukturerte arbeidsdager på et sted hvor jeg ikke blir forstyrret, er det blitt en helt annen dans, og det har vært fint å oppdage. Jeg får gjort tre ganger mer på en dag på skrivestua, enn på en dag med «hjemmekontor», hvor man hele tiden føler på alt det andre som burde vært gjort, som støvsuging, stryking og så videre. Endelig tar jeg skrivingen min på alvor. Det anbefales.

Likevel er skrivingen med meg på andre måter, døgnet rundt. Hele tiden ser jeg små situasjoner omkring meg, i hverdagen, i en film, eller på nyhetene, og ikke minst i det jeg leser. Detaljer som farger og beriker romanen jeg holder på med.

Det gjør så godt å få jobbe mer sammenhengende og grundig med tekst. Det er tross alt det aller beste jeg har i livet mitt. I lengden er det nok nettopp det som avgjør: Ikke ønsker om gode salgstall og anmeldelser, men kjærligheten til teksten og ønsket om å tilbringe tid med den. Dessuten, som den spanske forfatteren Javier Marias sier: Man får anledning til å bruke mye av sin tid i en oppdiktet verden, den eneste tilværelsen som er mulig å holde ut.

God skriving!

Ps. Vil du blir bedre kjent med Gunn Marit og hennes bøker? Ta en titt på bloggen hennes

9 Responses to “Ta skrivingen på alvor!”

  1. Pål Hartvig Forbergskog 13.02.2015 at 11:58 Permalink

    Takk for fint innspill til inspirasjon, til mitt eget engasjement. Jeg har skrevet en del inn i mellom alt annet. Jeg liker å skrive men har ikke fått noen struktur på skrivingen ennå, men jeg har en plan.

  2. ole 14.02.2015 at 10:50 Permalink

    Hei, Gunn Marit

    Hyggelig at du spanderer dine tanker på oss andre skrivelystne. Alltid interessant. Men kanskje bør du forsøke å styre forfatterskapet ditt mest mulig bort fra matematikkens verden. En hundredel ganger en hundredel er en titusendel, ikke en tusendel. Altså vil undertegnede være en av ti tusen som fullfører… eh… kanskje!

    Mvh. Ole :-)

    • Gunn Marit Nisja 16.02.2015 at 18:13 Permalink

      Det har du nok rett i, Ole, jeg har dyskalkuli, og er elendig med tall! 😀
      Poenget forblir det samme, mange er de som starter på vegen, få er de som kommer til målstreken 😉

  3. eva 17.02.2015 at 08:04 Permalink

    Hei
    Så bra at du deler med oss.

    • Gunn Marit Nisja 17.02.2015 at 18:23 Permalink

      Bare hyggelig!

  4. Bjørg Marit 17.02.2015 at 09:15 Permalink

    Så kjekt å lese om deg. Kjente meg igjen i det meste. Veldig godt å kjenne at jeg ikke er alene. Dette gav meg nytt mot

    • Gunn Marit Nisja 17.02.2015 at 18:25 Permalink

      For en fantastisk kommentar, Bjørg Marit. Kjenner at jeg blir ydmyk og glad over å få være med på dette – å gi deg nytt mot!

  5. Kari Brandal Backe 02.03.2015 at 20:40 Permalink

    Det er et spennende «møte» å komme i kontakt med dette positive foretak som dere har satt i gang. Og selv med den meget realistiske statistikk som dere viser til, er det faktisk en mulighet til å komme litt nærmere drømmen om å rasle med pennen.

    • Forfatterskolen 02.03.2015 at 23:15 Permalink

      Så hyggelig å høre! Vi blir veldig glade for å inspirere deg til pennerasling 😉 Sånt kan det bli mange gode manus ut av.

Legg igjen en kommentar